Kongedømmet Sicilia

Kongedømmet Sicilia
Regnum Siciliae; Regno di Sicilia
	Tidligere land/nasjon;
Flagg	Riksvåpen
Grunnlagt	1130 (Julian)
Opphørt	1816
Hovedstad	Palermo
Styreform	Monarki
Statskirke	Den katolske kirke
Eksisterte	1130 - 1861
Valuta	Siciliansk piastra
	Kongedømmet Sicilia på Commons

Kongedømmet Sicilia italiensk: Regno di Sicilia, ofte forkortet til bare Regno, latin: Regnum Siciliae eller Sicilie, aragonesisk: Reino de Sezilia, var en stat som eksisterte i det sørlige Italia fra den ble etablert av Roger II i 1130 og helt fram til Italias samling i 1861. Kongedømmet ble etablert på grunnlag av grevskapet Roger IIs far, Roger I av Sicilia etablerte på Sicilia under den normanniske Huset Hautevilles erobring av det sørlige Italia under ledelse av Roger Is bror Robert Guiscard i 1071 fra de muslimske sarasenere.

Kongedømmet bestod opprinnelig ikke bare av øya Sicilia, men i tillegg også av dagens regioner Campania, Calabria, Puglia, Abruzzo, Molise og Basilicata.

Fram til 1282 ble kongedømmet også omtalt som regnum Apuliae et Siciliae, da det var et opprør, kjent som Den sicilianske vesper mot det angevinske styret, og dette opprøret fjernet Karl av Anjous styre på øya Sicilia. På fastlandet klarte imidlertid angevinene å holde kontrollen, og dette ble etter hvert til Kongedømmet Napoli, etter hovedstaden. Øya ble da et eget kongedømme, under aragonesisk styre.

Etter 1302 ble dette øy-kongedømmet også kalt Kongedømmet Trinacria («trinacria» er «triangel» på norsk).^[1] Ofte lå kongedømmet underlagt en annen monark, som kongen over Aragon, den spanske kongen eller den tysk-romerske keiseren. I 1816 ble kongedømmet slått sammen med kongedømmet Napoli igjen, under det nye navnet De to sicilier som henspilte på den felles bakgrunnen. I 1861 ble dette en del av det nye kongedømmet Italia.^[2]

Liste over monarker[rediger | rediger kilde]

Denne listen inneholder herskerne over Sicilia fra øya ble erobret av normannerne og fram til Italias samling innen Kongedømmet Italia. Fra 1415 ble det daglige styret ivaretatt av en visekonge, men disse er ikke inkludert i denne listen, da dette var en form for stattholderskap.

Det normanniske-hohenstaufiske Sicilia[rediger | rediger kilde]

	Navn	Regjeringstid	Slektskap	Kommentarer
Huset Hauteville
	Roger I	1071–1101	Sønn av Tancred av Hauteville	Erobret Sicilia sammen med broren Robert Guiscard
	Simon	1101–1105	Sønn av forgjengeren	Under formynderskap av moren Adelaide del Vasto.
	Roger II	1105–1154	Bror av forgjengeren	Fram til 1112/13 styrte han under formynderskap av moren Adelaide del Vasto. Roger II forente de normanniske besittelsene i Sør-Italia med Sicilia og ble i 1130 utnevnt til konge, først av motpaven Anacletus II, dernest ble dette bekreftet av pave Innocent II i 1139.
	Vilhelm I	1154–1166	Sønn av forgjengeren
	Vilhelm II	1166–1189	Sønn av forgjengeren
	Tancred I av Sicilia	1189–1194	Barnebarn av Roger II, uekte sønn av Roger II av Puglia
	Roger III	1193–1194	Sønn av Tancred	Regjerte sammen med faren
	Vilhelm III	1194	Sønn av Tancred	Ble avsatt av Henrik VI av Det tysk-romerske rike til fordel for hans kone Constance, som var arveberettiget til tronen
	Constance	1194–1198	Datter av Roger II	Ektefelle til keiser Henrik VI
Huset Hohenstaufen
	Henrik I	1194–1197	Constances ektemann	Tysk-romersk keiser. La grunnen for den hohenstaufiske herredømmet på Sicilia
	Fredrik	1198–1250	Sønn av forgjengeren	Tysk-romersk keiser. Etter at han ble valgt til romersk konge, benyttet han tittelen rex Sicilie sammen med navnet Fredericus secundus
	Henrik II	1212–1217	Fredriks sønn	Kongge sammen med faren. Fra 1222 romersk konge
	Konrad	1250–1254	Fredriks sønn	Valgt til romersk konge,konge av Jerusalem og Sicilia
	Konradin	1254–1258	Sønn av forgjengeren
	Manfred	1258–1266	Sønn av Fredrik	Regjerte ført på vegne av den unge nevøen Konradin, men tok kronen i 1258. Drept av Karl av Anjou i slaget ved Benevento
Huset Anjou
	Karl I av Anjou	1266–1282		Avsluttet med pavelig støtte Hohenstaufernes styre

