Hopp til innhold

Katharina de’ Medici

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katharina de’ Medici
Dronning av Frankrike
Født13. apr. 1519[1]Rediger på Wikidata
Firenze (Den florentinske republikk)[2][3][4]
Død5. jan. 1589[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (69 år)
Slottet i Blois (Kongeriket Frankrike)
BeskjeftigelseRiksforstander Rediger på Wikidata
Embete
  • Regent
  • Fransk dronninggemalinne (1547–1559) Rediger på Wikidata
EktefelleHenrik II av Frankrike (1533–1559) (bryllupssted: Marseille)[9][3][10][11]
FarLorenzo II av' Medici[1][3][10]
MorMadeleine de la Tour d'Auvergne[3]
SøskenAlessandro de' Medici
Antonio de' Medici
Barn
10 oppføringer
Frans II av Frankrike[9][12][10]
Elisabeth av Valois[9]
Claude av Valois
Louis av Valois
Karl IX av Frankrike[9]
Henrik III av Frankrike[9]
Margrete av Valois[9][13]
François-Hercule av Valois
Victoria av Valois
Joan av Valois
NasjonalitetFrankrike
GravlagtKlosterkirken Saint-Denis
UtmerkelserGylne rose
FyrstehusHuset Valois og huset Medici
Signatur
Katharina de’ Medicis signatur
Våpenskjold
Katharina de’ Medicis våpenskjold
Katharina de’ Medici på Commons

Katharina de' Medici (fransk: Catherine de Médicis, 1519–1589) var dronning av Frankrike ved sitt ekteskap med kong Henrik II, ble selv mor til to dronninger og tre konger, deriblant Karl IX og Henrik III, og var i flere tiår den mektigste kvinnen i Frankrike,[14] og trolig i hele Europa.[15]

Hun kjente til politisk maktspill hjemmefra, oppvokst som datter av Lorenzo II de' Medici, hertug av Urbino, og Madeleine de la Tour d'Auvergne, grevinne av Boulogne. I Frankrike spilte hun de stridende hugenottene og katolikkene ut mot hverandre i det hun mente var statsmaktens interesse, og står i historiens lys som en av de hovedansvarlige for massakren i Paris i 1572, den såkalte Bartolomeusnatten.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Katharina ble født i Medici-palasset i Firenze; men tre uker senere var begge foreldrene døde. Pave Leo X tilhørte selv Medici-familien, og fikk spedbarnet hentet til Roma, der hun vokste opp hos sin fars søster Clarice Strozzi (1489–1528), pave Leos niese, som selv fikk ti barn i sitt ekteskap. I 1523 kom nok en Medici på pavestolen, Clemens VII.[16]

I 1533 ble den 14 år gamle Katharina giftet bort av pave Clemens, som del av en strategisk allianse mellom Italia og Frankrike. Brudgommen var Henrik II av Frankrike, nesteldste sønn av Frans I og dronning Claude. «Jeg fikk piken uten noen medgift!» klaget hennes opprørte svigerfar da pave Paul III nektet å betale medgiften pave Clemens hadde fristet med.[17]

Under den franske versjonen av navnet sitt, Catherine de Médicis,[18] var hun dronninggemalinne som hustru av Henrik II fra 1547 til 1559. Han var nært knyttet til sin 20 år eldre elskerinne, enken Diane de Poitiers, som øvet stor innflytelse over ham. I 1552 konstituerte han likevel Katharina til regent mens han var opptatt med beleiringen av Metz. Hennes innsats ble også rost etter den spanske seieren ved Saint-Quentin i Picardie i 1557[19] som fikk kong Filip II av Spania til å bygge slottet El Escorial.[20]

Katharina tegnet selv påbygg til flere slott, som Tuileriene og det som regnes som hennes mesterverk, slottet Chenonceaux[21] som hun tok beslag i etter sin manns død; slottet tilhørte hans elskerinne Diane.[22]

Henriks død sendte Katharina inn på den politiske arena som mor til den skrøpelige femten år gamle sønnen Frans II. Da han døde i 1560, ble hun regent på vegne av sin ti år gamle sønn Karl IX og fikk omfattende makt. Etter at Karl IX døde i 1574, spilte Katharina en nøkkelrolle i styret til sin tredje sønn, Henrik III. Han gjorde seg uavhengig av hennes råd først de siste månedene hun levde.[23]

