Klaus Iohannis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Klaus Johannis)
Hopp til: navigasjon, søk
Klaus Iohannis
Klaus Iohannis din interviul cu Dan Tapalagă.tif
Født Klaus-Werner Iohannis
13. juni 1959
Sibiu
Utdannet ved Babeș-Bolyai universitetet
Parti Partidul Național Liberal, Demokratisches Forum der Deutschen in Rumänien
Nasjonalitet Romania
Religion Den evangelisk-lutherske kirke
Utmerkelser Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Großes Silbernes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich, Stjerneordenen, Republikkens orden, Stara Planina-ordenen

Klaus Werner Iohannis (noen ganger skrevet Johannis, født 13. juni 1959 i Sibiu (Hermannstadt) i Romania) er en politiker fra Romania som ble valgt som landets president den 16. november 2014. Iohannis tiltrådte som president 21. desember 2014.[1]

Fra juni til til desember 2014 var han leder av Partidul Național Liberal. Fra 2001 til 2013 var han leder av Demokratisches Forum der Deutschen in Rumänien. Fra 2000 til 2014 var borgermester i den transilvanske byen Sibiu. Som borgermester oppnådde han at byen ble europeisk kulturhovedstad i 2007.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Iohannis er utdannet fysiker ved Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj-Napoca (Klausenburg) i 1983, og har jobbet som gymnaslærer ved flere skoler. Han var ansatt ved Samuel von Brukenthal-gymnasiet i Sibiu, en av de eldste tyske skolene i Romania, fra 1989 til 1997. Fra 1997 til 1999 var han stedfortredende generalskoleinspektør i Sibiu fylke, og fra 1999 til 2000 var han generalskoleinspektør, og dermed øverste leder for skolevesenet i fylket, som har ca. en halv million innbyggere.

Iohannis er Siebenbürgen-sakser,[2] og tilhører dermed en folkegruppe som har en tusenårig historie i Transilvania, et område som før det ble en del av Romania har ligget under Ungarn, Habsburgerne og en periode vært et eget fyrstedømme under ottomansk overhøyhet. Hans søster, Krista, og foreldrene, Susanne og Gustav Heinz Johannis, emigrerte til Würzburg i Tyskland i 1992, og fikk tysk statsborgerskap gjennom en lov som gir etniske tyskere en slik rett, slik mange andre Siebenbürgen-saksere gjorde på den tiden. Klaus Iohannis har vært gift med Carmen Iohannis, som jobber som engelsklærer ved en skole i Sibiu, siden 1989.

Han er medlem av den tyskspråklige lutherske kirken i Transilvania, Evangelische Kirche A.B. in Rumänien. Han har tysk som morsmål, og behersker også rumensk og engelsk.

Borgermester i Sibiu[rediger | rediger kilde]

I 2000 besluttet den tyske minoritetens parti å nominere en egen kandidat til borgermestervervet, og valget falt på Iohannis, som hadde vært aktiv i partiet siden grunnleggelsen i 1990.

Selv om den tyske befolkningen i Sibiu idag er svært liten og utgjør en befolkningsandel på mindre enn 2 prosent, ble Iohannis valgt med 69,18 % av stemmene[3] og ble dermed den første tyske borgermesteren i en rumensk by siden Alfred Dörr, som var borgermester i Sibiu til 1945. Sibiu var gjennom århundrer ett av de det kulturelle sentrene for Siebenbürgen-sakserne.

I bystyret samarbeidet Iohannis i sin første borgermesterperiode med det sosialdemokratiske partiet. I 2004 ble han gjenvalgt med hele 88,7 % av stemmene. Det tyske partiet fikk også en så betydelig andel av stemmene at det fikk absolutt flertall i bystyret. Iohannis har gode kontakter til utenlandske investorer og EU, og en rekke virksomheter har etablert seg i byen i hans borgermesterperiode.Iohannis har også satt i gang en omfattende restaurering av gamlebyen og kommunal infrastruktur, og Sibiu har blitt et av Romanias mest populære turistmål de siste årene. I 2004 valgte EU Sibiu som europeisk kulturhovedstad for året 2007. Sibiu delte denne æren med Luxembourg, fordi mange av Siebenbürgen-sakserne utvandret fra Luxembourg-området for rundt tusen år siden.

Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2008 ble Iohannis gjenvalgt med 83,2 % av stemmene og hans parti fikk beholde absolutt flertall i bystyret.[3] I junie 2012 vant Klaus Iohannis sin fjerde mandat som Sibiu-borgermester med 77,9% av stemmene.[3]

Statsministerkandidat i Romania[rediger | rediger kilde]

I oktober 2009 foreslo fire av de fem partiene som er representert i Romanias parlament Iohannis som statsminister for en samlingsregjering, etter at Emil Boc ble felt ved et mistillitsforslag 13. oktober. Iohannis ble støttet av det sosialdemokratiske partiet (PSD), det liberale partiet (PNL), det ungarske demokratiske partiet og gruppen av nasjonale minoriteter. Disse partiene hadde til sammen et flertall på nesten 70 % i det rumenske parlamentet. Iohannis blir i rumensk politikk oppfattet som en uavhengig politiker som er respektert på tvers av partigrenser, og som en dyktig og ukorrupt administrator. Romania er hardt rammet av finanskrisen, har store problemer med korrupsjon og er et av Europas fattigste land, og dannelsen av en stabil regjering har vært stilt som vilkår for utbetaling av krisehjelp fra Det internasjonale pengefondet.

Etter den rumenske grunnloven er det imidlertid bare presidenten som kan nominere statsministre, som så må bekreftes av parlamentet for å kunne tiltre. President Traian Băsescu, som ligger i konflikt med alle andre partier enn sitt eget høyreparti PDL (i 2007 fikk de ham suspendert fra presidentembedet), valgte å foreslå to andre kandidater, som ble avvist av parlamentet. 21. oktober vedtok det rumenske parlamentet en erklæring som uttrykte støtte til Iohannis og krevde at presidenten skulle nominere ham. Opposisjonen har anklaget Băsescu for å forhindre dannelsen av en ny regjering for å sørge for at regjeringen Boc fortsetter som forretningsministerium, for dermed å påvirke presidentvalget i november-desember samme år. Băsescu uttalte siden at han ikke var mot Iohannis, men mot de personene som stod bak ham i forsøket på å etablere en regjering, og at han ikke i prinsippet utelukket Iohannis som statsminister.

Etter den første runden av det rumenske presidentvalget 22. november 2009, som innebar at Băsescu og sosialdemokratenes leder Mircea Geoană gikk videre til en andre runde 6. desember, inngikk de partiene som hadde støttet Iohannis en politisk avtale, der de sluttet opp om Mircea Geoană som presidentkandidat og Klaus Iohannis som ny statsminister dersom Geoană ble valgt til ny president i andre runde. Geoană lå ifølge de fleste meningsmålinger og valgdagsmålinger an til å vinne presidentvalget, men 7. desember 2009 ble det annonsert at Băsescu hadde vunnet med 50,33 % av stemmene over Geoană. Opposisjonen nektet imidlertid å akseptere dette, anklaget Băsescu for valgfusk, og erklærte at de ville be forfatningsdomstolen annullere valget.[4]

Partileder[rediger | rediger kilde]

Iohannis ble medlem av Partidul Național Liberal i februar 2013,[3] og ble dens leder i juni 2014,[5][6] og satt som leder til desember samme år.

Vant presidentvalget[rediger | rediger kilde]

Iohannis uttalte høsten 2009 at det er mulig at han i fremtiden vil stille som presidentkandidat, men at det ikke var aktuelt i 2009. Tidligere statsminister Călin Popescu-Tăriceanu uttalte at han gjerne kunne tenke seg Iohannis som president eller statsminister. Iohannis ble i juni 2014 lansert som mulig presidentkandidat foran presidentvalget i Romania 2014.[5] Han stilte opp som kandidat for Den kristelig-liberale alliansen og vant i andre valgomgang mot statsminister Victor Ponta som var kandidat for valgalliansen mellom Det sosialdemokratiske partiet (PSD), Den nasjonale union for Romanias fremskritt (UNPR) og Det konservative partiet (PC).

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

I desember 2014 ble Iohannis kritisert fordi han hadde gitt Octav Bjoza (født 1938), formannen i Asociația foștilor deținuți politici din România («Foreningen av tidligere politiske fanger i Romania»), ordenen Romanias stjerne. Bjoza skal ha uttrykt flere ganger sympati for den fascistiske Jerngarden, dvs. 1930- og 1940-årenes Legionærbevegelse.[7] Octav Bjoza avviste beskyldningene.[8][9]

I mars 2016 fulgte Iohannis anbefalingen til ordensmottakernes æreskomité og trakk tilbake Romanias høyeste utmerkelse, Romanias stjerne, fra symbolfiguren til den rumenske revolusjonen i 1989 László Tőkés. Politologen Vladimir Tismăneanu ved University of Maryland kalte Iohannis’ beslutning «Securitates revansje» og «et høydepunkt på en uhyrlig hetskampanje mot Tőkés som har pågått i flere år».[10]

I presidentvalgkampanjen kom også Iohannis sine tre hus og tre leiligheter, og måten de ble anskaffet på, i søkelyset. Han hevdet at de var investeringer i sin og sin kones alderdom ettersom de ikke hadde barn, og at de ble anskaffet med penger fra lønn, husleie, privattimer, og penger de hadde fått fra begges foreldre og med private lån fra venner.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]