International Practical Shooting Confederation

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
International Practical Shooting Confederation
ForkortelseIPSC
IdrettDynamisk sportsskyting
StiftetMai 1976
VirkeområdeInternasjonalt
Medlemmer108 nasjonale forbund
PresidentRussland Vitaly Kryuchin
(2018 - i dag)
HovedkvarterNederland Amsterdam, Nederland
UndergrupperInternational Range Officers Association
Motto«Diligentia, Vis, Celeritas», latin for «presisjon, kraft, hurtighet»
Offisiell nettsidewww.ipsc.org
Noter
Skytterorganisasjon

International Practical Shooting Confederation (IPSC) er verdens nest største organisasjon for skytesport og den største innen dynamisk sportsskyting. Organisasjonen ble grunnlagt i 1976 og har i dag over 100 medlemsregioner fra Afrika, Amerika, Asia, Europa og Oseania.[1] Den norske regionen administreres av Dynamisk Sportsskyting Norge. Konkurranser holdes for pistol, revolver, rifle og hagle, og utøvere deles inn i forskjellige divisjoner ut ifra egenskaper på våpen og annet utstyr.[2][3][4] Mens alle innenfor en divisjon er med på å konkurrere i Overall-kategorien er det i tillegg egen premiering for kategoriene Lady (kvinner), Junior (skyttere under 18 år), Senior (over 50 år) og Super Senior (over 60 år).

IPSC sine aktiviteter inkluderer internasjonal regulering av sporten ved å godkjenne våpen og utstyr for forskjellige divisjoner, administrere konkurransereglene og utdanne skyteledere (ofte kalt RO, fra engelsk for «Range Officer») gjennom International Range Officers Association som har ansvar for at konkurransene blir avholdt på en sikker og rettferdig måte i henhold til reglene. IPSC arrangerer verdensmesterskapene som kalles Handgun World Shoot, Rifle World Shoot og Shotgun World Shoot med tre års intervaller for hver av disiplinene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fem av de mest kjente skytterne som var med fra starten i California på 50-tallet. Fra venstre: Ray Chapman, Elden Carl, Thell Reed, Jeff Cooper og Jack Weaver.

Dynamisk sportsskyting oppstod fra konkurranser i California på 50-tallet hvor målet var å utvikle ferdigheter med håndvåpen til forsvarsbruk, men utviklet seg raskt til en ren sport uten særlig forankring i det opprinnelige formålet og ekspanderte hurtig til Europa, Australia, Sør-Amerika og Afrika. IPSC ble grunnlagt i mai 1976 da entusiaster fra over hele verden samlet seg til konferanse i Columbia, Missouri for å danne felles regler for hvordan sporten skulle utøves.[5] Jeff Cooper ble valgt som den første presidenten for IPSC. Dynamisk sportsskyting er i dag en stor internasjonal sport med over 100 aktive regioner, hvor sikker våpenhåndering står høyrt i fokus. Gjennom internasjonale regler for våpen, utstyr og gjennomføring av konkurranser forsøker man å forene de tre elementene presisjon, kraft og hurtighet, som også finnes igjen i mottoet til IPSC som er er «Diligentia, Vis, Celeritas» (DVC), latinsk for «presisjon, kraft, hurtighet». Konkurranser er forbeholdt grovkalibrede våpen, for eksempel er 9x19 mm det minste kaliberet godkjent for konkurranser med håndvåpen, og utøverne forsøker å få flest mulige poeng på kortest mulig tid.

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

Presisjon og hurtighet reflekteres av comstock-scoringen, mens kraft reflekteres av «power factor»-kravet.

