Maristene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maristenes emblem
Ordensgrunnleggeren Jean-Claude Colin
En av de helligkårede maristene, Peter Chanel

Maristene (Societas Mariae «Marias Selskap», forkortet S.M.) er en katolsk orden, grunnlagt av Jean-Claude Colin som videreførte idéen til en gruppe studenter på presteseminaret i Lyon, som den 23. juli 1816, dagen etter sin prestevielse, i valfartskirken i Fourvière (Lyon) lovet å grunnlegge et slikt selskap. De ville «så å si virke ukjent og skjult midt i verden – som Maria».[trenger referanse]

Maristenes spiritualitet[rediger | rediger kilde]

Ved at maristene har fått sitt navn fra Maria, Jesu mor, betyr derfor ordet «marist» «en som tilhører Maria og som fremmer hennes væremåte».[trenger referanse] Det er sentralt for maristene at det de kaller «Marias verk» aldri kan eller skal overskygge Jesu' verk, men at hun i stedet for å iverksette noe på egen hånd, følger hun lydig Guds vilje, selv om denne kan være vanskelig å forstå der og da. Men hun er ikke et passivt verktøy for Gud, men som det slås fast i dokumentet Lumen Gentium fra Andre Vatikankonsil, er hun «Herrens villige medarbeider og ydmyke tjenerinne» (Lumen Gentium, 61).[trenger referanse]

Maristenes arbeid tar utgangspunkt i at Maria var et vanlig menneske i sin samtid, som levde sitt liv ubemerket og blant de andre, og ble oppfattet av omverdenen som en helt ordinær og vanlig landsbykvinne.[trenger referanse] Dette danner forbildet for maristene, hvor arbeidet føres på en stillferdig, og lite oppsiktsvekkende måte for samfunnet omkring.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den franske revolusjon var også anti-kirkelig og det var derfor i perioden etter denne blitt svært vanskelig å finne prester til menighetene på den franske landsbygda. Jesuittordenen var blitt oppløst i Frankrike i 1773, og det var et stort behov for prester som kunne arbeide offensivt slik jesuittene hadde gjort.[trenger referanse]

I juli 1816 samlet et dusin nyordinerte prester seg i valfartskirken på toppen av den bratte åsen, Fourvière, vest for Lyon, og etablerte et Marias Selskap. Jean Claude Colin ble bedt om å skrive ordensregelen, som i hovedsak er som ordensregelen for jesuittene, men med henvisningene til Maria og slik gjøre arbeidet på en annen måte enn dem.

Da pave Gregor XVI anerkjente ordenen i 1836 overtok maristene misjoner på øyene i det sørlige Stillehavet. Den hellige Peter Chanel døde på øya Futuna som martyr i 1841.[trenger referanse]

Ut av den opprinnelige idéen «å gjøre hele verden maristisk» og det at selskapet er åpent for alle, har det utviklet seg forskjellige grener av maristenes familie: Det er Maristpaterene (SM), Maristbrødrene (FMS), Maristsøstrene (SM), Maristmisjonssøstrene (SMSM) og legmaristene.

I 2005 var det ca. 1100 maristprester i 30 land.[trenger referanse]

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge var den første maristen biskop Jacob Mangers, som var katolsk overhyrde i Oslo katolske bispedømme 1932 til 1964. I mange år frem til 2013 var maristene tilknyttet den katolske menigheten på Stabekk. Siden 2001 har maristene en kommunitetStrømmen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]