Liste over Seattle Seahawks-sesonger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seattle Seahawks har spilte hjemmekamper i Lumen Field i Seattle siden stadionet åpnet i 2002

Seattle Seahawks er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Seattle i Washington som spillet i National Football League (NFL). Laget ble med i ligaen i 1976 som et ekspansjonslag som da spilte hjemmekamper i Kingdome frem til 2000.[1] Lagets nye stadion, Lumen Field, ble i 2002 åpnet på samme sted og har en kapasitet på 68 740 for amerikansk fotball; [2][3] stadionet er kjent blant annet for å ha satt rekorder for tilskuernes støynivå.[4][5] Seahawks spilte originalt i National Football Conference (NFC) i lagets første sesong, men ble flyttet til American Football Conference (AFC) året derpå og spilte i AFC West i 25 sesonger hvor de vant to titler.[6][7] Laget returnerte til NFC i 2002 i NFC West og har siden hatt større suksess enn divisjonsrivalene med ni divisjonstitler og flere turer til sluttspillet.[6] Seahawks vant tre NFC Championships mellom 2005 og 2015 og lagets første Super Bowl i 2013.[8][9] De er det eneste laget som har spilt i både AFC Championship Game og NFC Championship Game.[10] Lagets eiergruppe var ledet av Nordstrom-familien fra 1976 til 1988 da det ble solgt til eiendomsmogulen Ken Behring. Hans forsøk på å flytte Seahawks til Los Angeles i 1996 var mislykket, samt tidlige forsøk på å bygge et nytt stadion.[11] I 1997 solgte Behring laget til Paul Allen, en av grunnleggerne av Microsoft, som forble eier frem til han døde i 2018;[12] Paul G. Allen Trust, styrt av Jody Allen, har siden vært lagets offisielle eier.[13]

Seattle og det andre ekspansjonslaget fra 1976 Tampa Bay Buccaneers spilte en uvanlig terminliste som ignorerte divisjoner og inkluderte bytting av conference i lagenes to første sesonger. I de første syv årene under hovedtrener Jack Patera hadde Seahawks to positive sesonger uten å nå sluttspillet, inkludert i 1978-sesongen da Patera ble utnevnt NFL Coach of the Year.[6][14] Patera fikk sparken i 1982-sesongen og Mike McCormacktok over i sesongens syv gjenværende kamper.[14][15] Seahawks nådde sluttspillet for første gang i 1982 som et wildcardlag da trener Chuck Knox ledet Seahawks til et sesongresultat på 9–7; laget overrasket med en borteseier over Miami Dolphins på vei til AFC Championship Game, hvor de tapte mot divisjonsrivalene Los Angeles Raiders.[6][16] Knox ledet laget gjennom en storhetstid i AFC West hvor de nådde sluttspillet som wildcards i 1984 og 1987 og som divisjonsmestere i 1988.[16][17] Han sa opp i 1991 etter tre år på rad uten å kvalifisere til sluttspillet og ble erstattet av lagets president og general manager Tom Flores, som forble hovedtrener fra 1992 til 1994.[18] Flores ledet laget til et sesongresultat på 2–14 i 1992-sesongen—lagets dårligste sesongresultat—i en sesong hvor angrepet scoret kun 140 poeng, en NFL-rekord for færrest poeng over 16 kamper.[19] Dennis Erickson tok over i fire sesonger, men klarte aldri å sikre en positiv sesong og fikk sparken etter 1998-sesongen.[20][21]

