Lagrettemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lagrettemenn var i unionstiden med Danmark norske bønder som ble utpekt for å være meddommeretingene, bevitne dokumenter, fordele skattlegging m.m. Disse bøndene måtte møte opp og delta som lagrettemenn under tingsamlingene. Dette var en plikt og den gikk på omgang, selv om ofte de samme personene ble gjenoppnevnt. Det var gjerne mer framstående bønder i bygdene som hadde disse vervene og for en del personer var det antakelig knyttet en viss prestisje til vervet. Alle var ikke like glade for å bruke tiden sin på dette. ”Kongen” (dvs. sentralmyndighetene i København) måtte iallfall flere ganger refse lagrettemennene og innskjerpe pliktene[1]

«Lagrettemenn» er noe annet enn dagens medlemmer av «juryen» i straffesaker for lagmannsrettene, det vil si de ikke-jurister som er med og avgjør skyldspørsmålet. Denne juryen kalles lagrette.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 48