Skypumpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skypumpe nær Florida.
Et par skypumper utenfor Bahamas.

En skypumpe er en kraftig roterende luftsøyle som oppstår over hav og innsjøer. Den ligner en tornado, men de oppstår gjerne i mildere vær og er ofte betydelig svakere enn tornadoer. Skypumper oppstår i forbindelse med cumilformede skyer, og vanligvis ikke i forbindelse med superceller slik tornadoer gjør.

Forskjellige typer[rediger | rediger kilde]

Skypumper som blir dannet utenom superceller kalles «ikke-tornadiske skypumper», mens de som oppstår i forbindelse med mesosykloner i superceller kalles «tornadiske skypumper». De tornadiske skypumpene er generelt kraftigere enn de ikke-tornadiske, og er i praksis bare tornadoer over vann. Tornadiske skypumper oppstår på samme måte som vanlige tornadoer.

De ikke-tornadiske skypumpene oppstår vanligvis i kystområder i forbindelse med konvektive skyer i utvikling. De er vanligvis av F0 styrke på Fujitaskalaen med vindhastighet mindre enn 30 m/s og kan ofte sammenlignes med tromber på land. Skypumper oppstår oftest i områder med tropisk klima, men kan også oppstå i mer tempererte områder. I Norge er de å se hver sommer langs kysten.

For å danne ikke-tornadiske skypumper trengs ustabile atmosfæreforhold som skaper stigende luftbevegelser. I tillegg må det være forskjellig vindretning i to forskjellige luftlag, slik at luften får en rotasjon. Skypumper kan oppstå langt inne i fjorder, sannsynligvis på grunn av at vinden blir tvunget inn eller ut fjorden nær overflaten, mens det i høyden over fjorden og fjellene er en annen vindretning. I Hardangerfjorden oppstår det årlig skypumper i august-september, og da kan det gjerne stå flere på rekke og rad.

Mange tror at skypumper trekker vann opp fra sjøen og inn i skyen, men i virkeligheten er det lite vann i trakten. Ofte kan det derimot virvles opp vann i de nederste delene av skypumpen. Den synlige delen av skypumpen består derimot av vanndamp som kondenserer til små skydråper på grunn av svært lavt trykk i skypumpen.

Når en skypumpe er i ferd med å oppstå, er ofte det første tegnet en skygge i form av krusninger på vannoverflaten. Når en skypumpe er fullt utviklet, flytter den seg som regel sakte i en krum bane, og varer sjelden mer enn et kvarter før kjøligere luft blir pumpet opp i virvelen og den løser seg opp.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Frank W. Lane, The Elements Rage, Vol. 2: Fire and Water, (London: Sphere Books Ltd., 1968) pp. 17–24.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]