Allen ansatte tidligere trener for Green Bay Packers Mike Holmgren før 1999-sesongen, som Seahawks endte med divisjonstittelen i AFC West og endte den lengste aktive sluttspilltørken i ligaen.[22] Laget tapte mot Miami Dolphins i wildcardrunden, som ble Seattles siste sluttspillkamp i AFC da de ikke ville nå sluttspillet igjen før de ble flyttet til NFC.[23] Seahawks nådde sluttspillet for første gang i NFC i 2003 som et wildcardlag;[16] de fulgte det opp med fire divisjonstitler på rad i NFC West.[6] De nådde også lagets første Super Bowl i perioden, Super Bowl XL i 2005, hvor de tapte mot Pittsburgh Steelers; det var også det første året Seattle hadde vunnet en sluttspillkamp siden 1984.[23][24] Running back Shaun Alexander ble også den første spilleren for Seahawks til å bli utnevnt NFL Most Valuable Player.[25] Holmgren forlot laget etter hans 10-årige kontrakt utløp da Seahawks ikke klarte å nå sluttspillet etter 2008-sesongen og ble erstattet av Jim L. Mora, som fikk sparken etter én sesong som endte 5–11.[23][26] Pete Carroll ble ansatt i januar 2010 og begynte sin tid med Seahawks med en divisjonstittel i NFC West til tross for et sesongresultat på 7–9, den første gangen et lag hadde vunnet en divisjonstittel med et negativt sesongresultat i NFL, og har nådd Super Bowl to år på rad:[27] en seier over Denver Broncos i Super Bowl XLVIII i 2013 og et tap mot New England Patriots i Super Bowl XLIX i 2014.[23][28] Seahawks vant fem divisjonstitler og nådde sluttspillet 14 ganger under Carroll mellom 2010 og 2023.[29][8][30]

Per slutten av 2023-sesongen har Seahawks 392 seiere, 366 tap og 1 uavgjort i seriespill, med 17 seiere og 19 tap i sluttspillet.[2][8] Laget har hatt 27 vinnende sesonger, 18 tapende sesonger og åtte sesonger som endte 8–8.[8] Etter flere tiår med tapende sesonger nådde Seahawks et sammenlagtresultat på .500 sent i 2015 ved å vinne lagets 625. seriekamp.[31][32] Seahawks er ett av tre moderne lag i de store ligaene i Nord-Amerika i Seattle-området som har et positivt sammenlagtresultat, sammen med Seattle SuperSonics (som flyttet til Oklahoma Cityi 2008)[33] og Seattle Sounders FC, som begynte å spille i Major League Soccer i 2009.[34] Den 23. oktober 2016 spilte Seahawks mot Arizona Cardinals i University of Phoenix Stadium i en kamp som endte 6–6, den første gangen laget spilte uavgjort.[35]

Sesonger[rediger | rediger kilde]

Nøkkel for farger
double-dagger Super Bowl-vinnere
dagger Conferencemestere
Δ Divisjonsmestere
§ Wildcard

Nøkkel til utmerkelser

Seattle Seahawks’ sesongresultater
Sesong Lag Liga Conference Divisjon Resultat seriespill[8] Resultat sluttspill[9] Utmerkelser Hovedtrener[8]
Plass S T U Pst
1976 1976 NFL NFC West 5. 2 12 0 .143 Patera, JackJack Patera
1977 1977 NFL AFC West 4. 5 9 0 .357
1978[a] 1978 NFL AFC West 3. 9 7 0 .563 Patera, JackJack Patera (COY)[37]
1979 1979 NFL AFC West 3. 9 7 0 .563
1980 1980 NFL AFC West 5. 4 12 0 .250
1981 1981 NFL AFC West 5. 6 10 0 .375
1982 1982 NFL AFC Ingen[b] 10.[c] 4 5 0 .444 Patera, JackJack Patera (0–2)
