Karl Lehmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Lehmann
Verleihung des Europäischen Handwerkspreises an Karl Kardinal Lehmann-2159.jpg
Født16. mai 1936
Sigmaringen
Død11. mars 2018 (81 år)
Mainz
Utdannet ved Gregoriana
Beskjeftigelse Universitetslærer, katolsk prest
Nasjonalitet Tyskland
Livssyn Den romersk-katolske kirke
Medlem av Akademie gemeinnütziger Wissenschaften, Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, Mainz vitenskaps- og litteraturakademi, German Bishops' Conference
Utmerkelser
14 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen, Rheinland-Pfalz' fortjensteorden, Baden-Württembergs fortjenstorden, Orden wider den tierischen Ernst, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Europäischer Handwerkspreis (2014), Steiger Award, stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Martin Luther-mealjen (2016), Wilhelm Leuschner-medaljen (2016), æresdoktor (2017), Görresselskapets æresring (2002), Reuchlin Award (2013), Abraham Geiger-prisen (2006)

Karl Lehmann (født 16. mai 1936 i Sigmaringen i Tyskland, død 11. mars 2018 i Mainz[1]) var kardinal i den katolske kirke. Han var biskop av Mainz 1983-2016 og formann for den tyske katolske bispekonferanse (1987-2008).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Karl Lehmann ble født i Sigmaringen og vokste opp i Veringenstadt. Faren var lærer og moren utdannet bokhandler. Under sin videregående utdannelse bodde han på det katolske studenterhjemmet Erzbischöfliche Studienheim St. Fidelis i Sigmaringen.[2]

Lehmann studerte filosofi og teologi ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg og ved det kjente presteseminaret Collegium Germanicum et Hungaricum i Roma, deretter ved det pavelige universitetet Gregoriana. Ved Gregoriana tok han den filosofiske doktorgrad summa cum laude med dissertasjonen «Vom Ursprung und Sinn der Seinsfrage im Denken Martin Heideggers». Han tok likeså summa cum laude teologisk doktorgrad med tesen «Auferweckt am dritten Tag nach der Schrift — Exegetische und fundamentaltheologische Studien zu 1 Kor 15,3b-5».[2]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 10. oktober 1963 i Roma av kardinal Julius Döpfner.[2] Under Annet vatikankonsil fra 1962 til 1965 var han en assistent til teologen Karl Rahner[2][3] og var deretter Rahners assistent ved seminaret for kristens verdenssyn og religionsfilosofi ved Ludwig Maximilian-universitetet i München fra 1964 til 1967.[2]

I 1968 ble han professor ved Johannes-Gutenberg-Universität i Mainz, og fra 1971 til 1983 var han professor i Freiburg.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Han ble biskop av Mainz i 1983, og ble konsekrert den 2. oktober av sin forgjenger kardinal Hermann Volk i domkirken i Mainz.

I 1987 ble han formann for den tyske bispekonferansen. Han ble gjenvalgt i 1993, i 1999 og i 2005. Den 15. januar 2008 kunngjorde han at han trakk seg fra denne oppgaven den 18. februar 2008.

Kardinal Lehmanns embedstid i Mainz skulle bli det tredje lengste i bispedømmet Mainz' historie; bare Lothar Franz von Schönborn og Willigis hadde innehatt embedet der enda lengere.

Lehmann var en typisk representant for den liberale tyske kirken og ble regnet som en brobygger og en forkjemper for Den katolske kirkes dialog med det moderne samfunn. Han var forkjemper for en liberal, livsbejaende kristendom og for økumenisk åpenhet, og han nøt høy anseelse også i den protestantiske kirken og i politikk, næringsliv, vitenskap og kultur.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Den 28. januar 2001 utnevnte pave Johannes Paul II ham til kardinal. Han var blant de kardinaler ved konklavene i 2005 og i 2013 som valgte til pave henholdsvis Joseph Ratzinger (pave Benedikt XVI) og kardinal Jorge Mario Bergoglio (pave Frans).

Lehmann var blant de kardinaler og biskoper som møttes årlig fra 1995 til 2006 i St. Gallen i Sveits for å drøfte reformer vedrørende utnevnelse av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat og seksualmoralen. De var omkring et dusin og ikke enige i ett og alt, men de delte det synspunkt at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den kandidat de ønsket å se valgt ved det neste konklave.[4][5]

Pave Frans innvilget hans alderbetingede fratreden som biskop av Mainz den 16. mai 2016, hans 80-årsdag.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tück, Jan-Heiner (11. mars 2018). «Zum Tod von Kardinal Karl Lehmann: Der Vermittler | NZZ». Neue Zürcher Zeitung (tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 14. mars 2018. 
  2. ^ a b c d e Karl Kardinal Lehmann An archive from www.bistummainz.de. Lest 11. mars 2018
  3. ^ Holy See press office college of Cardinals, biographical notes
  4. ^ Pentin, Edward (24. september 2015). «Cardinal Danneels Admits to Being Part of 'Mafia' Club Opposed to Benedict XVI». National Catholic Register. Besøkt 15. august 2017. 
  5. ^ Pentin, Edward (26. september 2015). «Cardinal Danneels' Biographers Retract Comments on St. Gallen Group». National Catholic Register. Besøkt 15. august 2017. 
  6. ^ «Other Pontifical Acts». Holy See Press Office. 16. mai 2016. Besøkt 16. mai 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]