Kulelyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kulelyn er et uvanlig, elektrisk værfenomen som naturvitenskapen ikke kan forklare. Det opptrer i forbindelse med tordenvær og har form som en svevende lyskule. Tegningen fra 1901 viser hvordan et kulelyn overraskende kommer gjennom vinduet og driver inn i rommet som en ildkule (globe de feu) i lufta.

Et kulelyn er et sjeldent, elektrisk fenomen i atmosfæren som opptrer i forbindelse med tordenvær. Vitner beskriver kulelyn som svevende og sfæriske (runde eller ovale) kuler som lyser omtrent som et lysrør. De kan vare fra sekunder til minutter, altså lenger enn vanlige, gnistrende lyn. De fleste kulelynene skal være på størrelse med en fotball, men de minste kan være som en ert, de største ha en diameter på flere meter. Kulelyn er varme og kan ha ulike farger. De oppstår lydløst og beveger seg ofte i en slags bane, ute i terrenget eller innendørs. Kulelyn slukner sakte eller forsvinner brått i et smell, og etterlater gjerne en skarp lukt.

Kulelyn har ingen sikker vitenskapelig forklaring, og man har ikke greid å gjenskape det optiske værfenomenet eksperimentelt.[1][2] «Kulelyn» kan også være en samlebetegnelse på ulike fenomener som likner på hverandre.

Forklaringer og forekomst[rediger | rediger kilde]

Det finnes hittil ingen allment godtatt forklaring på kulelyn. Én av flere teorier er at kulelyn består av glødende plasma holdt sammen av et magnetfelt som dannes i den ladede luften i lynkanalen fra et vanlig lyn.[2]

En annen teori går ut på at det skyldes «brennende jord», bittesmå silisiumpartikler fra jorden som kastes opp i luften ved lynnedslag og danner forbindelser med oksygen og karbon.[1] Denne blandingen vil så danne trådballer som kan brenne og sende ut lys. Den stikkende lukten etter kulelyn tyder på ionisering.

Selv om kulelyn skal ha blitt omtalt i alle tider, var eksistensen av fenomenet omstridt helt fram til 1960-tallet. Kulelyn forekommer meget sjelden og spredt, og mange har derfor trodd at observasjonene er oppdiktet eller innbilt. Fotografier av kulelyn har også vært forfalsket. Hadde vitneobservasjonene bare vært oppspinn, ville imidlertid hyppigheten av rapporter blitt påvirket av om kulelyn er «på moten» eller ikke. Dette ser ikke ut til å være tilfelle. Delvis motstridende beskrivelser kan dessuten skyldes at ulike elektriske fenomener feilaktig tolkes som ett og samme naturfenomen.

I Norge observeres kulelyn hyppigst på kysten av Sørlandet.[trenger referanse] I juni 1897 ble fem personer i Ørsdalen i Bjerkreim kommune drept av et kulelyn som kom rullende ned åssiden og ut på veien.[3]

Flere har påpekt at observasjoner av UFO-er kan skyldes kulelyn.[trenger referanse] Noen mente at det uforklarlige lysfenomenet som kan sees i Hessdalen, også var et kulelyn, helt til det ble motbevist.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]