Utlendingsdirektoratet
| Utlendingsdirektoratet | |||
|---|---|---|---|
| UDI | |||
 | |||
 | |||
| Type | Norsk direktorat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1988 | ||
| Org.nummer | 974760746 | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Underlagt | Justis- og beredskapsdepartementet | ||
| Ansatte | 862 årsverk (2020)[1] | ||
| Nettsted | udi.no | ||
Utlendingsdirektoratet (UDI) er et norsk statlig direktorat opprettet i 1988 og underlagt Justis- og beredskapsdepartementet da Statens utlendingskontor og Statens flyktningssekretariat ble slått sammen.[2]
Direktør er Frode Forfang. Direktoratet har ansvar for behandling av søknader om visum, oppholdstillatelse, statsborgerskap, reisedokumenter for utlendinger og beskyttelse (asyl) og for driften av asylmottak. UDI behandler også søknader om såkalt assistert retur,[3] en ordning som gir økonomisk støtte til asylsøkere med avslag på søknaden sin som må returnere til hjemlandet og tilbakevending, en ordning som gir økonomisk støtte til flyktninger som ønsker å returnere til hjemlandet sitt. Direktoratet fatter dessuten også vedtak om utvisning.[4]
Fram til 1. januar 2006 hadde UDI også ansvar for integrering av flyktninger i norske kommuner, men denne delen av virksomheten ble skilt ut som et nytt direktorat, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Organisasjonen[rediger | rediger kilde]
UDI er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har ansvaret for flyktning- og innvandringspolitikken. Ansvaret for integrering, statsborgerloven og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ligger hos Kunnskapsdepartementet. Departementene har mulighet til å bestemme hvordan UDI skal tolke regelverket. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for arbeidsinnvandring. Utlendingsloven, som de fleste av UDIs vedtak fattes etter, er vedtatt av Stortinget.
Søkere som får avslag hos UDI, kan påklage saken sin til Utlendingsnemnda (UNE) som er et frittstående, domstollignende forvaltningsorgan.
UDI har ikke egne kontorer som tar imot søknader i Norge eller i utlandet. Politidistriktene tar imot og forbereder søknader om oppholdstillatelse, reisedokumenter, permanent opphold og statsborgerskap. I Oslo, Kirkenes, Stavanger, Bergen og Trondheim er det egne servicesentre for utenlandske arbeidstakere som tar imot søknader. I enkelte sakstyper kan politidistriktene også innvilge tillatelser når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. De har også ansvaret for registreringsordningen for EØS-borgere.
Utenriksstasjonene (ambassader og konsulater) tar imot flere typer søknader og behandler de aller fleste søknadene om besøksvisum (maksimum 90 dager). Utenriksstasjonene hjelper også UDI med å hente inn og kontrollere opplysninger og dokumenter i oppholds- og asylsaker. Utenriksstasjonene ligger under Utenriksdepartementet.
I saksbehandlingen benytter UDI blant annet landinformasjon fra Landinfo, som publiserer rapporter og temanotater om en rekke land.
UDI er organisert i tre fagavdelinger, to støtteavdelinger samt HR-enheten, Administrative fellestjenester, Kommunikasjonstaben, Internrevisjonen og Direktørens stab. De tre fagavdelingene er Asylavdelingen (ASA), Oppholdsavdelingen (OPA) og Region- og mottaksavdelingen (RMA). De to støtteavdelingene er Analyse- og utviklingsavdelingen (AUA) og Avdeling for elektronisk forvaltning (AEF). Under RMA ligger direktoratets fem regionkontorer, som er lagt til Narvik, Trondheim, Gjøvik, Bergen og Kristiansand. Direktoratet har 1 037 ansatte (2013) og hovedkontor på Helsfyr.
Historie[rediger | rediger kilde]
Fra 1917 til 1987 var det kjent som Sentralpasskontoret og Statens utlendingskontor.
Før 1980 kom det bare 50 flyktninger til Norge i året. 1983 økte antallet til 150. Året etter kom det 300, deretter økte det til 900 i 1985, 2000 i 1986 og 8700 i 1987. Derfor ble UDI ble opprettet 2. januar 1988 under det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet for å ta hånd om innvandrings-, integrerings- og flyktningarbeid. Direktoratet fikk overført oppgavene til Statens utlendingskontor og Statens flyktningsekretariat samt en del av oppgavene fra innvandringsseksjonen i departementet.
1. juli 2000 overtok direktoratet oppgaven med å intervjue asylsøkere, en oppgave som tidligere var tillagt politiet. I januar 2006 ble direktoratets integreringsarbeid overført til et eget direktorat, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
UDIs første direktør var Arild Kjerschow, som satt i stillingen fra 1987 til 1996. Da overtok Petter J. Drefvelin. Direktoratet ble fra høsten 2001 og frem til årsskiftet 2006-2007 ledet av Trygve G. Nordby. Manuela Ramin-Osmundsen, assisterende direktør fra 2002, ble tilsatt som direktør i mars 2006. Hun ledet direktoratet frem til 22. mai 2006, da Ida Børresen overtok som fungerende direktør. Børresen ble formelt tilsatt 10. november 2006. Børresen avgikk som direktør 30. mars 2012. Assisterende direktør Frode Forfang ble 22. juni 2012 utnevnt som direktør i UDI[5] og fikk nytt seksårsåremål i 2018.
Direktører[rediger | rediger kilde]
- Arild Kjerschow 1987–1996
- Petter J. Drefvelin 1996–2001
- Trygve G. Nordby 2001–2006
- Manuela Ramin-Osmundsen 2006
- Ida Børresen 2006–2012
- Frode Forfang 2012–
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.udi.no/globalassets/global/aarsrapporter_i/arsrapport-2020.pdf#page6.
- ^ http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/9806 Arkivert 12. august 2017 hos Wayback Machine. Forvaltningsdatabasen
- ^ udi.no assistert retur
- ^ UDIs årsrapport2011
- ^ Ny direktør i Utlendingsdirektoratet Arkivert 27. juni 2012 hos Wayback Machine.