Bjørnar Andresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørnar Andresen
Født1. april 1945
Død2. oktober 2004 (59 år)
Beskjeftigelse Banjospiller, komponist, jazzmusiker, jazzgitarist
Nasjonalitet Norge

Bjørnar Andresen (født 1. april 1945, død 2. oktober 2004) var en norsk jazzmusiker (bass, gitar, banjo), kjent for sitt improvisatoriske og flerkulturelle musikkuttrykk på en rekke utgivelser.[1]

Med sin barndomsvenn Svein Finnerud etablerte han frijazz-gruppen «Finnerud trio» (1967–74), inspirert av materiale de hadde bivånt med Paul Bley og Kent Carter i Universitetets Aula, såvel som George Russells seminarer i jazzteori.[2] Med Terje Rypdal og Espen Rud utga han «Min bul» (1970), samtidig som han var aktiv ved Henie-Onstad kunstsenter, der flere av fremførelsene fant sted.

I 1986 ga han ut en plate med hardingfelespilleren Nils Økland.[3] Han medvirket på utgivelser med The Quintet (1998–), med Jon Eberson og Paal Nilssen-LoveMind the Gap (2004), samt Jon Klettes gruppe JazzmobPathfinder (2003). Hans siste opptreden våren 2004 høres på Thomas Strønens gruppe Bayashi, platen Rock (Jazzaway, 2005). I anledning hans hyllestkonsert på Cosmopolite (2001) ble der etablert et Crimetime Orchestra (2001), som Andresen ledet til posthum utgivelse Life is a beautiful monster (2004).[4] Paal Nilssen-Love/Ken Vandermarks utgivelse Seven (2006) i opptak fra 1. april 2005Blå, var dedikert Andresens 60-årsdag.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album

Min Bul[rediger | rediger kilde]

Svein Finnerud Trio[rediger | rediger kilde]

Quintet[rediger | rediger kilde]

Samsa'ra[rediger | rediger kilde]

Bayashi[rediger | rediger kilde]

Jazzmob[rediger | rediger kilde]

Deltar på

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]