McCormack, MikeMike McCormack (4–3)
1983 1983 NFL AFC West 2.§[d] 9 7 0 .563 Vant i wildcardrunden (Broncos) 31–7
Vant i divisjonsrunden (at Dolphins) 27–20
Tapte i AFC Championship (at Raiders) 14–30 		Knox, ChuckChuck Knox
1984 1984 NFL AFC West 2.§ 12 4 0 .750 Vant i wildcardrunden (Raiders) 13–7
Tapte i divisjonsrunden (at Dolphins) 10–31 		Knox, ChuckChuck Knox (COY)[43]
Easley, KennyKenny Easley (DPOY)[43]
1985 1985 NFL AFC West 3. 8 8 0 .500
1986 1986 NFL AFC West 3.[e] 10 6 0 .625
1987[f] 1987 NFL AFC West 2.§ 9 6 0 .600 Tapte i wildcardrunden (at Oilers) 20–23 (OT)
1988 1988 NFL AFC WestΔ 1.Δ 9 7 0 .563 Tapte i divisjonsrunden (at Bengals) 13–21 Largent, SteveSteve Largent (WP MOY)[47]
1989 1989 NFL AFC West 4. 7 9 0 .438
1990 1990 NFL AFC West 3.[g] 9 7 0 .563
1991 1991 NFL AFC West 4. 7 9 0 .438
1992 1992 NFL AFC West 5. 2 14 0 .125 Kennedy, CortezCortez Kennedy (DPOY)[49] Flores, TomTom Flores
1993 1993 NFL AFC West 5. 6 10 0 .375
1994 1994 NFL AFC West 5. 6 10 0 .375
1995 1995 NFL AFC West 3. 8 8 0 .500 Erickson, DennisDennis Erickson
1996 1996 NFL AFC West 5. 7 9 0 .438
1997 1997 NFL AFC West 3. 8 8 0 .500
1998 1998 NFL AFC West 3. 8 8 0 .500
1999 1999 NFL AFC WestΔ 1.Δ[h] 9 7 0 .563 Tapte i wildcardrunden (Dolphins) 17–20 Holmgren, MikeMike Holmgren
2000 2000 NFL AFC West 4. 6 10 0 .375
2001 2001 NFL AFC West 2. 9 7 0 .563
2002 2002 NFL NFC West 3. 7 9 0 .438
2003 2003 NFL NFC West 2.§ 10 6 0 .625 Tapte i wildcardrunden (at Packers) 27–33 (OT)
2004 2004 NFL NFC WestΔ 1.Δ 9 7 0 .563 Tapte i wildcardrunden (Rams) 20–27
2005 2005 NFL NFCdagger WestΔ 1.Δ 13 3 0 .813 Vant i divisjonsrunden (Redskins) 20–10
Vant i NFC Championship (Panthers) 34–14
Tapte Super Bowl XL (mot Steelers) 10–21 		Alexander, ShaunShaun Alexander (MVP, OPOY)[51]
2006 2006 NFL NFC WestΔ 1.Δ 9 7 0 .563 Vant i wildcardrunden (Cowboys) 21–20
Tapte i divisjonsrunden (at Bears) 24–27 (OT)
2007 2007 NFL NFC WestΔ 1.Δ 10 6 0 .625 Vant i wildcardrunden (Redskins) 35–14
Tapte i divisjonsrunden (at Packers) 20–42
2008 2008 NFL NFC West 3. 4 12 0 .250
2009 2009 NFL NFC West 3. 5 11 0 .313 Mora, Jim L.Jim L. Mora
2010 2010 NFL NFC WestΔ 1.Δ 7 9 0 .438 Vant i wildcardrunden (Saints) 41–36
Tapte i divisjonsrunden (at Bears) 24–35 		Carroll, PetePete Carroll
2011 2011 NFL NFC West 3. 7 9 0 .438
2012 2012 NFL NFC West 2.§ 11 5 0 .688 Vant i wildcardrunden (at Redskins) 24–14
Tapte i divisjonsrunden (at Falcons) 28–30
2013 2013 NFLdouble-dagger NFCdagger WestΔ 1.Δ 13 3 0 .813 Vant i divisjonsrunden (Saints) 23–15
Vant i NFC Championship (49ers) 23–17
Vant Super Bowl XLVIII (1) (mot Broncos) 43–8 		Smith, MalcolmMalcolm Smith (SB MVP)[52]
2014 2014 NFL NFCdagger WestΔ 1.Δ 12 4 0 .750 Vant i divisjonsrunden (Panthers) 31–17
Vant i NFC Championship (Packers) 28–22 (OT)
Tapte Super Bowl XLIX (mot Patriots) 24–28
2015 2015 NFL NFC West 2.§ 10 6 0 .625 Vant i wildcardrunden (at Vikings) 10–9
Tapte i divisjonsrunden (at Panthers) 24–31
2016 2016 NFL NFC WestΔ 1.Δ 10 5 1 .656 Vant i wildcardrunden (Lions) 26–6
Tapte i divisjonsrunden (at Falcons) 20–36
