Jane Horney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jane Horney
Født8. juli 1918[1]Rediger på Wikidata
Gustav Vasa församling[1]
Død20. jan. 1945Rediger på Wikidata (26 år)
Øresund
BeskjeftigelseSpion Rediger på Wikidata
Utdannet vedAnna Sandströms skola (1926–1928)[2]
Svenska Blå Stjärnan (1933–)[2]
EktefelleHerje Granberg[2]
FarFredrik Horney[1][2]
NasjonalitetSverige
Kongeriket Danmark[3]

«Jane» Ebba Charlotta Horney (gift Granberg; født 8. juli 1918 i Stockholm[4] i Sverige, død 20. januar 1945 i Øresund) var en svensk/dansk kvinne som den 20. januar 1945 ble likvidert av medlemmer av den danske motstandsbevegelsen på fiskebåten «Tärnan» i Øresund mellom Höganäs i Sverige og Rungsted i Danmark. Gestapo i Danmark trodde at hun var britisk eller sovjetisk agent, og det ble etter krigen benektet at hun var Gestapo-agent. Abwehr-offiserer benektet i forhør hos Säkerhetspolisen (Säpo) at hun noensinne var agent for Abwehr.[5] Hun ble skutt og liket senket i Øresund vektet ned med jernkjettinger, og er aldri blitt funnet.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jane Horney var datter av sivilingeniør Fredrik Horney og hans danske kone som var sykepleier og medlem av pinsebevegelsen. Horney var eldst av tre søsken: Jane (Ebba), Johan og Britt-Marie. Hun gikk på Anna Sandströms strenge privatskole for piker i Stockholm. Etter 7. klasse forlot hun skolen og forsøkte å ta en realeksamen i Hässleholm, men oppholdet varte kun ett års tid. Horney tok aldri eksamen. I 16-årsalderen begynte Horney å kalle seg for Jane som for henne hørtes mer romantisk.[7]

Som 14-åring ble hun sendt på privatskole i England i ett års tid for å lære seg engelsk. Hun bodde i London hos en gammel bekjent av sin far der det var meningen at hun skulle lære husholdning. Som 16-årig fikk hun førerkort til motorsykkel og kjøpte en motorsykkel til 75 kroner. Den kjørte hun til København og oppga å ha deltatt i 3-4 motorløp i Sverige. Som 18-åring kjøpte hun en Ford 1928 som var rød, fordi hun mente den ville matche hennes eget røde hår.[8]

Som 19-åring reiste Horney til Grønland som turist. Turen var svært dyr, så hun henvendte seg til Grønlandske Handel og fikk arbeid på Disko.[trenger referanse] Turen begynte i april 1938 og sluttet i januar 1939. Deretter vendte hun hjem til sine foreldre på Arkitektvägen 69 i Stockholm, hvor hun lærte å skrive på maskin og begynte å selge sine reiseopplevelser fra Grønland til Stockholms-Tidningens søndagsbilag. Redaktøren av bilaget, Herje Olof Sixten Granberg, ble forelsket i henne.[9]

Agentvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Den 27. desember 1939 giftet Jane seg med redaktør Granberg i Bromma kirke i Stockholm. Høsten 1941 fikk han tilbudt arbeid som Aftonbladets korrespondent i Berlin, og ekteparet Granberg bosatte seg i Bayrische Strasse 9, men i 1943 ble de skilt.

Horney fikk ansettelse hos Skandinavisk Telegram Bureau i København.[4] Bosatt i Berlin møtte hun diplomater og pressefolk, noe som gjorde henne interessant for etterretningsfolk som tyskeren Horst Gilbert, som var dansk gift og bodde i Sortedam Dossering 29 ved Sortedamssøen i København.[10] Under første verdenskrig hadde han vært stabsoffiser i den tyske hær; deretter reiste han til Sovjetunionen, hvor han hjalp med å bygge opp Den røde armé. I den forbindelse lærte han Aleksandra Kollontaj å kjenne. I 1934 var Gilbert implisert i Ernst Röhm-affæren og Kurt von Schleichers påståtte kuppforsøk mot Hitler. Han havnet derfor i fengsel, men i 1936 ble han sendt til Danmark som etterretningsoffiser. Han ble regnet som admiral Canaris' mann.[11]I likhet med Canaris skal han have vært implisert i attentatet mot Hitler 20. juli 1944. Den 14. oktober 1944 ble Gilbert skutt ned og dødelig såret på sitt kontor på Sortedams Dossering 29 av en dansk motstandsgruppe ledet av den tidligere nonnen Ella von Cappeln. Han døde en måned senere.

