Andrea Leadsom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrea Leadsom
FødtAndrea Jacqueline Salmon
13. mai 1963[1][2][3]Rediger på Wikidata (60 år)
Aylesbury
BeskjeftigelsePolitiker, bankier, statsviter Rediger på Wikidata
Embete
  • Economic Secretary to the Treasury (2014–2015)
  • Minister of State for Energy (2015–2016)
  • Secretary of State for Environment, Food and Rural Affairs (2016–2017)
  • Medlem av Storbritannias 57. parlament (Storbritannias 57. parlament, South Northamptonshire, 2017–2019)
  • Medlem av Storbritannias 56. parlament (Storbritannias 56. parlament, South Northamptonshire, 2015–2017)
  • Medlem av Storbritannias 55. parlament (2010–2015) (Storbritannias 55. parlament, South Northamptonshire, 2010–2015)
  • leder av Underhuset (2017–2019)
  • Medlem av Storbritannias 58. parlament (Storbritannias 58. parlament, South Northamptonshire, 2019–)
  • Secretary of State for Business, Energy and Industrial Strategy (2019–2020)
  • Parliamentary Under-Secretary of State for Primary Care and Public Health (2023–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Warwick (studieretning: statsvitenskap)[2]
Tonbridge Grammar School[2]
EktefelleBen Leadsom (1993–)
PartiDet konservative parti[4][2]
NasjonalitetStorbritannia

Andrea Jacqueline Leadsom (født Salmon; født 13. mai 1963 i Aylesbury i Buckinghamshire i England) er en britisk konservativ politiker som er næringsminister i Boris Johnsons regjering.

Leadsom var miljø-, mat- og landsbygdminister i Theresa Mays regjering fra 2016 til 2017. Hun hadde tidligere innehatt flere verv i David Camerons regjering. I 2016 stilte hun som kandidat til vervet som leder for det britiske konservative partiet. I 2017 ble hun utnevnt til leder av Underhuset, men trakk seg senere i protest mot Theresa Mays Brexit-strategi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Angela Leadsom vokste opp i Tonbridge i Kent. Hun studerte ved University of Warwick der hun avsluttet med en grad i politologi. Deretter arbeidet hun i bankvesenet og finansvesenet.

Medlem av Underhuset[rediger | rediger kilde]

Andrea Leadsom har siden 2010 vært medlem av Underhuset for valgkretsen South Northamptonshire i East Midlands i England. Leadsom ble valgt til majoritetsleder i parlamentet i 2017, men trakk seg fra posten, siden hun mente Theresa Mays betingelser for å melde Storbritannia ut av EU var for Europa-vennlige. I særdeleshet motsatte hun seg forslaget om å holde en ny folkeavstemning om Brexit.[5]

Ministerposter[rediger | rediger kilde]

Andrea Leadsom har vært viseminister of energi og klimaendringer siden 11. mai 2015. Hun var økonomiminister (Economic Secretary to the Treasury) i Finansministeriet fra 9. april 2014 til 11. mai 2015.

Valg av David Camerons etterfølger[rediger | rediger kilde]

Vervet som Det konservative partis leder ble ledig da David Cameron den 24. juni 2016 kunngjorde at han ville gå av som partileder og statsminister senere på året. Fristen for å melde seg som kandidat ble fastsatt til 30. juni. Ved fristens utløp var det stilt fem kandidater: Stephen Crabb, Liam Fox, Michael Gove, Andrea Leadsom og Theresa May. Etter de første avstemningsrunder i juli gjenstod det bare to kandidater, Andrea Leadsom og Theresa May.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Leadsom ble i 2021 utnevnt til kommandørdame (DBE) av Order of the British Empire.[6] Hun ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031795, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d BBC News Online, «Tory contender: Andrea Leadsom», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk britisk-engelsk, utgitt 11. juli 2016, besøkt 11. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ UK Parliament ID V37kYFxZ[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ UK Parliament Website, «Andrea Leadsom MP», verkets språk britisk-engelsk, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 11. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Heather Stewart og Peter Walker (22. mai 2019). «Andrea Leadsom quits over Theresa May's Brexit bill» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 22. mai 2019. Besøkt 23. mai 2019. 
  6. ^ The London Gazette, supplement 63377, 12. juni 2021, s. B8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]