Nuorttanaste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nuorttanaste
Nuorttanaste.jpg
Faksimile av første nummer fra 1898
LandNorge
Grunnlagt1898
SpråkNordsamisk
ISSN0333-418X
Nettstedhttp://www.nuorttanaste.no

Nuorttanaste er det eneste nordsamiske kristelige blad og den eldste publikasjon på samisk som fremdeles kommer ut. Bladet ble etablert i 1898 og er det samiske bladet som har lengst historie. Bladet eies av en stiftelse etablert av Samisk kirkeråd, Norges Samemisjon og Indre Finnmark prosti. Bladet kommer ut i Karasjok med 11 nummer i året og har abonnenter både i Sverige, Finland og Norge.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Bladet ble startet av kjelkepresten Gustav Fridjof Lund. Han fikk navnet «kjelkepresten» fordi han på sine prekenturer i Finnmark dro på en kjelke hvor han hadde traktater og annen kristelig litteratur på samisk til salgs. Det var i denne forbindelse han kom på tanken om å få et kristent blad på samisk. Ettersom han reiste som forkynner i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, var det naturlig at bladet var knyttet til Frikirken. I 1992 kom også Norges Samemisjon med som utgiver. Fra 2000 har så bladet vært gitt ut av en egen stiftelse.

Det aller første nummeret av Nuorttanaste ble trykt av Lund selv i et gammelt uthus i Bodø i 1898. Pressen hadde han kjøpt for 90 kroner, og han fraktet den med seg i to kofferter når han var ute på reisene sine. Bladet var på 8 sider, kom ut en gang i måneden og kostet én krone i årsabonnement.

Skriftnorm[rediger | rediger kilde]

Med unntak av tiåret 1948-1958 (da det brukte Bergsland-Ruong-rettskrivinga), brukte Nuorttanaste rettskrivningen til Jens Andreas Friis helt til 2004. Det er samme skriftform som det er i den samiske Bibelen. Etter 2004 har man brukt gjeldende rettskriving.

Redaktører gjennom tidene[rediger | rediger kilde]

Utgivelsessteder[rediger | rediger kilde]

Nuorttanaste har kommet ut på disse stedene:

  • Bodø
  • Sigerfjord hvor det første trykkeriet lå.
  • Skjoldehamn
  • Korsfjord
  • Kåfjord, hvor man fikk permanent trykkeri.
  • Oslo
  • Kåfjord igjen
  • Oslo igjen
  • Sarpsborg
  • Kåfjord 3. gang
  • Nesseby
  • Fra 1960 Gornitak, Nyborg og Varangerbotn.
  • Fra 1992 Karasjok.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]