Markandeya-Purana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Markandeya-Purana (sanskrit मार्कण्‍डेय पुराण) er en hellig tekst innen hinduismen, og er en av de atten Mahapuranaene. Teksten er utformet som en dialog mellom vismannen Markandeya og Jaimini, som er en av Vyasas disipler.

Teksten er vanligvis datert til ca år 600, men består som de fleste puranaene av tekst som er utformet gjennom lang tid. Verket omfatter i sin helhet ca 9 000 vers, fordelt på 137 kapitler.[1]

Puranaen har tre hoveddeler. I kapitlene 4-44 blir Jaimini undervist av «de fire kloke fuglene» fra Vindhyafjellene. Kapitlene 53-100 omhandler Manus fjorten tidsaldre. Et selvstendig element i denne delen av teksten er de tretten kapitlene 81-93, som utgjør Devimahatmya, «Hyllesten til Gudinnen», en tekst som ofte gjengis frittstående. Kapitlene 111-137 er slektstavler.[1]

Et lite utdrag fra Devimahatmya er oversatt og publisert på norsk i Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Knut A. Jacobsen i innledningen til Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter
  2. ^ Bhagavadgita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut A. Jacobsen; oversatt av Jens Braarvig mfl. (Verdens Hellige Skrifter; 3). Bokklubben, 2001. ISBN 82-525-4101-1.