Gilbert var også mistenkt for å være sovjetagent. Det skyldtes at det i januar 1944 lyktes ham med Horney som kurér å arrangere et møte med sin gamle venninne Kollontaj i Stockholm.[12] Hos Gilbert hadde Horney samme vinter møtt Regierungsrat Ernst Züchner. De to menn drøftet muligheten for en separatfred mellom Tyskland og Sovjetunionen. Ifølge Züchner handlet Gilbert på vegne av admiral Canaris.[13]

Major Otto Mayr-Arnold, som hadde arbeidet i København, påstod i bladet Heim und Welt i 1953 at Horney som hans agent hadde levert fjorten rapporter. Denne påstanden har flere trukket i tvil.[14] Men hun hadde forbindelser i Sverige med allierte etterretningsfolk, som SOEs sjef for danske anliggender, Ronald Turnbull. Hun rapporterte også til det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, ved Martin Lundqvist og Otto Danielsson. Danielsson brukte henne fordi hun «ikke hadde moralske betenkeligheter» ved å oppsøke agenter og late som om hun var forelsket i dem. I avhør bekreftet Horney overfor Säpo at hun hadde hjulpet Gilbert til å møte Kollontaj ved å ta kontakt med TASS-korrespondenten Aleksander Pavlov i Stockholm; Pavlov var tilknyttet NKVD. Hun skal også ha gitt den svenske kommunisten Per Meurling opplysninger om tyske troppetransporter langs den svenske østkyst.[15] Meurling, som endte opp som redaktør av Cocktail, hadde også Lulu Ziegler i sin tjeneste.[16]

Ifølge Jan Bergmans bok Sekreterarklubben hørte Horney til blant de unge kvinnene som den svenske militære etterretningstjenesten, C-byrån, benyttet seg av. Jan Bergmans mor var en av disse agentene, som selv kalte seg Sekreterarklubben. I boken fremkommer at Säpo lekket opplysninger til sine tyske kolleger i Gestapo, mens C-byrån samarbeidet med Finland og de allierte. Skåne-politiet for sin del sympatiserte med den danske motstandsbevegelsen. Da denne fikk for seg at Horney var tysk agent, fikk de frie hender til å henrette henne uten lov og dom.[17]

I Stockholm hadde Horney også kontakt med den tyske legasjonsråden Heinz Thorner, som i august 1944 ønsket hennes hjelp til å få bilder av tyske ofre for allierte bombeangrep på trykk i det amerikanske blad LIFE.[18] Det mislyktes, selv om Horney fikk fotografiene i en leilighet i Rindögatan 42. Der møtte hun flere tyske etterretningsfolk, og der ble nordmannen Kai Holst likvidert i juni 1945.[19]

Drapet[rediger | rediger kilde]

Den danske motstandsmannen «Flammen» fortalte sommeren 1944 en annen motstandsmann, Frode Jakobsen, at han hadde fått ordre om å drepe en svensk dame som het Jane Horney Granberg. Han spurte hva Jakobsen mente om det. Ifølge Jakobsen svarte han at han aldri hadde hørt om henne, og derfor ikke hadde noen formening om «drapets berettigelse eller nødvendighet». Flammen forsøkte forgjeves å likvidere Horney da hun i juli besøkte København, og i august reiste han til Stockholm i håp om å komme på skuddhold. Ifølge Jakobsen var det englenderne som via SOE hadde gitt ordre til drapet, men i Sverige fortalte Flammen at ordren kom fra Danmark. SOEs ledelse i Stockholm satte da også en stopper for at «Flammen» fikk gjennomført drapet, og en uke senere vendte han tilbake til Danmark.[20]

Den 14. august 1944 inneholdt det illegale bladet Information en advarsel om at Jane Horney var spion og angiver, og beskrev hennes omgangskrets. Hun ble arrestert av svensk politi den 29. september 1944, men ble etter lange forhør løslatt den 14. oktober.

