Keith Richards

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Keith Richards
Keef
Født18. des. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Dartford (Storbritannia)[5]
BeskjeftigelsePlateprodusent, sanger-låtskriver, gitarist, komponist, selvbiograf, skribent, skuespiller, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedWentworth Primary School
Wilmington Grammar School for Boys (19541959)
Sidcup Art College (19591962)
Wilmington Academy
EktefellePatti Hansen (1983–)[6]
Partner(e)Linda Keith
Anita Pallenberg (19671980)[6]
Jolie Jones
FarBert Richards[7]
MorDoris Dupree[7]
BarnMarlon Richards
Angela Richards
Tara Richards
Theodora Richards
Alexandra Richards
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Rolling Stones (sologitarist, låtskriver)[8]
The Dirty Mac
Little Boy Blue & The Blue Boys
Musikalsk karriere
PseudonymKeith Richard, Кит Ричард
SjangerRock, bluesrock, rock and roll, rhythm and blues
InstrumentGitar
StemmetypeBaryton
Aktive år1960
PlateselskapVirgin Records
Nettstedhttp://www.keithrichards.com
IMDbIMDb

Keith Richards (født 18. desember 1943 i Dartford i Kent i England) er en britisk musiker best kjent som gitarist, bakgrunnssanger og låtskriver i The Rolling Stones. I tillegg til sin karriere med The Rolling Stones, har han hatt sitt eget sideprosjekt, The X-Pensive Winos. Han har også spilt i The Dirty Mac sammen med John Lennon, Eric Clapton og Mitch Mitchell. Han har også spilt i tre Pirates of the Caribbean filmer som "Captain Teague", far til Jack Sparrow.

Keith Richards ble født og vokste opp i Dartford, Kent. Han er det eneste barnet til Doris Maud Lydia (født Dupree) og Herbert William Richards. Han gikk på "Wentworth Primary School" sammen med Mick Jagger. De to var naboer til 1954 da familiene Richards og Jagger flyttet. Han studerte ved "Dartford Technical School" og "Sidcup Art College". Etter studiene ble Richards venn med Jagger, Bill Wyman, Charlie Watts og Brian Jones og ble medlem i The Rolling Stones.

Etter at the Rolling Stones signerte en kontrakt med Decca Records i 1963, droppet bandets manager, Andrew Loog Oldham, s'en i Richards etternavn, i den tro at Keith Richard "så mer pop ut". Sent på 1970-tallet, fikk Richards tilbake sin s i etternavnet.

Gitarist[rediger | rediger kilde]

Richards' gitarspill og personlighet regnes blant de mest betydningsfulle og markante innen rock 'n' roll.[trenger referanse] Selv vokste han opp med å lytte til blant andre Chuck Berry, Muddy Waters, Jimmy Reed, alle kjent for sin rytmiske spillestil. Han lyttet også til Billie Holiday, Louis Armstrong og Duke Ellington. Selv om han av mange kalles «Mr. Rock 'n' Roll» står han bak mange av The Rolling Stones' mer kjente ballader, som «Angie» og «Wild Horses». Richards ble av musikkmagasinet The Rolling Stones Mag kåret til den tiende beste gitaristen noensinne.

Keith Richards tar som regel bort den laveste strengen fra gitaren sin og spiller bare med fem strenger, fordi den laveste strengen bare "er i veien" for Richardss spilling og lar bandets bassist spille de notene.

I 1988 kom hans første soloplate; Talk is Cheap, ut, en plate han så seg «nødt» til gi ut fordi Stones var mer eller mindre oppløst. Platen blir fortsatt nevnt i musikkblader som en av de mest undervurderte plater som er utgitt siden 1980-tallet. Musikken bærer preg av Richards' mange stilretninger, fra cajun og soul til rock 'n' roll og R&B. En låt som bør nevnes i denne sammenheng, er soul-balladen «Make No Mistake», som senere ble brukt i Sopranos-serien.

I 1989 ble Richards innlemmet i "The Rock and Roll Hall of Fame" og i 2004 i "UK Music Hall of Fame" sammen med The Rolling Stones. Musikkmagasinet Rolling Stone rangerte Richards som den fjerde beste gitaristen på listen sin over de 100 beste gitaristene i 2011. Magasinet har også fjorten sanger som Richards har skrevet sammen med Jagger på listen sin, "500 Greatest Songs of All Time".

Richards sang i skolekoret, blant annet for Queen Elizabeth II, til han kom i stemmeskiftet. Han har bidratt med bakgrunnssang på alle Rolling Stones albumene. Siden Between the Buttons (1967), har han sunget førstestemme alene eller sammen med Mick Jagger på minst ett spor på alle Rolling Stones studioalbum unntatt Their Satanic Majesties Request, Sticky Fingers, It's Only Rock 'n Roll og Blue & Lonesome.

