Hopp til innhold

Gressugle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gressugle
Gressugla har små øredusker
Nomenklatur
Asio capensis
(A. Smith, 1834)
Synonymi
Smithiglaux capensis
Populærnavn
gressugle
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektAsio
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
BirdLife International (2021)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, marsk
Utbredelse: Afrika, Madagaskar

Gressugle (Asio capensis) er en rovfugl i slekten Asio, som inngår i gruppen øreugler i uglefamilien (Strigidae). Arten er utbredt i Afrika og på Madagaskar. Tre underarter aksepteres.

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Gressugle i flukt.

Gressugla blir cirka 31–38 cm lang. Hannen veier normalt cirka 221–351 g, hunnen blir noe tyngre og veier normalt cirka 283–393 g. Vingespennet utgjør cirka 82–99 cm.[2] Målene gjelder nominatformen, med de varierer med underarten. Størst blir underarten som lever på Madagascar.

Arten er rundhodet, med mørke områder rundt øynene og ubetydelige øredusker i midten av pannen. Fjærdrakta er jevnt brun over hele kroppen, bortsett fra gulbrune bånd på halen og lignende gulbrune flekker på de ytre vingefjærene. Mørke sekundærfjær med gulbrune kanter; mørke, stripete underpartier; mørkebrune øyne; gråbrun nebbhud; svartaktig hornfarget nebb. Hunnen er større og mørkere enn hannen. Ungfuglen har mørkere ansiktsdisk, markert med en svart kontur.[2]

Rasen tingitanus er mørkere enn nominatformen og med rødlige markeringer, spesielt på underpartiene, som står i kontrast til hvite flekker.[2] Rasen hova er større enn nominatformen (en hann veide 485 g) og har rikere stripemønster og flekker på underpartiene.[2]

Arten trives i en rekke åpne habitater, inkludert fuktige kystgressletter, myrområder, fjellgressletter opp til 3 000 moh, rismarker og lett skogkledd savanne. Unngår tett skog, men det er funnet ett reir i Marokko i åpen skog av korkeik (Quercus suber). Variasjon i årlig nedbør påvirker habitatet og utbredelsen kontinuerlig; kan utvide seg til tørre gressletter og busklandskap. Forekommer fra havnivå opp til 1 500 moh på Madagaskar.[2]

Arten er en delvis trekkfugl, som trekker i usikker grad utenfor hekketiden. Kan forlate områder i regntiden; bekreftet som ikke-hekkende besøkende i regntiden langs kysten av Gambia. Også nomadisk når habitatet endres av branner eller tørke. Det er ofte lokale oppblomstringer av et betydelig antall individer ved endringer i egnede habitater, hvor de samles i felles soveplasser på opptil 100 ugler, men vanligvis 15–30 (felles soving tilsynelatende ikke rapportert på Madagaskar). 60 individer, antatt å være på jakt, ble observert tidlig om morgenen langs en 16 km lang veistrekning i Zimbabwe. Omstreifende individer er også registrert i Spania, Portugal og Kanariøyene.[2]

Gressugla har et ekstremt variert kosthold og jakter på såvel små pattedyr, inkludert flaggermus og mus (for eksempel Lemniscomys rosalia og Mastomys natalensis), som mellomstore pattedyr, som harer (Leporidae) og mårdyr (Mustelidae), men også fugler, frosker, øgler, skorpioner, biller og termitter. Arten lagrer ofte byttet. Den er mest aktiv i skumringen og om natten, men av og til også på dagtid. Gressugla jakter også i kunstig opplyste områder i byer, inkludert i Antananarivo. Den jakter ved å fly et par meter over bakken med langsomme, jevne vingeslag, vekslende med korte glidninger; kan sveve kortvarig og stupe ned mot byttet; av og til forfølger den byttet på bakken eller i luften. Arten jakter fra forhøyede sitteplasser hvis sånne er tilgjengelige, og noen ganger rett og slett ved å stå på bakken, antagelig på utkikk etter virvelløse dyr.[2]

  • Nattjakt
    Nattjakt
  • Gressugleunger
    Gressugleunger
  • Gressugle-egg
    Gressugle-egg

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[3] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[4][5][6]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BirdLife International. 2021. Asio capensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22689535A202174205. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22689535A202174205.en. Accessed on 27 April 2025.
  2. ^ a b c d e f g Olsen, P.D. and J. S. Marks (2020). Marsh Owl (Asio capensis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.marowl2.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gressugle&oldid=25107770»