På en fest like etter julen 1944 møtte motstandsmennene Sven Aage Geisler[21] («Store-Bjørn»)[22] og Asbjørn Lyhne[23] («Lille-Bjørn») Horney, som ble tiltrukket av Geislers sjarm. I hennes selskap brukte Geisler og Lyhne i de neste uker en hel formue fra etterretningsvesenet i det hektiske stockholmske nattelivet. Danskene kunne ikke skyte en svensk statsborger på svensk jord. I stedet avtalte de at de skulle vinne Horneys tillit og deretter lokke henne med til Danmark slik at hun kunne renvaske seg for beskyldningene om spionasje.

Den 17. januar 1945 tok hun nattoget til Malmö ledsaget av Geisler, Lyhne og venninnen Bodil Fredriksen (en dansk motstandskvinne som også skulle hjem, og som trodde at det samme gjaldt Horney). I Malmö overnattet de fire på Grand Hotel, i dag Savoy, hvor Horneys drapsmann var innlosjert. Her ventet de på å bli sendt illegalt over Øresund. En portier på hotellet fortalte senere politiet at han ut fra deres oppførsel oppfattet Horney og Geisler som forlovede. Da Horney fikk å vite at Geisler og Lyhne ikke skulle med over Øresund likevel, insisterte hun på å feire avskjeden med en middag på Hotel Savoy om aftenen 19. januar. Etter middagen reiste Horney og venninnen sammen med drapsmannen ved ti-tiden med forskjellige drosjer til Höganäs ved Helsingborg. Like etter midnatt forlot de havnen i en fiskebåt.[24]

Tidlig om morgenen den 20. januar ble Jane Horney skutt, og liket viklet inn i jernkjettinger og senket i havet. Drapet påstås å være skjedd på svensk territorium ved Larød nord for Helsingborg, mens danske myndigheter vil ha det til at det skjedde i dansk farvann. Til stede var sannsynligvis bare skipperen på «Tärnan», foruten studenten «Jens», identifisert som Hjalmar Ravnbo,[25] som var den som skjøt henne.

Sannsynligvis ga den danske etterretningsoffiseren Nils Bjarke Schou ordre om drapet på vegne av SOE. Historikeren Hans Christiansen Bjerg hevder i sin bok Ligaen at SOE stod bak drapet, men uten å dokumentere det, mens journalisten Erik Nørgaard i sin bok synes å mene at initiativet kom fra danskene selv, men at britene senere påtok seg ansvaret.[26]

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

Horneys far anmeldte saken til politiet, og på hans oppfordring foretok det svenske utenriksministeriet en granskning av dødsfallet i juli 1945. I juli 1946 fant det sted et møte mellom blant andre den senere statsminister Tage Erlander, sjefen for det danske justisministerium Eivind Larsen, og Frode Jakobsen. Danskene anså det som bevist at Horney hadde vært spion for tyskerne og blitt likvidert som ledd i en krigshandling, og at det var skjedd i dansk farvann. Säpo betvilte imidlertid fortsatt at Horney var tysk agent. Som statsminister uttalte Erlander i 1956 at det ut fra svenske politimyndigheters undersøkelser ikke var bevist at Horney var spion: «Därmed är givetvis icke sagt att hon skulle vara oskuldig.» Året etter konkluderte Malmø-politiet at det ikke var etterretningsvirksomhet, men «eventyrlyst og seksuelt begjær» som hadde motivert Horney til å oppsøke tyskere.[27]

På møtet i juli 1946 leverte Frode Jakobsen både en skriftlig og en muntlig redegjørelse for Horney-saken. Den var usann på sentrale punkter, og svensk politi fortsatte å etterforske saken langt inn i 1950-årene. I oktober 1947 påstod Lyhne (som i mai samme år var idømt tre måneders fengsel for dokumentfalsk) overfor politiet i Helsingborg å være delaktig i drapet. Han påstod at det var ham som hadde spilt kjæreste med henne de siste to uker før likvidasjonen. Deretter forsøkte han imidlertid å trekke tilståelsen sin tilbake. Han ble reddet ut av knipen av en telefonsamtale fra Frode Jakobsen.

