Lilith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lilith (1892), av John Collier

Lilith (hebraisk: לילית‎ Līlīt; arabisk: ليليث‎ Līlīṯ) er antatt å ha hatt sin opprinnelse som en kvinnelig mesopotamisk stormdemon assosiert med vind og var antatt være en som førte med seg sykdom og død. Figuren Lilith opptrådte først i en gruppe vind og uværsdemoner eller ånder som Lilitu i Sumer ca. 4000 f.Kr. Det fonetiske navnet Lilith er tradisjonelt antatt å ha hatt sin opprinnelse i oldtidens Israel og før tiden 700 f.Kr.[1]

I jødisk folkeminne er Lilith navnet på Adams første hustru som ble skapt på samme tid og fra den samme jord som Adam. Hun forlot Adam etter at hun nektet å bli underdanig til ham og ville deretter ikke komme tilbake til Paradiset før hun hadde ektet erkeengel Samael.[2] Hennes fortelling ble i stor grad utviklet i løpet av middelalderen innenfor tradisjonen aggadiske midrash, Zohar og jødisk mystisisme.[3] Den resulterende legende om Lilith er fortsatt alminnelig benyttet som kildemateriale i moderne kultur, litteratur, okkultisme, fantasilitteratur og skrekklitteratur.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Hebraisk: לילית‎; akkadisk: Līlītu er adjektiv av hun- eller hankjønn fra ursemittisk rotord L-Y-L i betydningen «natt», bokstavelig oversatt til «kvinnelig nattvesen/demon», skjønt det eksisterer inskripsjoner i kileskrift hvor Līlīt og Līlītu referer til sykdomsbærende vindånder.[4][5]

En annen mulighet er en assosiasjon ikke med «natt», men med «vind», således identifisere den akkadiske Lil-itu som et lån fra sumeriske lil, «luft»[4] – særlig fra NIN.LIL, «luft-frue», gudinne av sørvinden (og hustru av Enlil) – og itud, «månen».

Mesopotamisk mytologi[rediger | rediger kilde]

Sumerisk terrakottarelieff av Lilith, 1950 f.Kr..[6]

Det akkadiske rike, hvor semittisk språk tidligst er attestert, og i Sumer, hvor den tidligste sivilisasjoner som bosatte Mesopotamia, utviklet en meget intim kulturell symbiose med utstrakt tospråklighet.[7] Den tospråklige påvirkningen av sumerisk og akkadisk er åpenbar i alle områder,[7] inkludert synkretisme mellom deres guder som begge adopterte hverandre guddommer.[8] På sumerisk ble Lilith referert til som Ki-sikil-lil-la-ke, og på akkadiske var det Ardat-lili.[9]De assyriske og babyloniske kulturene nedstammet fra disse tidlige kulturene.

Gilgamesj-eposet[rediger | rediger kilde]

Den tidligste nevnelsen av lilitû er assosiert med en slange og en anzufugl[10] på 2600-tallet f.Kr. i eposet om Gilgamesj. I fortellingen vokser et huluppatre i Inannas hage i Uruk og fra disse trærne har hun planlagt å bygge en ny trone. Etter at de har vokst i ti år høstet hun dem og oppdaget en slange som levde ved roten, en zufugl som hadde rede i kronen, og at Ki-sikil-lil-la-ke hadde bygd et hus av stammen. Gilgamesj skal etter sigende ha slått slangen, og deretter fløy anzufuglene til fjellene med sine fugleunger mens Ki-sikil-lil-la-ke fryktsomt ødela sitt hus og flyktet inn i skogen.[11][12][13]

Lilith i Bibelen[rediger | rediger kilde]

Det er en pågående forskerdebatt om konseptet Lilith opptrer i Bibelen eller ikke. Det er kun en mulig opptreden i Jesajaboken 34:13-15 som beskriver ensomhet til Edom og hvor det hebraiske ordet liyliyth opptrer i en liste over åtte urene dyr, en del av disse kan ha demoniske assosiasjoner. Ettersom ordet liyliyth er en hapax legomenon i Den hebraiske Bibelen, og de andre syv begrepene i listen er bedre dokumenter, er lesningen til forskerne og oversetterne ofte ledet av en beslutning om den fullstendige listen av de åtte vesener som en helhet:

I slottene vokser det tornekratt, i borgene nesle og tistel. Landet blir et hjem for sjakaler og tilholdssted for strutser. 14 Ville hunder og ørkendyr møtes, raggete troll roper til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested. 15 Der bygger pilormen bol og legger sine egg; den ruger og klekker dem ut i skyggen. Der samles gribbene med hverandre.

