Elias Lönnrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elias Lönnrot
Elias Lönnrot portrait.jpg
Født9. apr. 1802[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
SammattiRediger på Wikidata
Død19. mars 1884[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (81 år)
SammattiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Leksikograf, lingvist, pedagog, skribent[6][4], lyriker, salmedikter, medisinsk forfatter, botaniker, folklorist[4], lege[4], filolog[7], samler[7]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Helsingfors universitet[8], Kungliga Akademien i Åbo, Imperial Alexander University, Åbo universitet[8]Rediger på Wikidata
Ektefelle Maria PiponiusRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sverige, Storfyrstedømmet FinlandRediger på Wikidata
Medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademietRediger på Wikidata
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst[9], 3. klasse av Sankta Annas orden (1856)[9], 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1862)[9], ridder av Nordstjerneordenen[9]Rediger på Wikidata

Elias Lönnrot (født 9. april 1802 i Sammatti, død 19. mars 1884) var en finsk filolog, litteraturforsker og lege. Han er særlig kjent for å ha samlet kvadene i finnenes nasjonale heltedikt Kalevala som ble utgitt i en endelig form i 1849. Han var professor i finsk språk ved Helsingfors Universitet fra 1854.

I 1880 ga han ut en finsk-svensk ordbok med over 200.000 oppslagsord. Han brukte de vestfinske dialektene som grunnlag og utvidet ordlisten med østlige ord. I tillegg konstruert Lönnrot egne ord som brukes både i fagterminologi og i dagligspråk. På 1500-tallet hadde biskop Mikael Agricola gitt ut en ordbok med omkring 8000 ord.[10]

Lönnrot blir av Ellen H. Stenersen omtalt som den finske Ivar Aasen og far til det finske skriftspråket. I likhet med Aasen samlet han folkediktning, diktet selv og var en sentral språkforsker, Lönnrot samlet i likhet med Aasen også planter.[10]

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Elias Lönnrot. Tegning av Eva Ingman (1853–1914)

Elias Lönnrot utdannet seg innen filologi i Helsingfors og oppnådde tilsvarende hovedfag på Väinämöinens diktning (1830) og lisensiatgradfinnenes forhold til magi og medisin (1832) - Finnarnes Magiska Medicin.[10] I 1828 startet han samlingen av lyrikk og reiste helt til Nurmes. Han etablerte den Finske Litteraturforening i 1831. Sommeren 1831 gjennomførte han sin andre reise, som resulterte i verket Kantele, fire hefter som oppsummerte hans funn fra 1829-1831.

Han ble utnevnt til distriktslege i Uleåborg i 1832. I perioden 1833-1853 virket han som lege i Kajana nær Karelen, der han samtidig samlet inn stoff til det finske nasjonalepos Kalevala.

Hans siste tur gikk til Estland i 1844.

Han ga ut samlingene Vanha Kalevala (den gamle) i 1840 og Uusi Kalevala (den nye) i 1849. Han forestod også etableringen av det første tidsskrift i Finland: Mehiläinen (rundt 1840).

I 1849 giftet han seg med Maria Piponius. Han ble utnevnt til professor i finsk språk og litteratur (1851–1862). I denne siste perioden ga han ut en finsk-svensk ordbok (1866–1880) og en samling med magiske finske dikt (1880).

Lönnrot spilte også det finske nasjonalinstrumentet kantele som er så nært knyttet til lyrikken og hendelsene i Kalevala.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elias Lönnrot», Biografisk leksikon for Finland ID 4590-1416928957196[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Elias Lonnrot, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elias-Lonnrot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 119987, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Elias_Lönnrot[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20030103005, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d kansallisbiografia.fi, besøkt 19. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Stenersen, Ellen Holm i Dag og Tid, 5. desember 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]