Kvartbekkasin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvartbekkasin
Kvartbekkasin (Lymnocryptes minimus)
Kvartbekkasin (Lymnocryptes minimus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lymnocryptes minimus
Brünnich, 1764
Scolopax minima
Norsk(e) navn: kvartbekkasin,
halvenkel bekkasin,
småbekkasin,
lappbekkasin
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Snipefamilien
Tribus: Scolopacini
Slekt: Lymnocryptes
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Norsk rødliste for arter:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Habitat: hekker i myr, tundra og fuktige skogholt med kort vegetasjon
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for kvartbekkasin

Kvartbekkasin (Lymnocryptes minimus) er en monotypisk art i den monotypiske slekten Lymnocryptes. Slekten inngår i tribuset Scolopacini, som er ett av to tribus i underfamilien Scolopacinae, som videre inngår i snipefamilien. Arten kalles også halvenkel bekkasin, småbekkasin og lappbekkasin.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Lymnocryptes minimus

Kvartbekkasin kan minne om enkeltbekkasin, men den er betydelig mindre, har kortere nebb og kileformet stjert (i motsetning til alle andre sniper), uten innslag av hvitt. Arten måler cirka 17–19 cm og veier typisk 28–106 g (for det meste 35–73 g).[2] Vingespennet utgjør cirka 34–42 cm.[2] Som begge de andre bekkasinene har arten kamuflasjefarget beige, hvit, brun og sort fjærdrakt.

Kvartbekkasinen hekker på bløte myrer i taigaområdene i Eurasia, og med bare få unntak, i de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Russland.

Av de tre artene med bekkasiner som hekker i Norge, er det denne som trykker hardest. Den flyr først opp når man nesten tråkker på den.[3] Den flyr imidlertid ofte ikke langt, før den setter seg igjen.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),[4] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)[5] og klassifiseringen til Banks (2012)[6].

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kvartbekkasin. (2017, 10. april). I Store norske leksikon. Hentet 20. november 2019 fra https://snl.no/kvartbekkasin
  2. ^ a b Van Gils, J., Wiersma, P. & Kirwan, G.M. (2019). Jack Snipe (Lymnocryptes minimus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53869 on 20 November 2019).
  3. ^ Jon Olav Larsen (2014) – Denne fuglen tror den er usynlig. NRK Nordland, 18. okt. 2014. Besøkt 2019-11-20.
  4. ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
  5. ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
  6. ^ Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa 3513: 86–88.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]