Podocopa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Podocopa
Nomenklatur
Podocopa
Sars, 1866
Hører til
muslingkreps,
krepsdyr,
leddyr,
dyr
Økologi
Antall arter: Ca. 9 000–14 000
Habitat: Hav, sjeldent ferskvann, oftest bunndyr
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Podocopa er den ene av de to opprinnelige, nå totalt seks underklasser av muslingkreps, som er små krepsdyr. Denne underklassen inneholder fleste arter av muslingkreps, trolig om lag 9 000–14 000 arter av de totalt anslagsvis 10 000–15 000 nålevende artene i muslingkreps-klassen. Skillet mellom underklassene er usikkert, det er basert på morfologi snarere enn molekylær analyse, og det er mulig at muslingkreps-gruppen er parafyletisk og bør deles.[1] Mye av den tidlige forskningen, inklusive beskrivelsen av Myodocopa-gruppen, er gjort av den norske marinbiologen og havforskeren Georg Ossian Sars.

Det som kjennetegner Podocopa, er at skallet (carapax) på overkroppen (thorax) er hardt og forkalket, i motsetning til den andre undergruppen av muslingkreps (Myodocopa). [2] Den ventrale yttersiden av carapax er dessuten konkav hos denne gruppen. [3] Dessuten har Podocopa-artene en lang endopod (indre gren) på andre antenne, mens Myodocopa-artene har en lang eksopod (ytre gren) med 8-9 artikler. Individene er som regel rundt 1 mm lange, men inntil 30 mm i de største artenes tilfelle.

Mange av gruppens undergrupper og arter er utdødde.

Levevis og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Noen av artene i underklassen Podocopida lever i ferskvann. Det finnes noen planktoniske arter, men de fleste lever nær bunnen. De pløyer seg igjennom bunnslammet og eter detritus og alger.

Den første terrestriske muslingkrepsen (slekten Mesocypris) ble oppdaget i strølaget i en fuktig skog i Sør-Afrika i 1953. Seinere er terrestriske arter også blitt funnet i New Zealand, Australia, Madagaskar, Russlands fjerne østen, Salomonøyene og Sør-Amerika.[4][5]

Totalt er minst 246 arter observert i nordlige strøk inklusive Nordøst-Atlanteren, Middelhavet, Østersjøen, Norskehavet og Barentshavet. Av de to undergruppene har ordenen Platycopida observasjoner i nordlige strøk av to arter av slekten Cytherella. Ordenen Podocopida hadde i 1996 registrert hele 244 observerte arter i nordlige områder. Flest observerte arter, i taksonomisk underlagt rekkefølge, hadde slektene Krithe (3), Cytheridea (3), Neocytherideis (3), Eucythere (4), Cythere (3), Hemicythere (5), Xestoleberis (5), Cytheromorpha (3), Loxoconcha (4), Pseudocythere (3), Bythocythere (9), Sclerochilus (10), Cytherois (6), Paradoxostoma (20), Paracytherois (3), Cytheropteron (16), Hemicytherura (3), Cytherura (3), Microcytherura (2), Semicytherura (19), Argilloecia (3), Pontocypris (5), Cypridopsis (3), Cyprinotus (3), Candona (6), og Cyclocypris (3).[6]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomien til muslingkrepsene er omstridt og inneholder vanskelig systematiserte grupper. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. Oversikten nedenfor følger inndelingen etter databasen World Register of Marine Species (WoRMS):[7]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. Semb-Johansson (red.); R. Frislid (oversetter) (1988). Virvelløse dyr II, bind 13 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1917-2.  [originalens tittel Aquatic Invertebrates i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1985]
  • D.J. Horne, A. Cohen og K. Martens (2004). «Taxonomy, morphology and biology of Quaternary and living Ostracoda». I J.A. Holmes og A.R. Chivas. The Ostracoda: Applications in Quaternary Research. 131. Washington D.C.: Geophysical Monograph Series. s. 5–36. ISBN 0-87590-990-6. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard A. Fortey og Richard H. Thomas, Arthropod Relationships, Chapman & Hall 1998. ISBN 978-0-412-75420-3.
  2. ^ Louis S. Kornicker (1993), Antarctic and Subantarctic Myodocopina (Ostracoda) - Synopses of the Antarctic Benthos Koeltz Scientific Books, Tyskland, 1993. ISBN 978-3-87429-349-5.
  3. ^ D. J. Horne, A. C. Cohen og K. Martens, «Taxonomy, morphhology and biology of Quaternary and living Ostracoda», i: J. Holmes & A. Chivas. The Ostracoda: Applications in Quaternary Research. AGV Geophysical Monograph Series 131 American Geophysical Union, 2002, side 5–36. ISBN 0-87590-990-6.
  4. ^ K. Martens, P. De Deckker og G. Rossetti (2004). «On a new terrestrial genus and species of Scottiinae (Crustacea, Ostracoda) from Australia, with a discussion on the phylogeny and the zoogeography of the subfamily» (PDF). Zoologischer Anzeiger (243): 21–36. ISSN 0044-5231. 
  5. ^ R.L. Pinto, C.E.F. Rocha og K. Martens (2005). «On new terrestrial ostracods (Crustacea, Ostracoda) from Brazil, primarily from São Paulo State». Zoological Journal of the Linnean Society. 145 (2): 145–173. ISSN 1096-3642. doi:10.1111/j.1096-3642.2005.00185.x. 
  6. ^ Hans G Hansson, NEAT Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 44-49. Besøkt 29. oktober 2017.
  7. ^ Ostracoda - WoRMS. Besøkt 19. november 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]