Navarra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nafarroako Foru Erkidegoa
Comunidad Foral de Navarra

Flagg

Våpen

Kart over Nafarroako Foru Erkidegoa

Land Spania Spania
Status Region
Provins
Adm. senter Pamplona
Areal 10 391 km²
Befolkning 640 790 (2014)
Bef.tetthet 61,7 innb./km²

Navarra (baskisk: Nafarroa; spansk: Navarre) er en provins i det nordlige Spania, men også en autonom region. Regionens offisielle navn på spansk er Comunidad Foral de Navarra, og Nafarroako Foru Erkidegoa på baskisk.[1] Navarra var historisk et frittstående kongedømme.[2] Navarra regnes som del av det historiske baskiske kulturområdet, kalt Baskerland. Vindistriktet Navarra strekker seg over hele den sørlige halvdelen av regionen Navarra.

Navarra dekker et areal på 10 391 km², er inndelt i 272 kommuner og har en befolkning på 640 790 innbyggere (2014). Regionhovedstaden er byen Pamplona (baskisk: Iruñea eller Iruña). Rundt halvparten av regionens innbyggere bor i Stor-Pamplona. Området grenser til de autonome spanske regionene Baskerland, La Rioja, Aragón og Aquitaine i Frankrike. Det vanligste språket er kastiljansk (spansk), men mange snakker også baskisk, spesielt i de nordlige områdene.[3]

Kulturarv[rediger | rediger kilde]

Navarra er en blanding av sin baskiske tradisjon, den transpyreneisk tilstrømningen av folkegrupper og ideer, og innflytelse fra middelhavsregionen langs elven Ebro. Dalen langs Ebro er egnet for kultivering av hvete, grønnsaker, vin, og selv oliventrær som i Aragón og La Rioja. Navarra var en del av Romerriket, befolket av baskere, senere kontrollert ved dens sørlige omkrets av muslimske angripere.

Under Reconquista, frigjøringen fra det islamske dominansen av Spania, klarte ikke Navarra å skaffe seg framgang mot muslimene ettersom landets sørlige grense allerede hadde blitt fastsatt i tiden rundt slaget ved Las Navas de Tolosa i 1212. Fra 1000-tallet hadde pilegrimsveien til Santiago de Compostela vokst i betydning. Den førte med seg pilegrimer, handelsfolk og kristne soldater fra nord. Oksitansktalende frankere fra områdene nord for Pyreneene fikk selvstyre og andre privilegier for å bosette seg i byer i Navarra. De brakte med seg håndverk, kultur og sitt romanske språk.

Jøder og muslimer ble forfulgt i nord og sør av Navarra, forvist for det meste i slutten av 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet, eller tvunget til å konvertere. Kongedømmet Navarra kjempet for å beholde sin adskilte identitet på 1300- og 1400-tallet, og etter at kong Ferdinand II av Aragón med makt annekterte Navarra etter sin hustru Isabella I av Castillas død i 1504, utvidet han den kastiljanske forvisningen, og Tudela i særdeleshet kunne ikke lenger være et tilfluktsted for forfulgte.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Navarra – bilder, video eller lyd
SpaniastubbDenne Spaniarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.