Mindre hodeskade i 2006[rediger | rediger kilde]

Richards ble bragt til New Zealand med luftambulanse i april 2006 etter at han falt ned fra et palmetre på Fiji. 7. mai 2006 ble det kjent, ifølge VGnett, at Richards var blitt hjerneoperert, og at fallet skal ha påført ham vesentlig større skader enn først antatt.

Ifølge Rolling Stones' offisielle nettsider skal operasjonen ha vært vellykket.[9] Ulykken førte imidlertid til at Europa-turneen ble utsatt fra mai til juni. Dette førte til at konserten i Bergen som var planlagt 6. juni, ble flyttet til 1. september.

Pirates of the Caribbean[rediger | rediger kilde]

Keith Richards hadde også en rolle i Pirates of the Caribbean: At World's End, hvor han spilte kaptein Jack Sparrows far. Johnny Depp, som spilte Jack Sparrow, har sagt at rollefiguren hans var inspirert av Keith Richards. Keith Richards viser seg igjen i oppfølgeren Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides i samme rolle.

Gitarriff[rediger | rediger kilde]

Hans mest kjente riff er å høre i «(I Can’t Get No) Satisfaction». Richards skriver i selvbiografien sin at riffet kom til ham mens han sov. Han hadde satt inn en ny kassett i lydopptakeren og våkna midt på natta med gitarriffet i hodet, og han spilte det inn på lydopptakeren. Da han våkna dagen etter, inneholdt den skjelettet til sangen og tretti minutters snorking. I 2011 ble låta utnevnt til den nest beste sangen av magasinet Rolling Stone.[10]

Som produsent[rediger | rediger kilde]

Keith Richards har vært aktiv som musikkprodusent siden 1960-tallet. Han ble kreditert som produsent 1966-albumet Today's Pop Symphony, en av manager Andrew Loog Oldham's sideprosjekt, selv om det har vært tvil om hvor mye Richards har vært involvert. på the Rolling Stones' 1967 album, Their Satanic Majesties Request, ble hele bandet kreditert som produsenter, men siden 1974, har Richards og Mick Jagger ofte produsert både Rolling Stones album og for andre artister som The Glimmer Twins, ofte sammen med andre produsenter.

I 1973, fikk Jagger og Richards en interesse for bandet Kracker, noe som endte i en avtale der bandets andre album skulle distribueres utenfor Amerika av Rolling Stones Records, noe som gjorde Kracker til det første bandet på det plateselskapet.

Siden 1980-tallet har Richards har Richards deltatt på produksjoner av andre artisters prosjekter, inkludert Aretha Franklin, Johnnie Johnson, og Ronnie Spector, og hans egne album med "X-Pensive Winos". På 1990-tallet co-produserte Richards og la på gitar og sang på innspillingen av nyabinghi Rastafarian sang og tromming på "Wingless Angels", av bandet med samme navn, utgitt på Richards's eget plateselskap, Mindless Records, i 1997.

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

  • Talk is Cheap (1988)
  • Main Offender (1992)
  • Crosseyed Heart (2015)

Livealbum

  • Live At the Hollywood Palladium (live, 1991)

Samlingsalbum

Singler

  • «Run Rudolph Run» / «The Harder They Come» (1978)
  • «Take It So Hard» / «I Could Have Stood You Up» (1988)
  • «You Don't Move Me» (1988)
  • «Struggle» (1989)
  • «Wicked as It Seems» (1992)
  • «Eileen» (1993)
  • «Run Rudolph Run» / «Pressure Drop» (2007)
  • «Trouble» (2015)
  • «Heartstopper» (2015)

Andre utgivelser

  • «Silver & Gold» (sammen med Bono og Ronnie Wood fra albumet Sun City (1985)
  • «Oh Lord, Don't Let Them Drop That Atomic Bomb on Me» fra albumet Weird Nightmare: Meditations on Mingus (Charles Mingus cover) (1992)
  • «You Win Again» (Hank Williams cover (2001)
  • «Hurricane» (veldedighetssingel, opprinnelig kreditert The Rolling Stones) (2005)

Livealbum i samarbeid med andre artister

  • Sheryl Crow and Friends: Live from Central Park (med Sheryl Crow) (gitar og sang på Rolling Stones-låten «Happy») (1999)
  • The Faces' Final Concert (med Faces) (2000)
  • Stars & Guitars (med Willie Nelson & Friends) (gitar og sang på «Dead Flowers») (2002)
  • Outlaws and Angels (med Willie Nelson & Friends) (gitar og sang) (2004)
  • The First Barbarians: Live from Kilburn (med Ronnie Wood & Friends) (gitar, keyboard og sang) (2007)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11860032X, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 113410[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID richardsk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=keith;n=richards[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b people.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ besøkt 8. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Rolling Stones' offisielle nettsider
  10. ^ Rolling Stone: 500 Greatest Songs of All Time

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]