Kongeriket Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Royaume de France
Kongeriket Frankrike
Blank.png
843 – 1792 Flag of France (1790-1794).svg
Flagg Våpen
Kongelige standard Frankrikes våpenskjold
Motto
Montjoie Saint Denis!
Nasjonalsang
Marche Henri IV
"Henrik IVs marsj"
Plasseringa til Frankrike
Kongeriket i Frankrike i 1789
Hovedstad Paris (900–1682)
Versailles (1682–1789)
Paris (1789–1792)
Språk Offisielt språk:
Franskb
Utbredt:
Oksitansk, Bretagnesk,
Baskisk, Katalansk, Elsassisk, Vallonsk
Francique,
Frankoprovençalsk
Religion Romersk katolsk
Styreform Eneveldig monarki
Konge
 - 843–877 Karl II (første)
 - 1774–1792 Ludvig XVI (siste)
Frankrikes statsminister
 - 1589–1611 Maximilien de Béthune (første)
 - 1790–1791 Armand Marc de Montmorin Saint-Hérem (siste)
Lovgivende forsamling Stenderforsamling
Historie
 - Traktaten i Verdun 843
 - Huset Capet 987–1328
 - Huset Valois 1328–1589
 - Hundreårskrigen 1337–1453
 - De italienske kriger 1494–1559
 - Den første franske republikk 1792
Valuta Livre, Franc,

Écu, Louis d'or

I dag en del av Republikken Frankrike

Kongeriket Frankrike (fransk: Royaume de France), var et monarki i Vest-Europa fra middelalderen av fram til 1700-tallet. Staten var forgjenger til dagens moderne franske republikk. Landet var blant de mektigste i Europa, og en stormakt siden senmiddelalderen og hundreårskrigen. Landet var også en tidlig kolonimakt, med store landområder i Nord-Amerika.

Frankrike begynte som Vestfrankerriket (latin: Francia Occidentalis), den vestre halvdelen av det karolingske rike, etter Verdun-traktaten (843). En gren av det karolingske dynasti fortsatte å herske fram til 987, da Hugo Capet ble valgt til konge og grunnla Huset Capet. Landet var kjent som Francia og keiseren som rex Francorum («Frankernes konge») inn til høymiddelalderen. Den første kongen som kalte seg selv roi de France («Kongen av Frankrike») var Filip II, i 1190. Frankrike fortsatte å være styrt av en Capets kadettlinjer, Huset Valois og Huset Bourbon, fram til monarkiet ble kastet i 1792 i den franske revolusjon.

Frankrike i middelalderen var en desentralisert føydalstat. I Hertugdømmet Bretagne og Fyrstedømmet Catalonia var kongens makt knapt merket. Lorraine og Provence var tysk-romerske stater og ikke en del av Frankrike enda. Opprinnelig ble de vestfrankiske kongene valgt av de sekulære og geistlige magnatene, men den vanlige kroningen av kongens eldste sønn innledet et system med mannlig fødselsrett, som ble nedskrevet i den saliske lov. I senmiddelalderen gjorde de engelske kongene krav på den franske tronen, som førte til en rekke konflikter kjent som Hundreårskrigen (1337–1453). Etter krigen forsøkte Frankrike å etablere tilstedeværelse i Italia, men ble beseiret av det spanske rike i de påfølgende italienske kriger (1494–1559).

Tidligmoderne Frankrike ble stadig mer sentralisert, fransk begynte å fordrive andre språk fra offisiell bruk, og monarken utvidet sin absolutte makt – dog i et administrativt system (kjent som Ancien Régime) gjort komplisert av historiske og regionale ulikheter i beskatning, og lovlige, juridiske og geistlige oppdelinger, samt lokale prerogativer. Religiøst ble Frankrike delt mellom den katolske majoritet og den protestantiske minoritet hugenotter. Etter en rekke borgerkriger – de franske religionskrigene – ble hugenottene tolerert gjennom ediktet i Nantes. Frankrike gjorde og krav på store området i Nord-Amerika, kjent under navnet Ny-Frankrike. Kriger med Storbritannia førte til store landsavståelser som gjorde at Frankrike mistet mesteparten av sine amerikanske landområder innen 1763. Frankrike bidro i den amerikanske uavhengighetskrig til å sikre kolonienes uavhengighet.

