Jåtten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Jåttå)
Jump to navigation Jump to search

Koordinater: 58°54′55,656″N 5°43′36,462″Ø Jåtten er navnet på en matrikkelgård og et delområde i Hinna bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Navneformene Jåtten og Jåttå (og delvis Jåtta) blir brukt parallelt.

Gården Jåtten[rediger | rediger kilde]

I 1567 eide biskopen tre pund korn i Jåtten. Omkring 1620 eide biskopen 1,5 pund korn i Jåtten. Omkring 1620 eide presten ved Domkirken i Stavanger 3 vetter korn i Jåtten. I 1638 eide Utstein kloster tre vetter korn i Jåtten.[1]

Den første gang Jåtten er omtalt var 8. april 1483[2] avga Bjørn Ivarson og Gunnar Belefson vitnesbyrd om at Audfinn på Jåtten i biskop Håkons tid (1400-1426), hadde gitt den søndre gård i Jåtten til bispestolen. Før i 1482 hadde ingen motsagt dette. Biskop Håkon ”unte” også Osmund Trøgson – sin arving - Valaberg i sin livstid. Osmund Trøgson hadde da trolig fått leieinntekten (landskylden) fra Jåtten så lenge han levde, men leieinntektene gikk tilbake til biskopen etterpå. Verken Gunnar eller faren som hadde hatt gården før, - hadde hørt noe annet. Vi får da navnet på tre bønder på Jåtten: Audfinn, Belef og Gunnar Belefson. 8. april 1483 [3] ble det avsagt dom mellom biskop Eilif av Stavanger og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det tildømmes biskopen. Ladebekken ser ut til å på vært på Valaberg - under Jåtten.[4]

I 1519 og 1521 skattet Orm og Olav på Jåtten. I 1563 bodde Jens og Olav på Jåtten. Jens hadde i 1567 fått barn med Birgitte Andersdatter. De var i slekt i tredje ledd. De fikk henholdsvis 10 og 4,5 daler i bot. I 1567 det betalt leding fra Jåtten, men navnet på bøndene ble ikke skrevet opp. 20. april 1591 var Olav Jensson på Jåtten lagrettemann. I 1594 og 1595 betalte Olav Jensson tiende til Domkikren. I 1596 betalte han en vett korn. Det kan være at han var sønn av Jens på Jåtten i 1563-67. 20. april 1591 var Asser på Jåtten lagrettemann. I 1594 betalte Asser sju spann korn i tiende til kjerka, og i 1595 fem spann. I 1602 (Bakkevik, side 13) betalte Asser Jåtten tre spann i tiende. I 1603 skattet Atser på Jåtten (Bakkevik, side 35). I 1613 (Bakkevik, side 112 og 120) skattet Lauritz, Rasmus, Peder og Peder på Jåtten. Asser var da borte. I 1594 betalte Oluf Olufson på Jåtten seks spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han en vett korn og i 1597 også en vett. Det kan være at han var sønn av Olav på Jåtten i 1563-67. I 1594 og 1595 betalte Reier på Jåtten tiende til kjerka. 20.april 1596 klaget Reidar Jåtun og hans hustru på at Jakop Watson hadde fått barn med hans stedatter Ingeborg. Jakop Watson måtte gi åtte daler. Så Jakop Watson bodde trolig også på Jåtten. I 1602 betalte Jakops hustru ett spann korn i tiende til kongen. Jakop var nok da død.[5]

Delområdet[rediger | rediger kilde]

Delområdets areal er 12,58 km² og innbyggertallet i 2005 var 13 760 personer. Jåtten er inndelt i 31 grunnkretser.

Opphavelig er navnet Jåtten antagelig sammensatt av to deler, der siste ledd er tun. Tolkingen av først ledd er usikker, men det kan være knyttet til et gammelnorsk ord for hest, jór. En alternativ tolking av det første leddet er basert på gammelnorsk ýr = barlind, muligens koblet til kultisk bruk av dette treslaget. I eldre dokumenter opptrer navnformene Jatun (1318) og Jatuni (1348).

På Jåtten ligger Fellesoperativt hovedkvarter FOHK og NATOs Joint Warfare Centre (JWC). Anleggene ligger rett ved Stavangers høyeste punkt Jåttånuten (139 moh). I 2004 ble Viking stadion åpnet i Jåttåvågen hvor Viking Fotballklubb spiller sine hjemmekamper. Jåtten har togforbindelse over Jåttåvågen holdeplassJærbanen. Området er i dag i sterk utvikling og bygges kraftig ut.

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

11031700 Jåtten består av

  • 11031701 Hinnalia
  • 11031712 Ulsberget
  • 11031713 Storaberget
  • 11031714 Ofolsbakken
  • 11031715 Djupamyrå
  • 11031716 Folkvang
  • 11031717 Mariamarka
  • 11031718 Godesettunet
  • 11031719 Myrå
  • 11031722 Gauselskogen 3
  • 11031723 Gauselvågen 1
  • 11031724 Nådlandsberget
  • 11031725 Forus øst
  • 11031726 Gauselvågen 2
  • 11031727 Vågedalen
  • 11031728 Hinnavågen
  • 11031729 Jåttåvågen
  • 11031730 Boganes
  • 11031731 Kyrkjehaugen
  • 11031733 Jåttånuten 4
  • 11031734 Grannes Nord
  • 11031735 Grannes Sør
  • 11031736 Forus vest 1
  • 11031737 Forus vest 2
  • 11031738 Gauselbakken 1
  • 11031739 Godeset 1
  • 11031740 Godeset 2
  • 11031741 Gauselbakken 2
  • 11031742 Gauselnuten
  • 11031743 Brekka
  • 11031744 Boremarka

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599 - http://www.kvitrud.no/stvgr.htm.
  2. ^ DN III nr 941.
  3. ^ DN IV nr 994.
  4. ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599.
  5. ^ Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599.