Manfred av Sicilia
| Manfred av Sicilia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1232 Venosa | ||
| Død | 26. feb. 1266[1][2][3] Battle of Benevento | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna |
||
| Ektefelle | Helena Angelina Doukaina, Beatrice of Savoy, Marchioness of Saluzzo (1247–)[4][5] |
||
| Far | Fredrik II av Det tysk-romerske rike |
||
| Mor | Bianca Lancia |
||
| Søsken | 7 oppføringer
Anna of Hohenstaufen, Margaret of Sicily, Konrad IV av Tyskland, Henry (VII) of Germany, Frederick av Antioch, Enzio av Sardinien, Frederick of Pettorano
|
||
| Barn | Konstanse av Sicilia, Beatrix of Sicily |
||
| Nasjonalitet | ukjent |
||
| Gravlagt | Benevento |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Manfred (født 1232 i Venosa, død 26. februar 1266 i Benevento) var konge av Napoli og Sicilia.
Han var kjent for sin fysiske skjønnhet og sitt intellekt.[6] I Den guddommelige komedia møter Dante Manfred utenfor skjærsildens porter, der ånden forklarer at selv om at han har angret for sine synder i articulo mortis, må han sone for sin brøde ved å vente i 30 år for hvert av de år han levde som ekskommunisert, innen han kunne slippe inn i skjærsilden.[trenger referanse]
Manfred inspirerte dramaer av E.B.S. Raupach, O. Marbach og F.W. Roggee. Tre brev skrevet av Manfred ble publisert av J. B. Carusius i Bibliotheca historica regni Siciliae (Palermo, 1732).[6]
Manfreds navn ble lånt av den britiske forfatteren Horace Walpole om hovedskikkelsen i novellen The Castle of Otranto (1764). Montague Summers lot inspirere av Manfred av Sicilias historie (1924). Også Lord Byron benyttet navnet i diktet Manfred (1817).[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ AlKindi, oppført som Manfredus, Rex Siciliae, General Diamond Catalogue ID 94401[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Manfred I de Sicília, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0039740[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id manfred-30[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11335.htm#i113343, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Chisolm 1911, s. 568
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Manfred i Nordisk familjebok (2. utgave, 1912)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Karl-Heinz Rueß (utg.): Manfred – König von Sizilien (1258–1266) (= Schriften zur staufischen Geschichte und Kunst. Bd. 34). Gesellschaft für Staufische Geschichte, Göppingen 2015, ISBN 978-3-929776-26-3.
- (de) Herbert Zielinski: «Manfred.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 24–26 (digitalisering).
- Markus Brantl: Studien zum Urkunden- und Kanzleiwesen König Manfreds von Sizilien (1250) 1258-1266. (Dissertation LMU München 1994)
- Odilo Engels: Die Staufer. 9. ergänzte Auflage, Kohlhammer, Stuttgart 2010, ISBN 978-3-17-021363-0.
- Steven Runciman: Die sizilianische Vesper. Eine Geschichte der Mittelmeerwelt im Ausgang des 13. Jahrhunderts. München 1959 (engl. 1958, mehrere Nachdrucke).