I andre oversettelser er liylith (Lilit) tolket som «nattfugl». Sammenheng indikerer at det er en fugl.[14]

Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit* sig til ro og finner sig et hvilested. / {* en ond ånd. MTT 12, 43. ÅPE 18, 2.}[15]

I jødiske myter[rediger | rediger kilde]

Hun var skapt av jord som Adam, og derfor skulle de (med unntak av kjønn) være like likeverdige og perfekte. Forskjellen på de to var at Lilith ville være alene om å være «på toppen» under samleie. Symbolsk betyr dette at hun satt seg selv høyere enn sin mann. Konsekvensen av dette ble at Gud kastet henne ut av Edens hage, samtidig som hun ble dømt til å være mor for alle onde ånder og demoner. Lilith ble så konen til demonenes leder, Ashmadai, og dronning over demonene. Ifølge folketroen er hun en trussel for kvinner under fødselen og nyfødte, og hun arbeider om natten.

Lilit i Bibelen (Torah)[rediger | rediger kilde]

Jesaja kapittel 35 vers 3 til 6, samt vers 10 er det gammeltestamentlige skriftstedet som står i første rekke 3. Søndag i Advent (i den Norske Kirkens liturgiske år). I opptakten til forvandlingen av villmarken som i dette kapittelet finner sted, finnes i kapittel 34 vers 14 det eneste stedet hvor Lilit nevnes i Bibelen:

"Ville hunder og ørkendyr møtes, raggete troll roper til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested."

Pussig nok står det i kapittel 35 vers 1 at:

"Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre." 

Lilit blir i den fortsatte gjenreisingen (fra Edom, utlendigheten, til Israel, det forgjettede hjemlandet) omformet til Sion (vers 10).

(Det hentydes forøvrig i teksten, som alltid med profetene, at Jesaja snakker om Himmelhvelvingens Israel og Edom, så vel som de jordiske rikene. Lilit knyttes til stjernebildet Skorpionens brodd...)

Lilith-skikkelser i annen mytologi[rediger | rediger kilde]

I karakter minner hun om den gresk-romerske Lamia. Hun kan og identifiseres med Brunhild i Nibelungsagaen og er en motsats til Grimhild, som kan sammenlignes med Eva.

Lilith er et tydelig symbol for den «dårlige mor». Hennes karakteristiske holdninger gjør henne sammenlignbar med den greske Hekate, som beordret menneskelige offer. Hun er forføreren som prøver å stjele sæd fra menn når de sover. Hun symboliserer sjalusi og ondskapsfull hevn.

I astrologien er Lilith månen når den ikke kan sees fra jorden og hvis astrologiske innflytelse er annerledes enn den synlige månens.

Som Lillith er den eldste, Evas storesøster, har hun en åpenbar parallell til Jyeshta i Vedaene, Lakshmis storesøster. Jyeshta er forøvrig Nakshastraet[1] (en av Månens 27 (28) stjernehus, månetegnenes parallell til Dyrekretsen) hvor Melkeveiens sentrum trolig finnes, i overgangen mellom Skytten og Skorpionen.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Succubus, kvinnelig demon som oppsøkte menn i deres søvn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hurwitz (1980), s 54, 55
  2. ^ Samael & Lilith
  3. ^ Schwartz, Howard: Tree of souls: the mythology of Judaism, s. 218
  4. ^ a b Sayce (1887)
  5. ^ Fossey (1902)
  6. ^ Hurwitz (1980): s. 15
  7. ^ a b Deutscher, Guy (2007): Syntactic Change in Akkadian: The Evolution of Sentential Complementation. Oxford University Press US. ss. 20–21. ISBN 9780199532223.
  8. ^ Bottero (2001:45)
  9. ^ Hurwitz (1980) s. 51-52
  10. ^ Kramer oversetter Anzu som en «ugle», men det er like ofte oversatt som «ørn», «gribb», eller «rovfugl».
  11. ^ Stuckey, Johanna: «Inanna and the Huluppu Tree»: One Way of Demoting a Great Goddess
  12. ^ Chicago Assyrian Dictionary 1956. Chicago: University of Chicago.
  13. ^ Hurwitz (1980): p. 49
  14. ^ Blair, Judit M.: De-Demonising the Old Testament – An Investigation of Azazel, Lilith, Deber, Qeteb and Reshef in the Hebrew Bible. Forschungen zum Alten Testament 2 Reihe, Mohr Siebeck 2009 ISBN 3-16-150131-4
  15. ^ Esaias 34:14, Det Norsk Bibelselskap (1930)

Se også[rediger | rediger kilde]