Frankrike ble et konstitusjonelt monarki i 1791, men kongedømmet ble avviklet ett år senere og erstattet av Den første franske republikk. Restaurasjonen i Frankrike av en koalisjon av monarkiske stormakter i 1814 førte til gjenintroduksjonen av Huset Bourbon, og varte (med unntak av De hundre dagene i 1815) fram til den franske revolusjonen av 1848.

Politisk historie[rediger | rediger kilde]

Vestfrankerriket[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vestfrankerriket

I de senere årene av Karl den stores regjeringstid begynte vikingene å gjøre fremskritt langs de nordre og vestlige grensene til Frankerriket.

Etter Karl den stores død i 814 var hans arvtakere ikke istand til å vedlikeholde et politisk samhold og riket begynte å disintegrere. Traktaten i Verdun i 843 delte det karolingiske riket mellom Ludvig den frommes sønner.[1] Karl fikk Vestfrankerriket.

Vikingenes framstøt gikk uhindret hen og deres fryktede langbåter seilte opp Loire og Seinen og andre elver og vannveier innenlands og brakte frykt og ødeleggelse. Under Karl den enfoldiges regjeringstid bosatte normannere under Rollo fra Norge langs Seinen nedstrøms fra Paris, som senere ville bli Normandie.[2][3]

Høymiddelalderen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Frankrike i middelalderen

The Carolingians were to share the fate of their predecessors: after an intermittent power struggle between the two dynasties, the accession in 987 of Hugh Capet, Duke of France and Count of Paris, established the Capetian dynasty on the throne. With its offshoots, the houses of Valois and Bourbon, it was to rule France for more than 800 years.[4]

Karolingerne skulle dele skjebne med sine forgjengere: etter en midlertidig maktkamp mellom de to dynastiene, tiltredelsen til Hugo Capet i 987, hertug av Frankrike og Greve av Paris, etablerte Huset Capet på deb franske tronen. Med sine avleggere, husene Valois og Bourbon, ville huset herske Frankrike for mer enn 800 år.[4] Den gamle orden etterlot det nye dynastiet med kontroll over lite utenom midt-Seinen og tilstøtende territorier, mens mektige regionale herrer, som hertugene av Blois i det 10- og 11. århundre, akkumulerte store domener for seg selv gjennom ekteskap og gjennom private ordninger med mindre adelsmenn for beskyttelse og støtte.

Området rundt den nedre delen av Seinen ble en kilde til bekymring da Hertug Vilhelm tok kontroll over kongeriket England gjennom Normannernes erobring av England i 1066, og gjorde seg og sine arvtakere konge verdig utenfor Frankrike (hvor han fortsatt teknisk sett var underlagt den franske kronen). Henrik II av England arvet hertugdømet Normandie og Anjou og giftet seg med Frankrikes nylig skilte eks-dronning Eleonore av Aquitaine, som styrte over mye av Sørvest-Frankrike, i 1152. Etter å ha slått ned et opprør ledet av Eleonore og tre av deres fire sønner, fikk Henrik Eleonore fengslet, gjorde hertugen av Bretagne sin vasall, og styrte dermed i praksis Vest-Frankrike med større makt enn den franske tronen selv. Etter krangel mellom Henriks arvtakere over hvordan oppdelingen av hans franske territorier skulle være, samt med Filip II Augusts feide med Johan av England, fikk Filip II gjenopprettet innflytelsen over mesteparten av dette territoriet. Etter den franske seieren i slaget ved Bouvines i 1214 holdt engelske monarker kun kontroll i sydvestlige Guyenne.

