Jean-Yves Riocreux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-Yves Riocreux
Født24. feb. 1946[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Marlhes[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1974–), diakon (1974–), katolsk biskop (2003–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (2003–2012)
  • biskop (2012–2021)
  • recteur-archiprêtre de Notre-Dame de Paris (2001–2003) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Våpenskjold
Jean-Yves Riocreuxʼ våpenskjold

Biskop Jean-Yves Riocreux

Jean-Yves Riocreux (født 24. februar 1946 i Marlhes i departementet Loire i Frankrike) er en fransk katolsk geistlig og emeritert biskop av Basse-Terre et Pointe-à-PitreGuadeloupe.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jean-Yves Riocreux er den yngste av en trehandlers syv barn. Han studerte skogbruk på forstskolen (École forestière) i Meymac, og deretter filosofi og teologi ved presteseminaret Saint-Sulpice i Issy-les-Moulineaux og ved Saint Mary’s Seminary and University i Baltimore.[4]

Prest[rediger | rediger kilde]

Biskopen av Tulle, Jean-Baptiste Brunon P.S.S. presteviet ham 31. mars 1974 til diakon og 22. juni 1974 til prest for erkebispedømmet Nouméa.

Biskop av Pontoise[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham 5. mai 2003 til biskop av Pontoise. Erkebiskopen av Paris, kardinal Jean-Marie Lustiger, bispeviet ham den 29. juni samme år; medkonsekrerende var René-Marie Ehouzou C.I.M., biskop av Abomey i Benin, og Michel-Marie-Bernard Calvet S.M., erkebiskop av Nouméa i Ny-Caledonia.

Ved flere anledninger fordømte biskop Jean-Yves Riocreux forfølgelsene som de kristne i Irak, kaldeerne, er ofre for, og som syntes ha som mål å fremskynde utvandring av denne befolkningen. Bispedømmene Pontoise og Saint-Denis tok imot 1350 kaldeiske familier.

Da president Jacques Chirac gav ham insigniene som Ridder av Æreslegionen 1. mai 2007, bare noen få dager før han selv forlot Élyséepalasset, hedret han biskopen som «med overbevisning animerer den interreligiøse dialog».[5]

Noen uker etter opptøyene som rystet Villiers-le-Bel i 2007 dro Jean-Yves Riocreux for å feire julemesse der, og utbrøt «Fred til våre nabolag, fred til våre familier, fred for verden».[6]

Biskop av Basse-Terre[rediger | rediger kilde]

Den 15. juni 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til biskop av Basse-Terre og Pointe-à-Pitre, og han ble innsatt i sitt embede 30. september samme år.

Mot slutten av 2020, da covid-19-pandemien i Guadeloupe gikk inn i sin andre bølge, testet Jean-Yves Riocreux positivt for SARS-CoV-2. Han gikk i isolasjon, uten å måtte legges inn på sykehus, og kunne ikke presidere eller delta i julefeiringens messer, og gjenopptok sine offentlige aktiviteter den 30. desember[7]

Pave Frans innvilget den 13. mai 2021 hans aldersbetingede fratreden.[8]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID riocreuxjea[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Who's Who in France biografi-ID 74826[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Who's Who in France[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bishop Riocreux’ brief visit to St. Lucia. I: Catholic Chronicle, juli 2012, s. 17.
  5. ^ « Jacques Chirac décore Enrico Macias, Pierre Hermé et Laurent Le Mesle », 20 Minutes, 30 april 2007.
  6. ^ « Messe de Noël à Villiers-le-Bel : "Paix à nos quartiers" », Le Monde, 25.desember 2007.
  7. ^ societe /mgr-jean-yves-riocreux-mieux-et-celebre-la-messe-du-1er-de-l-an-583329.php «Mgr Jean-Yves Riocreux mieux et celebre la Messe du 1er de l'an» Arkivert 6. mai 2009 hos Wayback Machine., France-Antilles, 30. desember 2020.
  8. ^ «Rinuncia del Vescovo di Basse-Terre (Guadalupe)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 13. mai 2021. Besøkt 13. mai 2021. 
  9. ^ www.catholic-hierarchy.org rioc, lest 6. august 2023