Comstock[rediger | rediger kilde]

Utøverne gjennomfører hver av løypene (kalt en «stage») en om gangen, og scoringsystemet er basert på at man skal oppnå flest mulige poeng på kortest mulig tid. Regnemetoden som brukes kalles comstock etter oppfinneren Walt Comstock, og innebærer at utøveren har ubegrenset tid til egen gjennomføring og kan skyte et ubegrenset antall skudd. Tiden måles fra startsignalet og frem til det siste skuddet ved hjelp av spesielle tidtakere som gir et startpip og deretter lytter etter og registrerer skuddene ved hjelp av mikrofoner. På denne måten kan utøveren selv påvirke den totale tiden for gjennomføringen av stagen. Siden antall skudd er ubegrenset kan skytteren for eksempel velge å skyte en skive flere ganger i håp om å forbedre treffene sine, men bruker dermed også mer tid. Vanligvis telles de to beste treffene i hver skive.

Utøverne blir så rangert på stagen etter «hit factoren» deres, som er forholdet mellom poeng per sekund. Hit factoren blir beregnet ved å summere poeng på skivene (fratrekt eventuelle minuspoeng) og deretter dele på tiden som ble brukt:

For eksempel dersom en stage har 12 pappskiver, krever to treff per skive, og siden et A-treff gir 5 poeng, vil denne stagen ha 12 × 2 × 5 = 120 poeng tilgjengelig. Dersom en utøver scorer 115 poeng og bruker 25,00 sekunder vil han få en hit factor for den stagen på 115 poeng23,00 s = 4,6. Utøveren med høyest hit factor vinner stagen og får med seg alle de tilgjengelige poengene (i dette tilfellet 120 stagepoeng), mens de andre utøverne får stagepoeng basert på deres hit factor-prosent sammenlignet med stagevinneren. For det totale matchresultatet legges alle stagepoengene sammen for hver a stagene, som betyr at hver stage blir vektet etter hvor mange stagepoeng som er tilgjengelig på den enkelte stagen.

Scoringmetoden gir presis gradering av prestasjonene gjennom hele matchen, men for å kunne beregnes på noenlunde rimelig tid kreves det en datamaskin. Matcher kan enten scores på papir og deretter manuelt overføres til det offisielle IPSC Match Scoring System (WinMSS), eller kan scores direkte på elektronisk utstyr som smarttelefoner eller nettbrett ved hjelp av tredjeparts scoringapper som Shoot'n Score It eller PractiScore.

Power factor[rediger | rediger kilde]

Høyhastighetsfoto av en kule i kaliber .38 Special avfyrt fra en Smith & Wesson 686 revolver.

Power factoren er et mål på bevegelsesmengden til den avfyrte kulen mens den går gjennom luften, som bidrar til rekylen til skytevåpenet (sammen med kruttgasser og vekten på våpenet). Power factoren er dermed et forenklet mål på rekylen til våpenet. I konkurranse må power factoren overstige noen minimumsnivåer (avhengig av våpentype), og beregnes ved å måle kulehastigheten ved munningen ved hjelp av en kronograf og veie en av de andre kulene til skytteren for å finne kulemassen. Power factoren beregnes deretter med formelen:

Den offisielle enheten som brukes for power factor er den britiske enheten «kilo grain fot per sekund» (kgr·ft/s). «Grain fot per sekund» (gr·ft/s) fås ved å måle massen i grain (gr) (som er lik 17000 av et pund), og hastigheten i fot per sekund (ft/s), men siden produktet blir veldig stort er det vanlig å multiplisere med en faktor på 11000, og dermed få power factoren i «kilo grain fot per sekund» istedenfor.

For å måle utgangshastigheten må utøverens ammunisjon avfyres i utøverens våpen, ettersom hastigheter kan varierere litt fra våpen til våpen.

I for eksempel konkurranser med håndvåpen (pistol og revolver) må ammunisjonen overstige minimum 125 kgr·ft/s for «minor scoring», og minst 160 eller 170 kgr·ft/s for «major scoring» (avhengig av divisjon). Ekstra poeng gis ikke for å går over minstekravene. En utøver som erklærer major, men blir målt til minor ved kontroll, får poengene rekalkulert til minor. En utøver som feiler minorkravet gis null poeng for hele matchen.