2017 2017 NFL NFC West 2. 9 7 0 .563
2018 2018 NFL NFC West 2.§ 10 6 0 .625 Tapte i wildcardrunden (at Cowboys) 22–24
2019 2019 NFL NFC West 2.§ 11 5 0 .688 Vant i wildcardrunden (at Eagles) 17–9
Tapte i divisjonsrunden (at Packers) 23–28
2020 2020 NFL NFC WestΔ 1.Δ 12 4 0 .750 Tapte i wildcardrunden (Rams) 20–30 Wilson, RussellRussell Wilson (WP MOY)[47]
2021[a] 2021 NFL NFC West 4. 7 10 0 .412
2022 2022 NFL NFC West 2.§ 9 8 0 .529 Tapte i Wildcardrunden (at 49ers) 23–41 Smith, GenoGeno Smith (CPOY)[53]
2023 2023 NFL NFC West 3.[i] 9 8 0 .529
Total[2] 392 366 1 .517 Seriespill (1976–2023)
17 19 — .472 Sluttspill (1976–2023)
409 385 1 .515 Serie- og sluttspill (1976–2023)
1 Super Bowl, 3 conferencetitler, 11 divisjonstitler

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ a b NFL utvidet seriespillet fra 14 til 16 kamper fra 1978 av. Det ble lagt til enda en seriekamp i 2021, for en total på 17.[36]
  2. ^ 1982-sesongen ble forkortet til ni kamper på grunn av en spillerstreik. De åtte beste lagene i hver conference gikk videre til sluttspillet.[38]
  3. ^ Seattle Seahawks, Cleveland Browns og Buffalo Bills avsluttet sesongen 4–5. Clevelands bedre resultat i conferencekamper (4–3 mot Buffalos 3–3 og Seattles 3–5) gjorde at Browns gikk videre til sluttspillet. Bills og Seahawks klarte ikke kvalifisere seg.[39][40]
  4. ^ Seattle Seahawks, Cleveland Browns og Denver Broncos avsluttet sesongen 9–7. Seattles og Denvers bedre resultater i head-to-head (2–1 mot Clevelands 0–2) gjorde at Browns ikke kunne nå sluttspillet. Seattles bedre resultat i conferencekamper (5–3 mot 3–5) gav Seahawks den første wildcardplassen og Denver den andre.[41][42]
  5. ^ Seattle Seahawks, New York Jets, Kansas City Chiefs og Cincinnati Bengals avsluttet sesongen 10–6. New York og Kansas City gikk videre til sluttspillet som wildcards basert på bedre resultat i conferencekamper (8–4 og 9–5 mot Seattles og Cincinnatis 7–5). Seahawks og Bengals nådde ikke sluttspillet.[44][45]
  6. ^ 1987 ble kuttet til 15 kamper på grunn av en spillerstreik; tre kamper ble spilt med streikebrytere.[46]
  7. ^ Seattle Seahawks, Houston Oilers og Pittsburgh Steelers avsluttet sesongen 9–7. Houstons bedre resultat i conferencekamper (8–4 mot Seattles 7–5 og Pittsburghs 6–6) gav Oilers wildcardplassen, Seahawks og Steelers nådde ikke sluttspillet.[48]
  8. ^ Seattle Seahawks og Kansas City Chiefs avsluttet sesongen 9–7. Seattles vant divisjonstittelen over Chiefs basert på head-to-head. Chiefs nådde ikke sluttspillet.[50]
  9. ^ Seattle Seahawks, Green Bay Packers og New Orleans Saints endte sesongen 9–8. Green Bay vant wildcardplassen i sluttspillet på grunn av en strength of victory tiebreaker, da de hadde slått lag som gjorde det bedre i løpet av sesongen enn Seahawks.[54]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Craighead, Callie; Arthur, Ben (28. mars 2021). «Gone but not forgotten: 21 years ago, Seattle said goodbye to the Kingdome». Seattle Post-Intelligencer (engelsk). Arkivert fra originalen 20. oktober 2023. Besøkt 10. januar 2024. 
