Katharina de' Medici

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Katharina de' Medici
Dronning av Frankrike
Catherine-de-medici.jpg
Født 13. april 1519
Firenze
Død 5. januar 1589 (69 år)
Blois
Begravet Klosterkirken Saint-Denis
Ektefelle Henrik II av Frankrike
Foreldre Lorenzo de' Medici og Madeleine de la Tour d'Auvergne
Far Lorenzo II av' Medici
Mor Madeleine de la Tour d'Auvergne
Bror Alessandro de' Medici
Barn Se egen liste
Nasjonalitet Frankrike
Religion Den romersk-katolske kirke
Fyrstehus Huset Valois og Huset Medici

Katharina de' Medici (fransk: Catherine de Médicis) (13. april 15195. januar 1589) kom fra den mektige fiorentinske Medici-familien, datter av Lorenzo II de' Medici, hertug av Urbino, og Madeleine de la Tour d'Auvergne, grevinne av Boulogne. Hun var fransk dronning ved at hun i 1533 giftet seg med den senere kong Henrik II og fram til 1559. Hun fikk stor innflytelse gjennom sine sønner Karl IX. og Henrik III. For en tid styrte hun selv Frankrike som dronningregent.

Hun hadde bakgrunn fra det politiske maktspillet hjemme i Firenze, og spilte i Frankrike de stridene hugenottene og katolikkene hadde mot hverandre, og slik ønsket hun å ivareta statsmaktens interesser. Hun står i historiens lys som en av de hovedansvarlige for massakren i Paris i 1572, den såkalte Bartolomeusnatten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I 1533, 14 år gammel, giftet Katharina seg med Henrik II, andre sønn av Frans I og dronning Claude. Under den franske versjonen av navnet sitt, Catherine de Médicis,[1] var hun dronninggemalinne som hustru av Henrik II fra 1547 til 1559. Gjennom hans styre utelukket Henrik henne fra deltagelse i statens affærer og viste isteden gunst til sin fremste elskerinne, Diane de Poitiers, som fikk stor innflytelse over ham. Hans død sendte Katharina inn i den politiske arena som mor av den skrøpelige femten år gamle sønnen Frans II. Da han døde i 1560 ble hun regent på vegne av sin ti år gamle sønn Karl IX og ble gitt omfattende makt. Etter at Karl IX døde i 1574 spilte Katharina en nøkkelrolle i styret til sin tredje sønn, Henrik III. Han gjorde seg uavhengig av hennes råd kun i de siste månedene av hennes liv.[2]

Katharinas tre sønner styrte i en tid med bortimot konstant religionskrig og borgerkrig i Frankrike. Problemene som monarkiet sto over for var komplekse og utfordrende, men Katharina greide å opprettholde monarkiet og få statsinstitusjonene til å fungere selv på et minimalt nivå. I begynnelsen gjorde hun innrømmelser og kompromisser med de opprørske protestantiske hugenottene. Hun mislyktes imidlertid å forstå de teologiske emnene som drev deres bevegelse. Senere vendte hun seg i frustrasjon og raseri til hard politikk mot dem.[3] Til gjengjeld ble hun klandret for de omfattende forfølgelsene som ble utført mot hugenottene under hennes styre, i særdeleshet blodbadet og massakrene under den beryktede Bartolomeusnatten i 1572 hvor tusenvis av hugenotter ble myrdet i Paris og over hele Frankrike. [4]

En del historikere har fritatt henne fra skyld for de verste beslutninger fra monarkiet, skjønt bevis på hennes hensynsløshet kan bli funnet i hennes brev.[5] I praksis var hennes autoritet alltid begrenset av effektene av borgerkrigene. Hennes politikk kan derfor bli forstått som desperate grep for å holde Valois-monarkiet på tronen for enhver pris, og hennes støtte til kunstartene som et forsøk på å glorifisere et monarki som hadde en prestisje og et omdømme i bratt nedgang.[6][7] Uten Katharina er det usannsynlig at hennes sønner ville ha forblitt værende som konger.[8] I henhold til en av hennes biografer, Mark Strage, Katharina var en av de mektigste kvinner i 1500-tallets Europa.[9]

Familie og barn[rediger | rediger kilde]

Sammen med Henrik II fikk Catherine de Medici 10 barn, og hele 7 av dem levde til voksenalder:

  • Frans II, konge av Franktrike (Født 19. januar 1544, død 5. desember 1560). Giftet seg med Maria Stuart, dronning av Skottland, i 1558.
  • Elisabeth, dronning av Spania (Født 2. april 1545, død 3. oktober 1568). Giftet seg med Filip II, konge av Spania.
  • Claude, hertuginne av Lorraine (Født 12. november 1547, død 21 februar 1575). Giftet seg med Charles III, hertug av Lorraine.
  • Louis, hertug av Orleans (Født 3. februar 1549, død 24. oktober 1549). Døde som spedbarn.
  • Karl IX, konge av Frankrike. (Født 27. juni 1550, død 30. mai 1574). Giftet seg med Elisabeth av Austria i 1570.
  • Henrik III, konge av Frankrike. (Født 19. september 1551, død 2. august 1589. Giftet seg med Louise av Lorraine i 1575.
  • Margrete, dronning av Frankrike og Navarra. (Født 14. mai 1553, død 27. mars 1615). Giftet seg med Henrik IV, konge av Navarra, senere av Frankrike, i 1572.
  • Francois, hertug av Anjou (Født 18. mars 1555, død 19. juni 1584).
  • Victoria av Valois (Født 24. juni 1556, død august 1556). Joans tvilling. Døde som spedbarn.
  • Joan av Valois (Født 24. juni 1556, død 24. juni 1556). Victorias tvilling. Døde som spedbarn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fransk uttale: [katʁin də medisis]
  2. ^ Catherine de Medici (1519 – 1589), BBC History
  3. ^ Knecht, R. J. (1998): Catherine de' Medici. London and New York: Longman,. ISBN 0-582-08241-2, s. 272.
  4. ^ Catherine de Medici, NNDB
  5. ^ Knecht, R. J. (1998): Catherine de' Medici, s. 272. For et sammendrag av bølgegangene i Katharinas historiske omdømme, se forordet til R. J. Knechts biografi Catherine de' Medici, 1998: xi–xiv.
  6. ^ Sutherland, N. M. (1966): Catherine de Medici and the Ancien Régime. London: Historical Association, OCLC 1018933, s. 20
  7. ^ Frieda, Leonie (2005): Catherine de Medici. London: Phoenix, ISBN 978-0-06-074492-2, s. 454–455.
  8. ^ Sutherland, N. M. (1966): Catherine de Medici and the Ancien Régime, s. 26.
  9. ^ Strage, Mark (1976): Women of Power: The Life and Times of Catherine de' Medici. London & New York: Harcourt, Brace & Jovanovich. Prologue, s. xi.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Catherine de' Medici – bilder, video eller lyd