Senmiddelalderen og Hundreårskrigen[rediger | rediger kilde]

Frankrike i 1223

Utdypende artikkel: Hundreårskrigen

Renessansen og reformasjonen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Renessansen

De italienske kriger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: De italienske kriger

De franske religionskrigene[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: De franske religionskrigene

Tidligmoderne Frankrike[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tidligmoderne Frankrike

Kolonial-Frankrike[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ny-Frankrike

Trettiårskrigen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Trettiårskrigen

Administrative strukturer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ancien Régime

Ludvig XIV, Solkongen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ludvig XIV av Frankrike

Uro og revolusjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den franske revolusjon

Konsitusjonelt monarki[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kongeriket Frankrike (1791–92)

Restaurasjonen og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Restaurasjonen i Frankrike

Ludvig XVIII by François Gérard ca. 1815

Territorier og provinser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Frankrikes historie

Vestfrankerriket under Hugo Capet. De konglige domener i blått.
Kongeriket Frankrike i 1030 (kongelig domene i lyseblått)
Territorieutviklingen under Filip II

Områder arvet gjennom Vestfrankerriket:

Blason France moderne.svg Frankerkongens domene
Direkte vasaller av den franske kongen fra det 10- til det 12-århundret:

Ervervelser under det 13. og 14. århundre:

Ervervelser fra Plantagenetkongene av England etter fransk seier i hundreårskrigen i 1453

Ervervelser etter Hundreårskrigen:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Price, Roger. A Concise History of France (2005), s. 30.
  2. ^ Bradbury, Jim. The Capetians: Kings of France, 987–1328 (2007)
  3. ^ Airlie, Stuart. "Review article: After Empire‐recent work on the emergence of post‐Carolingian kingdoms." Early Medieval Europe (1993) 2#2 s. 153-161.
  4. ^ Kibler, William W. "Medieval France: An Encyclopedia"

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beik, William. A Social and Cultural History of Early Modern France (2009) excerpt and text search
  • Caron, François. An Economic History of Modern France (1979) online edition
  • Doyle, William. Old Regime France: 1648–1788 (2001) excerpt and text search
  • Duby, Georges. France in the Middle Ages 987–1460: From Hugh Capet to Joan of Arc (1993), survey by a leader of the Annales School excerpt and text search
  • Fierro, Alfred. Historical Dictionary of Paris (1998) 392pp, an abridged translation of his Histoire et dictionnaire de Paris (1996), 1580pp
  • Goubert, Pierre. The Course of French History (1991), standard French textbook excerpt and text search; also complete text online
  • Goubert, Pierre. Louis XIV and Twenty Million Frenchmen (1972), social history from Annales School
  • Haine, W. Scott. The History of France (2000), 280 pp. textbook. and text search; also online edition
  • Holt, Mack P. Renaissance and Reformation France: 1500–1648 (2002) excerpt and text search
  • Jones, Colin, and Emmanuel Le Roy Ladurie. The Cambridge Illustrated History of France (1999) excerpt and text search
  • Jones, Colin. The Great Nation: France from Louis XV to Napoleon (2002) excerpt and text search
  • Jones, Colin. Paris: Biography of a City (2004), 592pp; comprehensive history by a leading British scholar excerpt and text search
  • Le Roy Ladurie, Emmanuel. The Ancien Régime: A History of France 1610–1774 (1999), survey by leader of the Annales School excerpt and text search
  • Potter, David. France in the Later Middle Ages 1200–1500, (2003) excerpt and text search
  • Potter, David. A History of France, 1460–1560: The Emergence of a Nation-State (1995)
  • Price, Roger. A Concise History of France (1993) excerpt and text search
  • Raymond, Gino. Historical Dictionary of France (2nd ed. 2008) 528pp
  • Roche, Daniel. France in the Enlightenment (1998), wide-ranging history 1700-1789 excerpt and text search
  • Wolf, John B. Louis XIV (1968), the standard scholarly biography online edition
  • Gildea, Robert. The Past in French History (1996)
  • Nora, Pierre, ed. Realms of Memory: Rethinking the French Past (3 vol, 1996), essays by scholars; excerpt and text search; vol 2 excerpts; vol 3 excerpts
  • Pinkney, David H. "Two Thousand Years of Paris," Journal of Modern History (1951) 23#3 pp. 262–264 in JSTOR
  • Revel, Jacques, and Lynn Hunt, eds. Histories: French Constructions of the Past (1995). 654pp, 64 essays; emphasis on Annales School
  • Symes, Carol. "The Middle Ages between Nationalism and Colonialism," French Historical Studies (Winter 2011) 34#1 pp 37–46
  • Thébaud, Françoise. "Writing Women's and Gender History in France: A National Narrative?" Journal of Women's History (2007) 19#1 pp. 167–172 in Project Muse