  2. ^ a b c «Seattle Seahawks». NFL Team Histories (engelsk). National Football League. Besøkt 10. januar 2024.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «NFL-Histories» er definert flere steder med ulikt innhold
  3. ^ Cagle, Ellen; Lott, Ellen (24. august 2023). «Lumen Field named one of NFL's top 5 venues in new ranking». Puget Sound Business Journal (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  4. ^ Condotta, Bob (9. januar 2014). «Seahawks' secret weapon: the home-field advantage at CenturyLink». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  5. ^ Gola, Hank (9. januar 2014). «The art of noise in Seattle: Seahawks' 12th man helps create NFL's biggest home-field advantage». New York Daily News (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  6. ^ a b c d e Dugar, Michael-Shawn (29. september 2022). «What Seahawks lost, gained in AFC-to-NFC move in NFL realignment 20 years ago». The Athletic (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  7. ^ Cour, Jim (23. mai 2001). «Seahawks head to NFC West». Kitsap Sun (engelsk). s. C1. Arkivert fra originalen 22. oktober 2023. Besøkt 10. januar 2024. 
  8. ^ a b c d e f «Seattle Seahawks Franchise Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 10. januar 2024.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «ProFootball» er definert flere steder med ulikt innhold
  9. ^ a b «Seattle Seahawks Playoff History». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 10. januar 2024.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «ProFootball-Playoffs» er definert flere steder med ulikt innhold
  10. ^ Guevara, Natalie (5. desember 2019). «This day in history: Seahawks franchise (sort of) begins, now 45 years old». Seattle Post-Intelligencer (engelsk). Arkivert fra originalen 12. desember 2023. Besøkt 10. januar 2024. 
  11. ^ Boling, Dave (25. august 2023). «Fans bear cost of poor leaders». The Spokesman-Review (engelsk). s. B1, B5. Besøkt 10. januar 2024. 
  12. ^ Jenks, Jayson (22. oktober 2018). «The Seahawks' reluctant savior: How Paul Allen kept the NFL in Seattle». The Athletic (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  13. ^ Bell, Gregg (4. juni 2023). «Vulcan spokesman reiterates Seahawks likely to be sold by Allen estate within 10-20 years». The News Tribune (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  14. ^ a b Condotta, Bob (31. oktober 2018). «Jack Patera, first coach of Seahawks, dies at age 85». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  15. ^ Attner, Paul (4. desember 1983). «Seahawks See Knox's Light, Rise to Challenge Cowboys». The Washington Post (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  16. ^ a b c Condotta, Bob (6. januar 2016). «Looking back at the Seahawks' wild-card history». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  17. ^ Condotta, Bob (13. mai 2018). «Legendary Seahawks coach Chuck Knox dies at age 86». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  18. ^ «'Hawks need 'new direction'». The Bellingham Herald (engelsk). 30. desember 1994. s. D1. Besøkt 10. januar 2024 – via Newspapers.com. 
  19. ^ Farnsworth, Clare (3. september 1994). «After three years, Hawks finally Flores' team». Seattle Post-Intelligencer. s. D1. 
  20. ^ Pasquarelli, Len (11. februar 2003). «The search is over: 49ers hire Erickson as head coach» (engelsk). ESPN. Besøkt 10. januar 2024. 
  21. ^ Barron, Chris (29. desember 1998). «Hawks sack Erickson». Kitsap Sun (engelsk). s. C1. Arkivert fra originalen 22. oktober 2023. Besøkt 10. januar 2024. 
  22. ^ «Seattle ends long playoff drought» (engelsk). ESPN. 2. januar 2000. Besøkt 10. januar 2024. 
  23. ^ Bishop, Greg (6. januar 2008). «Seahawks beat Redskins in NFL playoff». The New York Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  24. ^ Romero, José Miguel (6. januar 2006). «Alexander is first Seahawk to receive MVP honor». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  25. ^ O'Neil, Danny (12. januar 2010). «Seahawks hit reset, hire Pete Carroll as coach, vice president». The Seattle Times (engelsk). s. C2. Besøkt 10. januar 2024. 