Det aragonske Sicilia[rediger | rediger kilde]

	Navn	Regjeringstid	Slektskap	Kommentarer
Huset Barcelona
	Peter I	1282–1285	Manfreds svigersønn	Konge av Aragón. Erobret øya etter De sicilianske vesper i 1282 og kronet seg selv som konge
	Jakob I	1285–1295	Sønn av forgjengeren	König von Aragón
	Fredrik II	1295–1337	Sønn av forgjengeren	Kalte seg Fredrik III
	Peter II	1337–1342	Sønn av forgjengeren
	Ludvig	1342–1355	Sønn av forgjengeren
	Fredrik den enfoldige	1355–1377	Bror av forgjengeren
	Maria	1377–1401	Datter av forgjengeren
	Martin I	1392–1409	Marias ektemann	Under både Marias og Martins styre, var Martins far, Martin I av Aragón formynder

Det spanske Sicilia[rediger | rediger kilde]

Da dronning Maria og kong Martin I døde barnløse, overtok Martins far Martin I av Aragón, herredømmet over Sicilia, men kongenavnet Martin II, og den sicilianske kronen kom i personalunion med den aragónesiske kronen. Kongen ble etter dette representert på Sicilia gjennom en visekonge.

	Navn	Regjeringstid	Slektskap	Kommentarer
Huset Barcelona
	Martin den menneskelige	1409–1410	Faren til Martin I.	Konge over Aragón.
Huset Trastámara
	Ferdinand I den rettferdige	1412–1416		Ble valgt til ny konge av Aragón og Sicilia ved Kompromisset i Caspe etter at det toårige interregnum etter Martins død
	Alfons I	1416–1458	Sønn av forgjengeren	Konge av Aragón. Alfons var fra 1442 også konge over Napoli. Dette felles styre opphørte etter Alfons' død
	Johan	1458–1479	Sønn av forgjengeren	Konge av Aragón
	Ferdinand den katolske	1479–1516	Sønn av forgjengeren	Konge av Aragón. Besatte i 1504 Kongedømmet Napoli og utnevnte seg selv til konge også her. La med dette grunnlaget for de to sicilier.
	Johanna den vanvittige	1516–1555	Datter av forgjengeren	Dronning av Napoli Dronning av Castilla og Aragón
Huset Habsburg
	Karl II	1516–1554	Johannas sønn	Konge av Napoli Konge av Spania Tysk-romersk keiser
	Filip I	1554–1598	Sønn av forgjengeren	Konge av Napoli Konge av Spania
	Filip II	1598–1621	Sønn av forgjengeren	Konge av Napoli Konge av Spania
	Filip III	1621–1665	Sønn av forgjengeren	Konge av Napoli Konge av Spania
	Karl III	1665–1700	Sønn av forgjengeren	Konge av Napoli Konge av Spania
Huset Bourbon
	Filip IV	1700–1713		Konge av Napoli Konge av Spania

Savoia, Habsburg og Bourbon[rediger | rediger kilde]

Ved freden i Utrecht i 1713 etter den spanske arvefølgekrigen, ble det bestemt at den spanske tronen skulle miste kongedømmer Sicilia til Savoia og kongedømmet Napoli til Habsburg. Dette avsluttet personalunionen De to sicilier.

