Maryja Kaljesnikava

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maryja Kaljesnikava
Maria Kalesnikava 2020-08.png
Kalesnikava i august 2020
FødtМарыя Аляксандраўна Калеснікава
24. apr. 1982[1]Rediger på Wikidata (40 år)
Minsk[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Belarus’ statlige musikkadademi[1], Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst StuttgartRediger på Wikidata
Parti TogetherRediger på Wikidata
Nasjonalitet BelarusRediger på Wikidata
Medlem av Koordineringsrådet for maktoverføringenRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Sakharovprisen (2020), Lew-Kopelew-prisen (2021), International Women of Courage Award (2021)[2], Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2021)[3], Karlsprisen (2022)[4], Cena ÚSTR za svobodu, demokracii a lidská práva (2021)[5]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentBlokkfløyte
InnflytelseViktar Babaryka
IMDbIMDb

Maryja Aljaksandrawna Kaljesnikava (belarusisk: Марыя Аляксандраўна Калеснікава, russisk: Мария Александровна Колесникова, Marija Aleksandrovna Kolesnikova) (født 24. april 1982) er en belarusisk musiker, dirigent og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kaljesnikava studerte tverrfløyte i Minsk og fortsatte deretter å studere tidligmusikk og samtidsmusikk, blant annet i Stuttgart. Hun har bodd til sammen 12 år i Tyskland, og arbeidet dels der og dels i Belarus.[6][7]

Forut for presidentvalget i Belarus den 9. august 2020 ble hun Viktar Babarykas valgkampleder og deltok under protestene etter presidentvalget. Sammen med Svjatlana Tsikhanowskaja og Vjeranika Tsapkala, var hun leder for opposisjonen.

Kaljesnikava ble bortført på gaten i Minsk den 7. september 2020 av sikkerhetsstyrker fra Belarus’ KGB, og bragt til grensen mot Ukraina. Der fikk Kaljesnikava beskjed om at hvis hun ikke forlot landet, så ville hun sitte resten av livet i fengsel. Kaljesnikava svarte at hun ikke hadde planer om å forlate landet, tok passet sitt og rev det i små biter. Dermed kunne Ukraina ikke ta imot henne.[8][9]

Den 6. september 2021 ble Kaljesnikava dømt til 11 års fengsel for ulovlig politisk virksomhet.[10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c bigbookname.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.state.gov, besøkt 26. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.idnes.cz, besøkt 27. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Der Tagesspiegel, «Belarussische Oppositionelle: Swetlana Tichanowskaja erhält den Karlspreis 2022», utgitt 17. desember 2021, besøkt 26. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ustrcr.cz[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Maria Kalesnikava : TRIO vis-à-vis». triovisavis.com. Besøkt 6. september 2021. 
  7. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Maria Kolesnikowa: Für ein freies, demokratisches Belarus | DW | 19.08.2020». DW.COM (tysk). Besøkt 6. september 2021. 
  8. ^ «Hun satte seg opp mot diktatoren. Det må hun betale en høy pris for.». www.aftenposten.no. Besøkt 9. september 2021. 
  9. ^ «Belarus opposition leader Maria Kolesnikova 'snatched from street' in Minsk». the Guardian (engelsk). 7. september 2020. Besøkt 6. september 2021. 
  10. ^ «Belarus - Oppositionelle Kolesnikowa zu elf Jahren Haft verurteilt». Deutschlandfunk (tysk). Arkivert fra originalen 6. september 2021. Besøkt 6. september 2021. 
  11. ^ «Belarus opposition leader jailed in Lukashenko ‘purge’». the Guardian (engelsk). 6. september 2021. Besøkt 29. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Klaus Iohannis
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker: