Hermann Volk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hermann Volk
Hermann Kardinal Volk.jpg
Født27. desember 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hanau-Steinheim[5]Rediger på Wikidata
Død1. juli 1988[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Mainz[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Mainzer DomRediger på Wikidata
Utdannet ved Université de Fribourg, Universitetet i MünsterRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Universitetslærer, katolsk prest (1927–)[7]Rediger på Wikidata
Embete Kardinal (1973–), katolsk biskop (1962–), biskop (1962–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1975)Rediger på Wikidata
Signatur
Hermann Volks signatur
Våpenskjold
Hermann Volks våpenskjold

Hermann Volk (født 27. desember 1903 i Steinheim am Main nær Frankfurt i Tyskland, død 1. juli 1988 i Mainz) var kardinal i den katolske kirke og biskop av Mainz 19621982. Han deltok under Annet Vatikankonsil 19621965.

Han ble kreert til kardinal i 1973. Han deltok på konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hermann Volk var sønn av møbeltapetsereren Franz Volk og hans hustru Catharina Josepha Kaiser. Han fikk sin første skolegang i Steinheim og Hanau, og begynte deretter på prestesemimnaret i Mainz hvor han studerte filosofi og teologi i fire år.

Prest[rediger | rediger kilde]

Volk ble presteviet av biskop Ludwig Maria Hugo den 27. april 1927. Han var så sjelesørger i Mainz, som kapellan i Alzey (1927–1931) og i St. Ignaz (1932–1935). Frs 1935 til 1938 studerte han ved universitetet i Fribourg i Sveits, der han tok doktorgrad i filosofi med et arbeid med tittelen Die Kreaturauffassung von Karl Barth, og doktorgrad i teologi med arbeidet Emil Brunners Lehre von der ursprünglichen Gottesebenbildlichkeit des Menschen.

Volk var assistent i vikariatet Gau-Odernheim fra 1940 til 1941, til han ble utnevnt til Nidda, der han var sogneprest fra 1942 til 1945. I 1943 habiliterte han seg i dogmatikk ved universitetet i Münster med arbeidet Emil Brunners Lehre von dem Sinder. Han var deretter assisterende professor (1945–1946) og professor (1946–1962) i teologi og rektor (1954–1955) ved samme universitet.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Den 3. mars 1962 ble Volk valgt til biskop av Mainz av domkapittelet og bekreftet som dette av pave Johannes XXIII den 25. mars 1962. Han ble bispeviet den påfølgende 5. juni av erkebiskop Hermann Schäufele, med de medkonsekrerende biskoper Carl Joseph Leiprecht og Joseph Reuß i domkirken i Mainz.

Biskop Volk var deretter med på annet vatikankonsil frem til 1965. Han markerte seg som økumenisk og gikk inn for et bedre forhold til de protestantiske kirkesamfunn.[8] I 1963 gikk han inn for å støtte en gift luthersk prest, Ernest Adam Beck, som hadde konvertert til katolisismen og ønsket å bli katolsk prest.[9]

Fra 1968 var han dessuten tilknyttet Troskongregasjonen i Vatikanet, og hjemme i Tyskland var han formann for den tyske katolske bispedonferanses kommisjon i liturgi, som skulle omsette til den tyske virkelighet den av konsilet bestemte liturgiske reform. Han ble betraktet som en som arbeidet for en sunn balanse mellom det å bevare og å fornye.[trenger referanse]

Disse og andre spørsmål var også hans anliggender ved den såkalte Würzburger Synode som fant sted fra januar 1971 til november 1975 som skulle omsette konsilsbeslutningene i Tyskland.[trenger referanse] Volk tilhørte da Sachkommission I som befattet seg med «trossituasjon og forkynnelse».

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI gjorde ham til kardinalprest ned tittelkirken Ss. Fabiano e Venanzio a Villa Fiorelli ved det pavelige konsistorium den 5. mars 1973. Han ble med dette den tredje på bispestolen i Mainz som ble gjort til kardinal; de første to var Konrad von Wittelsbach (1183–1200) og Albrecht von Brandenburg (1514–1545), som gjorde sitt for å demme opp for den lutherske bevegelse.

Han deltok på konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Etter tyve års tid i embedet gikk han av som biskop av Mainz på sin 75-årsdag den 27. desember 1982.

Han døde etter lengre tids sykdom i Mainz i en alder av 84 år[8] og ble begravet i domkirken der.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Hilger: "Kreatürlichkeit". Hermann Kardinal Volk als Theologe, in: Catholica, 44 (1990), S. 147–168.
  • Heribert Löbbert: Zusammenhang. Die Theologie Hermann Kardinal Volks. Frankfurt a. M. u. a. (1995), S. 411–423.
  • Karl Kardinal Lehmann / Peter Reifenberg (Hg.): Zeuge des Wortes Gottes. Hermann Kardinal Volk. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 2004, ISBN 3-7867-2552-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id volk-hermann
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, oppført som Hermann Kardinal Volk, Munzinger IBA 00000009887, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID volk, besøkt 28. januar 2021
  8. ^ a b «Obituary: Herman Volk, Cardinal, 84». New York Times. 2. juli 1988. 
  9. ^ TIME Magazine. The Married Priest 10. juli 1964

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]