Marius Hægstad

Marius Hægstad
Født	15. juli 1850; Ålesund
Død	21. nov. 1927 (77 år)
Beskjeftigelse	Politiker, lingvist, filolog
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1892–1894, Nordre Trondhjems amt, 1892–1894); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1883–1885, Nordre Trondhjems amt, 1883–1885); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1886–1888, Nordre Trondhjems amt, 1886–1888); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1889–1891, Nordre Trondhjems amt, 1889–1891); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1895–1897, Nordre Trondhjems amt, 1895–1897); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1898–1900, Nordre Trondhjems amt, 1898–1900) ;
Barn	Leiv Heggstad; Olav Heggstad; Sigvat Heggstad
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Utmerkelser	Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1914)
	Marius Hægstad på Commons

Kristofer Marius Hægstad (født 15. juli 1850 i Ålesund, død 21. november 1927) var en norsk lingvist, skolebestyrer og politiker (V). Han var professor i norsk språk fra 1899, da han ble utnevnt til den første professor i landsmål.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av juristen Ole Hægstad og Charlotte Abigael Rønneberg, datter av en kjøpmann på Larsnes. Selv var han far til filologen Leiv Heggstad og professor Olav Heggstad.

Liv[rediger | rediger kilde]

Faren kom fra gården Hegstad ved Fiskumvannet i Øvre Eiker. Han hadde et godt hode og fikk derfor utdannelse ved middelskolen på Kongsberg, hvor Maurits Hansen ledet undervisningen. Senere tok han juridisk embetseksamen og ble sakfører i Ålesund. Her ble sønnene Marius og Johan Gabriel født.

I 1854 kjøpte faren gården Frimannslund i Davik i Nordfjord, som Claus Frimann hadde eid på begynnelsen av 1800-tallet. Her levde familien som «kondisjonerte» blant bøndene, men den første undervisningen fikk Marius Hægstad ved bygdeskolen. Senere hadde brødrene egen huslærer, og i 1861 flyttet familien til Bergen for at de skulle komme på en byskole. Etter noen år på Frimanns skole og Tanks skole kom Marius Hægstad i 1865 inn på Bergen katedralskole, hvor han ble kjent med den senere filologen Alf Torp. Det var i Bergen han ble oppmerksom på landsmålet og begynte å regne seg som målmann. Det siste året før examen artium ble han tatt ut av skolen og leste privat med sin far, trolig av økonomiske grunner.

Som student i Christiania sluttet Hægstad seg til kretsen omkring Olaus Fjørtoft, som delte hans interesse for målsaken. Han lot seg også påvirke av Christopher Bruun, som i 1870 holdt foredrag om folkehøyskoletanken. Sommeren 1871 tok han anneneksamen med de sjeldne fagene gotisk og angelsaksisk.

Deretter måtte han på grunn av familiens økonomiske forhold fortsette studiene hjemme i Bergen. Men i 1872 arvet han penger etter en onkel, som gjorde ham i stand til å ta et kort studieopphold ved Universitetet i Oxford. Her lærte han fonetikk hos den kjente professoren Henry Sweet. Tilbake i Bergen ble familien rammet av at moren døde høsten 1872, og broren et halvt år etterpå. Faren kunne ikke lenger støtte ham, så han måtte avbryte studiene og skaffe seg egen inntekt. Høsten 1873 ble han huslærer i Eidsvåg utenfor Bergen, og året etter fikk han en lærerstilling ved borgerskolen i Namsos.

Hægstad ble ved denne skolen i ti år. I 1884 stiftet han Namdals folkehøgskole på gården Hylla i Namsos, og drev den til 1892. Deretter ble han rektor ved middelskolen i Steinkjer. I 1899 ble han utnevnt til den første professoren i norsk folkemål (landsmål og dialekter) ved universitetet i Kristiania.

Hægstad-normalen[rediger | rediger kilde]

I 1898 ble Marius Hægstad formann for en nemnd som skulle finne frem til en offisiell rettskrivning for landsmål (nynorsk). De andre medlemmene i nemnda var Arne Garborg og Rasmus Flo. Flertallet i nemnda ville gjennomføre en radikal nyskapning, men Hægstad gikk inn for en moderat endring av Ivar Aasens norm. Departementet delte Hægstads syn, og Hægstad-normalen ble den 6. februar 1901 dermed vedtatt som den første offisielle rettskrivningen for landsmål.

Marius Hægstad satt også på Stortinget for Venstre i Nordre Trondhjems amt 1892–1894 og 1898–1900, og var vararepresentant 1889–1891 og 1895–1897.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 421^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Kristoffer Marius Hægstad, Norsk biografisk leksikon ID Marius_Hægstad, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 27^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Heggstad, Sigvat (1943). Or soga um Marius Hægstad.
Venås, Kjell (1992). Aasens fotefar. Oslo: Novus. ISBN 8270991937.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Marius Hægstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Då nynorsken kom til universitetet – eit hundreårsminne av Kjell Venås
Marius Hægstad: Norsk maallæra, 1905 www.nb.no
Digitaliserte bøker av Hægstad hos Nasjonalbiblioteket.

[hash-8d47d8d4034436ae81f2caebd77acc190091896e-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 421^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-63c654c77bb349fcc0ace7d997ea2e2b4e8c2223-2] Norsk biografisk leksikon, oppført som Kristoffer Marius Hægstad, Norsk biografisk leksikon ID Marius_Hægstad, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dc48f15bc21085ef25a2a0974ab67d3c9e15e45d-3] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 27^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]