Dharmakīrti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dharmakīrti (tibetansk: Chos-kyi grags-pa, 6. eller 7. århundre) var en innflytelsesrik indisk buddhistisk filosof som arbeidet ved universitetet i Nālandā.[1] Han var en nøkkelperson innen epistemologi (pramana) i buddhistisk filosofi og er assosiert med retningene Yogācāra[2] og Sautrāntika. Han var også en av de primære teoretikere innenfor buddhistisk atomisme.[3] Hans arbeider påvirket skolene Mīmāṃsā, Nyaya og Shaivisme innenfor hinduistisk filosofi så vel som filosofer innenfor Jainismen.[4]

Dharmakīrti's Pramāṇavārttika, hans største og viktigste verk, var svært innflytelsesrikt i India og Tibet som en sentral tekst om pramana ('gyldige kunnskapsinstrumenter') og ble vidt kommentert av ulike indiske og tibetanske lærde. Hans tekster er del av studiene i klostrene innenfor tibetansk buddhisme.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tom Tillemans (2011), Dharmakirti, Stanford Encyclopedia of Philosophy
  2. ^ Donald S. Lopez Jr. (2009). Buddhism and Science: A Guide for the Perplexed. University of Chicago Press. s. 133. ISBN 978-0-226-49324-4. 
  3. ^ Hajime Nakamura (1980). Indian Buddhism: A Survey with Bibliographical Notes. Motilal Banarsidass. s. 301 with footnotes. ISBN 978-81-208-0272-8. 
  4. ^ Eltschinger 2010
  5. ^ Kenneth Liberman (2007). Dialectical Practice in Tibetan Philosophical Culture: An Ethnomethodological Inquiry into Formal Reasoning. Rowman & Littlefield Publishers. s. 52. ISBN 978-0-7425-7686-5. 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)