Rur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rur
Rur
Vitenskapelig(e)
navn
:
Balanidae
Leach, 1817
Norsk(e) navn: rur
Hører til: krepsdyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: ca. 1220
Habitat: hav, langs kysten
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Rur (familien Balanidae), også kalt vinkende engler[1], er små krepsdyr som lever i små, kjegleformede, hvite kalkskall. Åpningen i skallet kan lukkes med to små kalkplater, slik at ruren kan holde vannet inne i skallet og unngå å tørke ut dersom den skulle bli tørrlagt. Rur lever av plankton, som den fanger ved hjelp av føtter (bøyelige tråder). Føttene brukes også for å tilføre friskt, oksygenrikt vann.

Rur tilhører underklassen rankeføttinger (rankefotinger) (Cirripedia). Blant flere arter av rur er fjærerur (Semibalanus balanoides, syn: Balanus balanoides), steinrur (Balanus balanus) og skipsrur (Balanus crenatus). Fjærerur lever på steiner i fjæra, mens steinrur lever på noe dypere vann. Skipsrur lever på skipsskrog, brygger og murer, men også på steiner. Alle disse artene er vanlige langs hele norskekysten.

Som alle andre rankeføttinger er rur hermafroditt. Dyret parer seg ved å stikke ut penis gjennom åpningen i skallet og befrukter andre individer. Rurens larver er frittsvømmende. Larvene begynner som nauplius og dyreplankton, og gjennomgår flere stadier før de slår seg ned på et fast levested og utvikler seg til voksne individer. Larvene tiltrekkes av stoffer som de voksne individene utskiller, og dette gjør at larvene havner på passende levesteder. Den voksne ruren lever på steiner, skipsskrog, skjell, krabber, brygger og lignende. Når den først har satt seg fast, kan den ikke røre på seg mer enn noen få millimeter.

Rur kan forårsake korrosjon når den sitter på skipsskrog.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Balanidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Balanidae – detaljert artsinformasjon