Katharinas tre sønner styrte i en tid da bortimot konstant religionskrig og borgerkrig herjet i Frankrike. Problemene monarkiet sto overfor, var komplekse og utfordrende, men Katharina greide å opprettholde monarkiet og få statsinstitusjonene til å fungere selv på et minimalt nivå. I starten inngikk hun kompromisser med de opprørske protestantiske hugenottene, men forstod aldri hva som drev deres reformbevegelse. Senere gikk hun over til å forfølge dem.[24] Hun klandres for forfølgelsen av hugenottene som kulminerte i Bartolomeusnatten i 1572, hvor tusenvis ble myrdet i hele Frankrike.[25] Bevis for hennes hensynsløshet finnes i brevene hennes.[26]

Virkningen av borgerkrigene begrenset alltid makten hennes, så hennes politikk kan forstås som desperate grep for å holde Valois-monarkiet på tronen for enhver pris, og hennes støtte til kunstartene som et forsøk på å glorifisere et monarki med prestisje og omdømme i fritt fall.[27][28] Uten Katharina er det usannsynlig at hennes sønner hadde blitt sittende som konger.[29]

Familie og barn

[rediger | rediger kilde]

Sammen med Henrik II fikk Catherine de Medici 10 barn, og hele 7 av dem levde til voksenalder:

  • Frans II, konge av Franktrike (Født 19. januar 1544, død 5. desember 1560). Giftet seg med Maria Stuart, dronning av Skottland, i 1558.
  • Elisabeth, dronning av Spania (Født 2. april 1545, død 3. oktober 1568). Giftet seg med Filip II, konge av Spania.
  • Claude, hertuginne av Lorraine (Født 12. november 1547, død 21. februar 1575). Giftet seg med Charles III, hertug av Lorraine.
  • Louis, hertug av Orleans (Født 3. februar 1549, død 24. oktober 1549). Døde som spedbarn.
  • Karl IX, konge av Frankrike. (Født 27. juni 1550, død 30. mai 1574). Giftet seg med Elisabeth av Austria i 1570.
  • Henrik III, konge av Frankrike. (Født 19. september 1551, død 2. august 1589. Giftet seg med Louise av Lorraine i 1575.
  • Margrete, på folkemunne la reine Margot, dronning av Frankrike og Navarra. (Født 14. mai 1553, død 27. mars 1615). Giftet seg med Henrik IV, konge av Navarra, senere av Frankrike, i 1572.
  • Francois, hertug av Anjou (Født 18. mars 1555, død 19. juni 1584).
  • Victoria av Valois (Født 24. juni 1556, død august 1556). Joans tvilling. Døde som spedbarn.
  • Joan av Valois (Født 24. juni 1556, død 24. juni 1556). Victorias tvilling. Døde som spedbarn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b CE / Catherine de' Medici[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. september 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d EB-11 / Catherine de' Medici[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Екатерина Медичи, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Katarina Medici, Proleksis enciklopedija-ID 30429[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00001745, oppført som Catharina de' Medici[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Caterina de Mèdici, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0016540[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Katharina von Medici (Katharina), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id katharina-katharina-von-medici[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c ESBE / Jekaterina Meditsji[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p10308.htm#i103079, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Q24511908[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Q21600810[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Catherine de'Medici», Worldhistory.org
  15. ^ Strage, Mark (1976): Women of Power: The Life and Times of Catherine de' Medici. London & New York: Harcourt, Brace & Jovanovich. Prologue, s. xi.
  16. ^ J. Gordetsky m.fl.: The «infertility» of Catharine Medici
  17. ^ Slottet Chenonceau
  18. ^ Fransk uttale: [katʁin də medisis]
  19. ^ «Catherine de Medici», Britannica
  20. ^ «Slaget ved St. Quentin»
  21. ^ «Catherine de Medici», Britannica
  22. ^ Slottet Chenonceau
  23. ^ Catherine de Medici (1519-89), BBC History
  24. ^ Knecht, R. J. (1998): Catherine de' Medici. London and New York: Longman,. ISBN 0-582-08241-2, s. 272.
  25. ^ Catherine de Medici, NNDB
  26. ^ Knecht, R. J. (1998): Catherine de' Medici, s. 272. For et sammendrag av bølgegangene i Katharinas historiske omdømme, se forordet til R. J. Knechts biografi Catherine de' Medici, 1998: xi–xiv.
  27. ^ Sutherland, N. M. (1966): Catherine de Medici and the Ancien Régime. London: Historical Association, OCLC 1018933, s. 20
  28. ^ Frieda, Leonie (2005): Catherine de Medici. London: Phoenix, ISBN 978-0-06-074492-2, s. 454–455.
  29. ^ Sutherland, N. M. (1966): Catherine de Medici and the Ancien Régime, s. 26.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Katharina_de’_Medici&oldid=24669256»