Lars Levi Læstadius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
For oldebarnet, teatermannen, se Lars-Levi Læstadius.
Lars Levi Læstadius
Larslevilaestadius.jpg
Lars Levi Læstadius. Portrettet er fra 1830-tallet og sannsynligvis det eneste som finnes av ham.
Født10. januar 1800
Jäkkvik
Død21. februar 1861 (61 år)
Pajala parish
Søsken Petrus Læstadius, Carl Eric Læstadius
Utdannet ved Uppsala universitet
Beskjeftigelse Botaniker, karsporeplanteekspert, skribent, prest, pastor
Nasjonalitet Sverige
Livssyn Svenska kyrkan

Lars Levi Læstadius (født 10. januar 1800 i Jäkkvik i Sverige, død 21. februar 1861 i Pajala) var en svensk prest og botaniker,[1] best kjent for å ha startet den kristne vekkelsesbevegelsen læstadianismen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

«Læstadius preker for samene» (Le Pasteur Læstadius instruisant les Lapons) fra 1840 er malt av François-Auguste Biard (1799–1882). Biard deltok i La Recherche-ekspedisjonen 1838-1840 og besøkte blant annet Svalbard, Hammerfest og Læstadius i Karesuando. Maleriet bygger på skisser fra reisen og ble stilt ut i Parissalongen 1841
Altertavle i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). Venstre halvdel viser Læstadius som refser angrende syndere, deriblant en som knuser en brennevinskagge og en annen som leverer tilbake en stjålen rein. Fjella symboliserer Lappland. Høyre halvdel viser Læstadius som kneler foran samekvinnen «Maria» som inspirerte hans forkynnelse. Til høyre for ham er Johan Raattamaa avbildet. Altertavle i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). Venstre halvdel viser Læstadius som refser angrende syndere, deriblant en som knuser en brennevinskagge og en annen som leverer tilbake en stjålen rein. Fjella symboliserer Lappland. Høyre halvdel viser Læstadius som kneler foran samekvinnen «Maria» som inspirerte hans forkynnelse. Til høyre for ham er Johan Raattamaa avbildet.
Altertavle i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). Venstre halvdel viser Læstadius som refser angrende syndere, deriblant en som knuser en brennevinskagge og en annen som leverer tilbake en stjålen rein. Fjella symboliserer Lappland. Høyre halvdel viser Læstadius som kneler foran samekvinnen «Maria» som inspirerte hans forkynnelse. Til høyre for ham er Johan Raattamaa avbildet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Læstadius ble født i Jäkkvik som ligger rundt 7,5 mil fra norskegrensen ved Saltfjellet. Senere flyttet familien til Arjeplog. Lars' far, Carl, var av gammel presteætt, flere av forfedrene hadde vært prester forskjelligesteder i Sverige. Carl hadde flere jobber, blant annet som bergverksmann i en sølvgruve, blureiser og drev en del med jakt.

Familien var fattig og preget av farens alkoholmisbruk. Da Lars var åtte år flyttet han og den to år yngre broren, Petrus, til den eldre halvbroren, Karl Erik, som nettopp var blitt prest i Kvikkjokk, ti mil lengre nord. Her holdt de til i åtte år, de gikk på skole og gjorde mye praktisk arbeid som fiske, høying og vedhugst.

Studier[rediger | rediger kilde]

Etter gymnasutdannelse i Härnösand, nord for Sundsvall, gikk veien til universitetet i Uppsala. Før han kunne starte der, måtte han skaffe penger til studiene. Dette gjorde han ved å gå på ski fra hus til hus i omkring 500 mil for å be om støtte til studiene. Med hjelp fra halvbroren Karl Erik, klarte Læstadius å starte på botanikk-studiene i Uppsala.

Han begynte året etter på teologi-studiet for å kunne tjene mer penger gjennom arbeid. Han var en fremragende student.[trenger referanse] Hans interesse for botanikk gjorde at han fikk stilling som assistent ved det botaniske fakultet samtidig som han studerte teologi.

