Robert Normann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Robert Normann
Født 27. juni 1916
Borge
Død 20. mai 1998 (81 år)
Sarpsborg
Yrke Jazzmusiker, komponist, jazzgitarist
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Spellemannprisen

Robert Uno Normann (født 27. juni 1916Sundløkka i daværende Borge kommune, nå Fredrikstad, død 20. mai 1998) var norsk gitarist, og han regnes som en av jazzgitarens pionerer.[1]

Jazzgitarens Greta Garbo[rediger | rediger kilde]

Normann var selvlært utøver på trekkspill og tenorsaksofon, men etter hvert med gitar som hovedinstrument. Han var en av swingepokens mest ettertraktede solister i Norge, og også en pioner på elektrisk gitar. Sin første el-gitar satte han istand allerede i 1939 ved å konstruere en pickup av koppertråd, magneter og bek, stjålet fra offentlige telefoner, fortalte Normann i et intervju med Jon Larsen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Normann startet sin musikerkarriere som omflakkende gate- og bakgårdsmusikant i 12-årsalderen. Han var yrkesmusiker fra 1937. På Oslos jazzscene var han solist i flere swingjazzgrupper. Han spilte med Freddy Valier i 1938, String Swing i 1939-42, Gunnar Due i 1939-41, og ledet samtidig egen kvartett. Han spilte i denne perioden også tenorsaksofon og var etter 1945 med i Pete Browns storband og diverse tilfeldige jazzgrupper. Han spilte konserter med egen soloavdeling og var i flere år å høre på revyteatrene Edderkoppen og Chat Noir. Han spilte så med Frank Ottersen, og senere med Willy Andresen. Han fikk flere karrieretilbud fra utlandet, blant annet fra Benny Goodman og Barney Kessel, som han ikke benyttet seg av[trenger referanse]. I 1988 ble Robert Normanns jazzinnspillinger for første gang samlet og gjenutgitt på LP/CD av Hot Club Records (produsert av Jon Larsen, som også har skrevet biografiske artikler om Robert Normann). Etter Robert Normanns død ble de gamle innspillingene overtatt av familien (Normann Records).[trenger referanse]

Spillestil[rediger | rediger kilde]

Normanns spillestil kan forlede noen til å tro at Django Reinhardt var inspirator, men etter eget utsagn lyttet han aldri til innspillingene med den franske gitaristen, men til amerikanske musikere som Teddy Wilson og Leon Chu Berry, samt diverse trekkspillere. Fra 1955 var han mindre aktiv i jazzsammenheng, blant annet pga betydelige alkoholproblemer.[trenger referanse]

Fjernsynsinnspillinger[rediger | rediger kilde]

Normann var en av de første som startet med trickinnspillinger i Les Paul-stil[trenger referanse]. I Normanns repertoar finnes også konsertnummer for trekkspill, arrangert for og fremført på gitar. Normann ble eksponert gjennom pauseprogram produsert for NRK fjernsynet i 1971 og -74. Som studiomusiker er Normann foreløpig registrert med deltakelse i nær 1300 produksjoner (Kilde: Robert Normanns Diskografi – Seksjon «Øvrig Diskografi»), og hadde i perioden 1968-82 musikalsk ansvar for flere oppsettinger for Riksteatret. Han har tonesatt flere visetekster, blant annet av Alf Prøysen, og har ellers komponert musikk for film og teater og småstykker inspirert av jazz og norsk folkemusikk.

Pensjonist[rediger | rediger kilde]

Normann trakk seg tilbake som aktiv musiker i 1982, og viet sine interesser til småbruk og oppfinnelser, som spente fra spesialkonstruert borkrone til automatisk eggvender og «evighetsmaskin» (Kilde: Galleridokumentasjon. Avsnitt «Dokumentasjon» – «Perpetum Mobile, bygd av Robert Normann»). Inspirert av gjenutgivelsene på Hot Club Records, produsert av gitaristen Jon Larsen, gikk Robert Normann i 1992 studio, for siste gang, med musikk han kalte «Syv stubbær for én gitar og trommer». Hans faste bassist Håkon Nilsen var nå borte, og Robert erstattet ham ved å plassere en mikrofon med oktavboks over de tre laveste gitarstrengene. Den i sin tid legendariske slåsskjempen trakk seg etterhvert mer og mer bort fra omverdenen, og levde sine siste tiår i isolasjon i Kvastebyen i Skjeberg i Østfold, derav Knut Borges karakteristikk «jazzens Greta Garbo».[trenger referanse]

Organisasjonen «Robert Normanns Venner»[rediger | rediger kilde]

Robert Normanns Venner ble stiftet i 1999, med det formål å samle og videreformidle informasjon om Robert Normanns kunstneriske virke. Foreningen hadde tidligere tilhørighet i Sarpsborg i Østfold, men ligger i dag under Normann Records, som drives av familien Normann med Wenche Normann som daglig leder.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

I visa Tanta til Beate av Lillebjørn Nilsen refereres det til en jazzkafé i Oslo i eldre tider, "Da hun og Ole Willy syns det var så billig på Angleterre,/og Robert Normann visste hvordan Django spelte". Django er en referanse til sigøynermusikeren Django Reinhardt.

Riksteatrets oppsettinger med musikk av Robert Normann[rediger | rediger kilde]

  • 1968 Venner og elskere
  • 1975 Fugleelskerne
  • 1976 Frieriet
  • 1976 Gjete kongens harer
  • 1976 En sommernattsdrøm
  • 1976 Tobakkens uheldige virkninger
  • 1976 Bjørnen
  • 1976 Jeppe på Bjerget
  • 1976 Østenfor sol og vestenfor måne
  • 1977 Victoria
  • 1977 Troll kan temmes
  • 1977 Revisoren
  • 1978 Kameliadamen
  • 1978 Tor med hammer'n
  • 1978 Geografi og kjærlighet
  • 1979 Det hendte i Riga
  • 1979 Landet hvor alt er annerledes
  • 1982 Balladen om Robin Hood

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]