	Navn	Regjeringstid	Slektskap	Kommentarer
Huset Savoia
	Viktor Amadeus	1713–1720

Under kvadrupelalliansekrigen ble Sicilia erobret av Spania. Ved freden i Haag i 1720 ble området overdratt tio Habsburgerne. Da denne keiseren også var konge av Napoli, ble personalunionen De to sicilier gjenopprettet. Viktor Amadeus fikk i stedet Kongedømmet Sardinia.

	Navn	Regjeringstid	Slektskap	Kommentarer
Huset Habsburg
	Karl IV	1720–1735		KOnge av Napoli Tysk-romersk keiser

Under Den polske tronfølgekrig ble Sicilia atter erobret av Spania. Ved fredsslutningen i Wien i 1738 måtte Habsburg igjen avstå både Sicilia og Napoli til det spanske kongehuset, og personalunionen De to sicilier ble opprettholdt.

	Navn	Regjeringstid	Slektskap	Kommentarer
Huset Bourbon
	Karl V	1735–1759	Sønn av kong Filip IV	Konge av Napoli. Karl ble i 1759 konge av Spania. Kongedømmene Napoli og Sicilia overlot han da til den unge sønnen
	Ferdinand III	1759–1816	Sønn av forgjengeren	Konge av Napoli. Under Napoleonskrigene ble Napoli okkupert i perioden 1806 til 1815 av franske styrker

Kongedømmet De to Sicilier[rediger | rediger kilde]

Etter et dekret fra kong Ferdinand i 1816 ble personalunionen mellom Sicilia og Napoli (Regno di Sicilia ulteriore) et felles kongedømme i en realunion. Den nye statsdannelsen fikk navnet De to Sicilier, med Ferdinand som statsoverhode.

	Navn	Regjeringstid	Slektskap
Huset Bourbon
	Ferdinand I av De to Sicilier	1816–1825
	Frans I av De to Sicilier	1825–1830	Sønn av forgjengeren
	Ferdinand II av De to Sicilier	1830–1859	Sønn av forgjengeren
	Frans II av De to Sicilier	1859–1860	Sønn av forgjengeren

Diktator over Sicilia[rediger | rediger kilde]

	Navn	Regjeringstid	Slektskap	Kommentarer
	Giuseppe Garibaldi	1860–1861		I løpet av Risorgimento erobret Giuseppe Garibaldi i 1860 Sicilia og marsjerte deretter uten å møte motstand inn i Napoli. Den siste Bourbonkongen flyktet i eksil, og deretter styrte Garibaldi øya som en eneveldig hersker fram til året etter da landet ble innlemmet i Kongedømmet Italia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Zeldes, N. (2003): The former Jews of this kingdom: Sicilian converts after the Expulsion, 1492–1516. BRILL. ISBN 90-04-12898-0. s. 5, 69, 296–297
^ Danforth Prince (2007): Frommer's Sicily. Frommer's. ISBN 0-470-10056-7. s. 314

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Abulafia, David (1977): The Two Italies: Economic Relations between the Kingdom of Sicily and the Northern Communes, Cambridge University Press.
Abulafia, David (1997): The Western Mediterranean Kingdoms 1200–1500: The Struggle for Dominion, Longman.
Johns, Jeremy (2002): Arabic administration in Norman Sicily : the royal dīwān, Cambridge University Press.
Mendola, Louis; Alio, Jacqueline (2013): The Peoples of Sicily: A Multicultural Legacy, Trinacria Editions, New York.

[jws-1] Zeldes, N. (2003): The former Jews of this kingdom: Sicilian converts after the Expulsion, 1492–1516. BRILL. ISBN 90-04-12898-0. s. 5, 69, 296–297

[2] Danforth Prince (2007): Frommer's Sicily. Frommer's. ISBN 0-470-10056-7. s. 314

[1]

[2]