Minimum power factorer
Divisjon Minor
scoring
Major
scoring
Håndvåpen
Production
125 kgr·ft/s
Kun minor scoring
Håndvåpen
Standard, Classic, Revolver
125 kgr·ft/s 170 kgr·ft/s
Håndvåpen
Open
125 kgr·ft/s 160 kgr·ft/s
Rifle
Alle divisjoner
150 kgr·ft/s 320 kgr·ft/s
Hagle
Alle divisjoner
480 kgr·ft/s
Kun major scoring

Skiver[rediger | rediger kilde]

IPSC-skiven brukes i alle disipliner.
Poppere blir brukt som fallende stålmål.
Venstre: Tegning av en fullstørrelse IPSC Popper (85 cm).
Høyre: En 2/3 nedskalert IPSC Mini Popper (56 cm) brukt for å simulere større avstand.

For å få en variert, utfordrende og spennende sport er det ingen fastbestemte skiveoppsett, skyteavstander eller skyteprogrammer, som gjør hver match unik. Papp- og stålmål kan mikses i samme stage, og kan være statiske, bevegelige eller delvis dekket av skiver kalt «no-shoots» som gir minuspoeng dersom de blir truffet.

Pappskiver har tre treffområder A, C og D (kalt Alfa, Charlie og Delta), og poengene som gis for treff varierer litt etter hvilken power factor man har. Treff i A-sonen gir 5 poeng for både minor og major, men ved dårligere treff gis flere poeng for major enn for minor. A-C-D-sonene gir henholdsvis 5-4-2 poeng for major og 5-3-1 poeng for minor (se tabell under). For å få lik poengsum må derfor en utøver som har erklært minor enten ha færre dårlige treff eller bruke mindre tid enn en som har erklært major.

Noen typiske eksempler på oppsett av bevegelige mål er «svingere», «bobbere», «kamskjell», «movere» og «drop turnerere».

Stålmål gis vanligvis 5 poeng og må falle for å gi poeng. (For rifle kan enkelte stålmål gis 10 poeng).

Scoring-
sone
Minor-
poeng
Major-
poeng
A 5 5
C 3 4
D 1 2

Til pappskiver brukes den åttekantede IPSC-skiven (engelsk: IPSC Target) i typisk pappfarge for alle disipliner, og en 2/3 nedskalert versjon kalt IPSC Mini Target brukes for å simulere en vanlig skive plassert på lengre avstand. I tillegg finnes Universal-skiven for rifle og hagle, mens A3 og A4 papirskivene kun er godkjent for hagle.

Til stålmål brukes to standardiserte fallmål kalt IPSC Popper (85 cm høy) og den 2/3 nedkslaerte IPSC Mini Popperen (56 cm høy). Andre metallplater brukes også, ofte sirkler mellom 20 til 30 cm i diameter eller firkanter mellom 15x15 cm til 30x30 cm for håndvåpen, og sirkler mellom 15 til 30 cm i diameter eller firkanter mellom 15x15 cm til 30x45 cm for rifle og hagle.

Disipliner og divisjoner[rediger | rediger kilde]

I mange år konkurrerte alle mot alle uavhengig av utstyr, men etterhvert som utstyret ble mer og mer spesialisert begynte man å innføre ulike utstyrsklasser. Utstyrsklassene i IPSC blir kalt «divisjoner». Alle divisjoner skyter de samme løypene i en match, men når resultatene skal beregnes blir bare utøverne innad i en divisjon sammenlignet. Dermed blir alle open-skytterne målt etter den beste open-skytteren, alle standard-skytterne etter den beste standard-skytteren, og likens for de andre divisjonene. Under følger en introduksjon og forenklede regler for de ulike divisjonene, men sjekk regelboken for utfyllende informasjon.

Håndvåpen[rediger | rediger kilde]

En skytter gjennomfører en stage på en IPSC match.