I september 1983 uttalte Jakobsen seg til avisen B.T. om sin oppringning. Ifølge Jakobsen løslot svensk politi Lyhne først etter at Jakobsen hadde forsikret at tilståelsen kun var skryt. Etterpå hadde han imidlertid innskjerpet overfor Lyhne at han ikke ville kunne hjelpe ham en annen gang. Om Geisler og Lyhne sa han videre at de to ikke var «noen man ønsket å ha med». Lyhne forklarte Jakobsens hjelpsomhet med at han «hadde noe» på Jakobsen.

I september 1948 ble Sven Aage Geisler arrestert i Malmö, mistenkt for likvideringen, noe han benektet.[28] Geisler ble selv funnet drept i november 1968.[29]

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Et rykte ville ha det til at Jane Horney ikke ble drept i 1945, men at det var Bodil Frederiksen som ble drept om bord på fiskebåten ute i Øresund. Frederiksen døde imidlertid først i 1963.[30] Én versjon gikk ut på at Horneys død i 1945 skulle være en dekkhistorie fabrikert for å få smuglet prinsesse Margrethe og et annet medlem av den danske kongefamilien til Sverige.[31] Ifølge ryktet levde Horney helt frem til 3. april 2003, og skulle være død av naturlige årsaker i England etter å ha vært engelsk agent i etterkrigstiden.[32] All påstått «dokumentasjon» for dette er avslørt som forfalsket.[33][34]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Gustav Vasa kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/SSA/6021/C I/5 (1917-1920), bildid: 00050359_00062, sida 65», besøkt 3. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Ebba Charlotta (Jane) Horney 1918-07-08 — 1945-01-19 Påstådd spion, Ebba Charlotta (Jane) Horney 1918-07-08 — 1945-01-19 Alleged spy», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID EbbaCharlottaJaneHorney, besøkt 3. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.kriminalsager.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Bakom hemligstämpeln. Historiska Media. 2004. s. 117. ISBN 91-85087-11-8 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  5. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 193), forlaget Cappelen, Oslo 2007, ISBN 978-82-02-27462-7
  6. ^ Troels Ussing: «Jane Horney, skutt på grunnlag av mistanke»
  7. ^ Erik Nørgaard: Jane Horney
  8. ^ Erik Nørgaard: Jane Horney
  9. ^ Jane Horney | Allt om Historia Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ Okkupasjonstidens skyggespill
  11. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 193) - det står i avsnittet like under at Gilbert handlet på vegne av Canaris
  12. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 191-2)
  13. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 193)
  14. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 44-5)
  15. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 195)
  16. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 44-5)
  17. ^ Håkan Lindgren: Jan Bergmans bok Sekreterarklubben
  18. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 196)
  19. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 196)
  20. ^ Peter Øvig Knudsen: Efter drabet (s. 228-9), forlaget Press, Oslo 2003, ISBN 82-7547-119-2
  21. ^ Sven Aage Geisler, som selv ble funnet drept i 1968
  22. ^ Geisler var «Store-Bjørn», Modstandsdatabasen
  23. ^ Geisler og Lyhne
  24. ^ Peter Øvig Knudsen: Efter drabet (s. 318)
  25. ^ «Dines Bogø - Jane Horney». www.kriminalsager.dk. Besøkt 16. juli 2022. 
  26. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 194)
  27. ^ Tore Pryser: Kvinner i hemmelig tjeneste (s. 196-7)
  28. ^ Peter Øvig Knudsen: Efter drabet (s. 319-20)
  29. ^ Dines Bogø – Sven Aage Geisler – Solbjerg Parkkirkegĺrd
  30. ^ Dines Bogø
  31. ^ Ole Jensen og Britt Bartenbach: The Last Action
  32. ^ Jane Horney Arkivert 30. juli 2010 hos Wayback Machine.
  33. ^ René Rasmussen (15. mars 2007). «En Pufedorf affære». Para-nyt. Arkivert fra originalen 13. mars 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mars 2008. Besøkt 27. oktober 2016. 
  34. ^ «The Pufedorf hoax». Arkivert fra originalen 28. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jane_Horney&oldid=23624337»