Aggada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Aggada eller Aggadah (arameisk אגדה: fortellinger, tradisjon; pl. Aggadot eller (ashkenazi) Aggados) er jødiske religiøse tekster.[1]

Selv om tekstene har vært nedskrevne siden 400/500-tallet, regnes de som en del av jødedommens «muntlige tradisjon», i motsetning til den skriftlige tradisjonen. Den muntlige tradisjonen representerer den autoritative tolkningen av og undervisningen om tanakh, som er jødenes navn på det gamle testamente. Aggada-tekster finnes både innenfor Talmud og i Midrashsamlinger.

Aggada er det episk fortellende stoffet i den jødiske religiøse litteraturen, i motsetning til Halakha, som inneholder resonnerende tekster om lovene og de religiøse forpliktelsene.[2][3] Enkelt sagt er Aggada en samling av rabbinske prekener som har innkorporert i seg et allsidig innhold av folklore, historiske anekdoter, moralske formaninger og praktiske råd for mange av livets situasjoner, fra forretningsliv til helselære.[4]

Eksempler på slike tekster er utgitt på norsk i antologien Jødiske skrifter, 2002.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Groth, Bente (2000). Jødedommen. Oslo: Pax. s. 67-68. ISBN 8253022077. 
  2. ^ Blant skriftlærde og fariseere: jødedommen i oldtiden. Oslo: Verbum. 1984. s. 44. ISBN 8254302480 (h.) . 
  3. ^ Rian, Dagfinn (1993). Kort innføring i jødedommen. Oslo: Den norske israelsmisjon. s. 24. ISBN 8290808089. 
  4. ^ Bente Groth i innledningen til antologien Jødiske skrifter, 2002