  26. ^ Condotta, Bob (8. november 2020). «Pete Carroll signs contract to stay with Seahawks through 2025 season». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  27. ^ Klein, Gary (1. februar 2014). «For Pete Carroll, road from USC to Super Bowl was natural progression». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  28. ^ Booth, Tim (10. januar 2024). «Pete Carroll is out as head coach of the Seattle Seahawks after 14 seasons». The Denver Post (engelsk). Besøkt 11. januar 2024. 
  29. ^ Condotta, Bob (9. januar 2023). «Seahawks happy to be in playoffs but had 'higher expectations' for regular season». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  30. ^ Boling, Dave (6. desember 2015). «A long time coming, but Hawks near .500». The News Tribune (engelsk). s. C8. Besøkt 10. januar 2024. 
  31. ^ «5 fun facts about Seahawks win over Ravens». KING 5 News (engelsk). 13. desember 2015. Arkivert fra originalen 25. oktober 2023. Besøkt 10. januar 2024. 
  32. ^ Stephens, Michael (3. juni 2018). «Further Review: Seattle SuperSonics». The Spokesman-Review (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  33. ^ «Seattle Sounders FC Stats and History». FBref (engelsk). Sports Reference. Besøkt 10. januar 2024. 
  34. ^ Booth, Tim (24. oktober 2016). «Seahawks left with mixed feelings after unlikely tie». The Columbian (engelsk). Besøkt 10. januar 2024. 
  35. ^ Davis, Nate (30. mars 2021). «NFL to expand regular season to 17 games, starting in 2021». USA Today (engelsk). Besøkt 24. oktober 2023. 
  36. ^ «1978 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023. 
  37. ^ Lowitt, Bruce (21. november 1982). «Here it is mid-November already, and everyone's still in the race!». The News Tribune (engelsk). s. B2. Besøkt 24. oktober 2023 – via Newspapers.com. 
  38. ^ Lowitt, Bruce (28. desember 1982). «NFL: free ticket for losers». The Seattle Times. s. E1. 
  39. ^ «1982 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 24. oktober 2023. 
  40. ^ «NFL Standings». The Cincinnati Enquirer (engelsk). 19. desember 1983. s. B2. Besøkt 24. oktober 2023 – via Newspapers.com. 
  41. ^ «NFC picture still scrambled». Poughkeepsie Journal (engelsk). 13. desember 1983. s. 18. Besøkt 24. oktober 2023 – via Newspapers.com. 
  42. ^ a b «1984 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023. 
  43. ^ Sherwin, Bob (21. desember 1986). «Playoffs still two losses away». The Seattle Times. s. C1. 
  44. ^ Cour, Jim (22. desember 1986). «Hawks will be staying home for holidays». The Spokesman-Review (engelsk). s. B1. Besøkt 24. oktober 2023 – via Newspapers.com. 
  45. ^ Eskenazi, Gerald (1. desember 1987). «N.F.L.; N.F.L., Union to Talk Again». The New York Times (engelsk). s. B14. Besøkt 24. oktober 2023. 
  46. ^ a b «Walter Payton NFL Man of the Year Award Winners». NFL.com (engelsk). National Football League. Besøkt 21. oktober 2023. 
  47. ^ Farnsworth, Clare (31. desember 1990). «Seahawks bag Lions but miss playoffs». Seattle Post-Intelligencer. s. C1. 
  48. ^ «1992 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023. 
  49. ^ «Raiders end Chiefs' season in 41–38 thriller». St. Louis Post-Dispatch (engelsk). 3. januar 2000. s. D10. Besøkt 21. desember 2023 – via Newspapers.com. 
  50. ^ «2005 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023. 
  51. ^ «Complete List of Super Bowl MVPs». Sports Illustrated (engelsk). 19. januar 2020. Besøkt 21. oktober 2023. 
  52. ^ «2022 Awards Voting». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2023. 
  53. ^ Condotta, Bob (7. januar 2024). «Despite win, Seahawks miss playoffs after Packers beat Bears». The Seattle Times (engelsk).  Parameteren |ur= støttes ikke av malen. (hjelp);
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_Seattle_Seahawks-sesonger&oldid=24373272»