I 1827 giftet Læstadius seg med Brita Katarina (Kajsa) Alstadius. Paret fikk femten barn hvorav tre døde som barn.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert som prest i 1825 av biskopen i Härnösand, Erik Abraham Almquist. Hans første prestegjeld var Arjeplog, der han ble misjonær for regionen Pite.

Fra 1826 til 1849 var Læstadius prest i Karesuando prestegjeld. På den tiden da Læstadius ankom Karesuando, hersket det stor nød og fattigdom der. Alkoholmisbruk var utbredt blant den samiske befolkningen.

Alkoholmisbruket ble en av de viktigste tingene Læstadius ønsket å endre på. Dette klarte han på forbløffende kort tid,[trenger referanse] for det meste gjennom å opplyse og advare folket i sine prekener. Læstadianerne (trosretningen som oppstod ved og etter Læstadius) er kjent for sitt avhold, og utspringet til dette ligger nok for en stor del i de tilstandene Læstadius var vitne til. Størstedelen av den samiske befolkningen ble «tørrlagt» som følge av Læstadius' arbeid[2], og den utbredte fattigdommen mer utholdelig.[3]

Fra 1849 frem til sin død i 1861 tjenestegjorde han som prest i Pajala. Nyåret 1844 visiterte han Åsele kirke. Der traff han Milla Clementsdotter, som skulle vise seg å bli en milepæl i hans liv og virke.

Læstadius preket hardt og sa i klare ordelag hva synd var. Dette ble ikke spesielt godt mottatt av øvrigheten, noe som førte til at biskopen bestemte at det fra og med 1853 skulle holdes to gudstjenester i Pajala: én for læstadianerne og én for andre. Dette blir regnet som begynnelsen for den læstadianske bevegelse.[trenger referanse] Læstadianerne holdt seg til statskirken, men holdt sine egne gudstjenester.

Sentralt i Læstadius' forkynnelse står synd og tilgivelse, rett anger (for syndene) og nestekjærlighet. Gjennom å erkjenne sin syndige natur skal mennesket angre sine brudd mot Guds ord. Den angrende synder får syndsforlatelse ved å be om den fra en kristen han eller hun har tiltro til. Dette kan være en predikant eller hvem som helst andre. Dette var en sentral tese hos Læstadius. På den tid var det ikke vanlig at andre enn prestene ga syndsforlatelse, og det vakte nok «åndelig harme» hos mang en prest.[trenger referanse] Men Læstadius var ikke kjent for å følge normer og regler ukritisk.[trenger referanse] For ham var det viktigere å preke rett forkynnelse.[trenger referanse]

Vitenskapelig arbeide[rediger | rediger kilde]

I 1822 deltok Læstadius på botanikeren Göran Wahlenberg sin botaniseringstur til Skåne. Hans oppgave var å tegne planter til plansjeverket Svensk botanik.[4]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gustaf Dahlbäck, Den gamla och nya människan i Lars Levi Læstadius teologi, 1949
  • Lilly Anne Østtveit Elgvin, Lars Levi Læstadius' spiritualitet, 2010.
  • Olle Franzén, Naturalhistorikern Lars Levi Læstadius,1973
  • Seppo Lohi, Sydämen kristillisyys Lars Levi Læstadius ja læstadiolainen herätyksen alkuvaiheet, 2000.
  • Hannu Juntunen, Lars Levi Læstadiuksen käsitys kirkosta, 1982
  • Kristina Nilsson, Den himmelske föräldern. En studie av kvinnans betydelse för Lars Levi Læstadius teologi och förkunnelse, 1988.
  • Henning Thulin, Lars Levi Læstadius och hans förkunnelse, 1949
  • Gunnar Wikmark, Lars Levi Læstadius’ väg till den nya födelsen, 1980

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]