Henrik II av Frankrike
| Henrik II Konge av Frankrike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. mars 1519 Saint-Germain-en-Laye | ||
| Død | 10. juli 1559 Paris, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Katarina av Medici | ||
| Partner(e) | Diane de Poitiers, Filippa Duci, Janet Stewart, Nicole de Savigny |
||
| Far | Frans I av Frankrike[1][2] | ||
| Mor | Claude av Frankrike[1][2] |
||
| Søsken | Frans III av Bretagne, Charles II de Valois, Duke of Orléans, Magdalena av Valois[1], Margaret of France, Duchess of Berry, Charlotte av Valois |
||
| Barn | Frans II av Frankrike Elisabeth Claude Karl IX Henrik III Margrete François, hertug av Anjou |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike |
||
| Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis |
||
| Utmerkelser | Sankt Mikaels orden Hosebåndsordenen | ||
| Annet navn | Henri | ||
| Regjeringstid | 31. mars 1547 – 10. juli 1559 | ||
| Signatur | |||
.PNG) | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Henrik II, konge av Frankrike (fransk: Henri II; født 31. mars 1519, død 10. juli 1559) var et medlem av fyrstehuset Valois, sønn og etterfølger av Frans I av Frankrike, og regjerte fra 31. mars 1547 til sin død.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Henrik ble født på slottet Saint-Germain-en-Laye som sønn av Frans I og Claude av Frankrike. Hans far ble tatt til fange i slaget ved Pavia i 1525 av sin erkefiende, keiser Karl V, og han ble holdt som fange i Spania.[3] Til gjengjeld for hans frigivelse ble det avtalt at hans to sønner Henrik og Frans (1518-36) skulle sendes til Spania og overta hans plass i fengslet. Brødrene satt fanget i Spania i tre år.
Katarina av Medici, og Diane de Poitiers[rediger | rediger kilde]
Henrik inngikk et arrangert ekteskap med Katarina av Medici 28. oktober 1533, da begge var fjorten år.
Året etter innledet Henrik et forhold til den 35-årige enken Diane de Poitiers. De hadde tidligere hatt et nært vennskap, og hun hadde omfavnet ham offentlig den dag han ble sendt til Spania. Diane ble Henriks fortrolige ved hoffet, og i de neste 25 år oppnådde hun stor innflytelse og underskrev endog kongelige dokumenter. Mot denne meget selvsikre, modne og intelligente kvinne hadde Katarina ingen sjanse.[4] Diane insisterte imidlertid på at Henrik tilbrakte tilstrekkelig tid med Katarina til å få tronarvinger.[5]
Konge[rediger | rediger kilde]
Da Henriks storebror Frans døde i 1536 etter en tenniskamp, ble Henrik tronfølger. Han etterfulgte sin far på sin 28 års fødselsdag og ble kronet til konge av Frankrike den 25. juli 1547 i Notre-Dame-katedralen i Reims.
Hans regjeringstid ble preget av krigen mot Østerrike og den voldsomme forfølgelsen af de protestantiske hugenotter. Kongen lot dem brenne levende, eller lot tungen skjære ut på dem som straff for deres tro. Mistanken alene kunne føre til fengsel på livstid.
Henrik utviste også stor strenghet mot samtidens leger, da han udstedte følgende forordning: «Når arvingene anklager legen for et familiemedlems død, vil kongen opplyses om dette, og som ved ethvert annet mord vil rettferd skje fyllest. En lege som er ansatt hos en familie, er forpliktet til å smake på pasientenes ekskrementer og utføre enhver annen tjeneste, ellers kan han anklages for å ha forårsaket deres død.»[6]
Død[rediger | rediger kilde]
Henrik var en entusiastisk jeger og deltok gjerne i turneringer. Under konkurransen som ble arrangert 1. juli 1559 for å feire en fredsavtale med erkefienden Habsburg og datteren Elisabets giftermål med Filip 2. av Spania, fikk han et stykke av Gabriel Montgomerys (kaptein for kongens skotske livgarde) lanse inn gjennom øyet og inn i hjernen. Kongen led fryktelig av skadene og døde av dem.
Nostradamus var knyttet til kongens hoff, og en av hans profetier har vært tolket som en forutsigelse av kong Henriks død:
- Den unge løven vil overmanne den gamle i kamp på en slagmark (ridderturnering).
- Han kommer til å stikke ut øynene hans i gullburet deres (visiret).
- To sår i ett, så dør han en grusom død.[7]
Da Henrik lå på sitt dødsleie, bestemte Katarina suverent hvem som kunne få adgang til kongen. Og selv om han gjentagne ganger spurte etter elskerinnen, Diane de Poitiers, nektet Katarina henne adgang. Etter Henriks død bortviste Katarina Diane fra hoffet.
Henrik ble fulgt av sin sønn Frans II, som døde året etter, og ble så fulgt av sine to brødre. Deres mor fungerte som regent.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ESBE / Genrikh II, frantsuzskij korol[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tazón: The life and times of Thomas Stukeley (c.1525-78), s. 16.
- ^ Arnold-Baker: The companion to British history, s. 254.
- ^ Prinsesse Michael af Kent: The Serpent and The Moon: two rivals for the love of a Renaissance king
- ^ Louis-Sébastien Mercier: Tablå over Paris (s. 127), forlaget Unipub, Oslo 2010, ISBN 978-82-7477-336-3
- ^ Nostradamus: The Complete Prophecies in English and French
Henrik II av Frankrike Født: 31. mars 1519 Død: 10. juli 1559
| ||
| Titler som regent | ||
|---|---|---|
| Forgjenger : Frans I av Frankrike
|
Konge av Frankrike 31. mars 1547 – 10. juli 1559 |
Etterfølger : Frans II |
| 'Greve av Provence og Forcalquier som Henrik I' 31. mars 1547 – 10. juli 1559 | ||