Aggada
Aggada eller Aggadah (arameisk אגדה: fortellinger, tradisjon; pl. Aggadot eller (askenasisk) Aggados) er jødiske religiøse tekster.[1]
Selv om tekstene har vært nedskrevne siden 400/500-tallet, regnes de som en del av jødedommens «muntlige tradisjon», i motsetning til den skriftlige tradisjonen. Den muntlige tradisjonen representerer den autoritative tolkningen av og undervisningen om tanakh, som er jødenes navn på det gamle testamente. Aggada-tekster finnes både innenfor Talmud og i Midrashsamlinger.
Aggada er det episk fortellende stoffet i den jødiske religiøse litteraturen, i motsetning til Halakha, som inneholder resonnerende tekster om lovene og de religiøse forpliktelsene.[2][3] Enkelt sagt er Aggada en samling av rabbinske prekener som har inkorporert i seg et allsidig innhold av folklore, historiske anekdoter, moralske formaninger og praktiske råd for mange av livets situasjoner, fra forretningsliv til helselære.[4]
Eksempler på slike tekster er utgitt på norsk i antologien Jødiske skrifter, 2002.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Groth, Bente (2000). Jødedommen. Oslo: Pax. s. 67-68. ISBN 8253022077.
- ^ Blant skriftlærde og fariseere: jødedommen i oldtiden. Oslo: Verbum. 1984. s. 44. ISBN 8254302480.
- ^ Rian, Dagfinn (1993). Kort innføring i jødedommen. Oslo: Den norske israelsmisjon. s. 24. ISBN 8290808089.
- ^ Bente Groth i innledningen til antologien Jødiske skrifter, 2002