Kvikkjokk
Kvikkjokk (lulesamisk: Huhttán) er et lite samfunn i Jokkmokk kommune i Norrbottens län i det svenske landskapet Lappland. Bygda hadde 70 innbyggere i 2007. Den ligger i enden av veien, 120 km nordvest for Jokkmokk. Stedet er kjent som et av de mest populære utgangspunkt for vandring i nasjonalparkene Sarek og Padjelanta, og for sitt stadig foranderlige elvedelta der elvene Gamájåhkå og Tarraätno møtes i innsjøen Sakkat.
Flere vandringsruter møtes i Kvikkjokk. Mot nordøst har Kungsleden overnattingshytter med jevne mellomrom, slik at strekningen ikke krever telt. Sørover går en mindre brukt del av Kungsleden, som nesten er uten hytter til å overnatte i.
Mot nordvest går Padjelantaleden, til innsjøen Akkajaure. Mot nordvest går også Nordkalottruta til Sulitjelma og Kautokeino kommune i Norge. Fra Kvikkjokk følger disse to rutene samme trasé de første 20 kilometrene, før Nordkalottleden svinger mot vest.
Historie
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1600-tallet ble det utvunnet sølv i gruvene Silbbatjåhkkå og Alkavare. For bearbeiding av malmen ble det anlagt et smelteverk i Kvikkjokk, der den første foredlingen fant sted i 1662. Etter 40 års virksomhet hadde malmen tatt slutt og smelteovnen ble nedlagt.
Etter sølvutvinnings-perioden ble Kvikkjokk utgangspunkt for lappemisjonen blant samene. Naturforskeren Carl von Linné besøkte Kvikkjokk under sin Lapplandsreise i 1732.
På 1760-tallet ble det anlagt en kirke på stedet.
På midten av 1800-tallet fikk Kvikkjokk et nytt oppsving, basert på jakt, fiske og jordbruk. Den nåværende kirken ble oppført i 1906 – 1907. Den Svenska Turistföreningens fjellstasjon ble bygd i 1928.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Claes Grundsten: Vandra Kungsleden – Från Abisko till Hemavan, s. 25-26, Prisma, Stockholm 2008, ISBN 978-91-518-4448-0