Minste kaliber er 9x19 mm for alle håndvåpen-divisjonene. I konkurranse må håndvåpenet bæres i et hylster som er godt festet til skytterens belte. Hylsteret må dekke avtrekkerbøylen, når våpenet er hylstret må en del av grepet være over beltet, og beltet må være ført gjennom minst tre hemper. Menn må bære hylster og magasinholdere festet i midjehøyde, mens kvinnelige utøvere kan velge mellom å ha utstyret festet i hofte- eller midjehøyde. Under konkurranse kan ikke posisjonen til hylster og magasinholdere endres fra stage til stage. I alle divisjoner bortsett fra open og revolver kan ikke våpen eller magasiner være foran fremre del av hoftebenet. Race-hylstre er tillatt i alle divisjoner.

Open

Open-divisjonen er den divisjonen som tillater flest modifikasjoner for å oppnå et raskere og mer presist våpen, og består derfor av mye spesialisert utstyr. Det er den eneste divisjonen som tillater optiske og elektroniske sikter (som rødpunktsikter) og rekylbremser (også kalt kompensatorer).[2] Divisjonen har høyest magasinkapasitet, og setter en makslengde for magasiner på 170 mm målt langs baksiden av magasinet. Kortere magasiner som f.eks. 140 mm er også mye brukt grunnet enklere håndtering og ofte mer pålitelig mating, og utøveren har dermed flere mulige utstyrsvalg som kan tilpasses ut ifra utfordringene på de enkelte stagene.

Open og revolver er de to eneste divisjonene hvor 9 mm kuler (.355") kan brukes for å oppnå major scoring, og derfor er .38 Super (og andre varianter) eller 9x19 mm ladet til en major power factor på 160 kgr·ft/s vanlige kalibre i open. 9 mm kalibrene er foretrukket i open grunnet høyere gasstrykk som fungerer bra sammen med kompensator, samt bedre magasinkapasitet enn 10 mm kalibre. Open-pistoler er ofte dyre og spesialbygde med deler og egenskaper spesielt utformet for konkurranse, og med den maksimale magasinlengden på 170 mm kan enkelte 9 mm/ .38 Super magasiner romme opptil 28 eller 29 skudd.[6]

Open-divisjonen ble formelt vedtatt på IPSC's General Assembly etter EM i Barcelona i 1992, og ble en offisiell divisjon fra januar 1993.[7] Alle håndvåpen som hadde vært tillatt under de forrige reglene ble inkluderte, for eksempel ble det ikke satt noen grense på størrelsen til håndvåpenet eller type siktemidler. En stund senere ble regelen om 170 mm maks magasinlengde innført.

Standard

Standard-divisjonen tillater alle pistoler og revolvere som passer i IPSC-boksen så lenge de ikke har optiske sikter eller kompensatorer. Lette match-avtrekk er vanlig, og modifikasjoner som tommelstøtte («gasspedaler»), spaker for å enklere dra sleiden eller griptape på sleiden kan noen ganger sees. IPSC-boksen har de innvendige dimensjonene 225 x 150 x 45 mm[2] i lengde × høyde × dybde med toleranse +1 mm, -0 mm. Våpenet må passe med sleiden parallelt med den lengste siden i boksen og med hammeren spent dersom mulig. Våpenet må kunne passe i boksen med hvilket som helst av de tilhørende magasinene satt i, som for eksempel betyr at for en 2011-type pistol vil enten 124 eller 126 mm magasiner som regel gi størst kapasitet og fremdeles passe i boksen.

Minste kaliber for minor scoring er 9x19 mm ladet til en power factor på 125 kgr·ft/s, mens minste kaliber for major scoring er 10 mm (.40") ladet til en power factor på 170 kgr·ft/s, og dermed byr divisjonen på et interessant valg mellom minor og major med tanke på forskjell i rekyl, magasinkapasitet og poeng på skiven for minor vs. major. Som et eksempel på forskjell i magasinkapasitet vil originale 126 mm STI 2011 double stack magasiner ifølge produsenten holde enten 12 skudd .45 ACP, 14 skudd .40 S&W eller 17 skudd 9x19 mm.[8] Magasinkapasitet kan økes ytterligere ved å bruke ettermarkedsdeler som fjærer, magasinfølgere og bunnplater så lenge våpenet med magasin satt i fortsatt passer i boksen. For 2011-type pistoler kan tuning av magasiner for eksempel øke kapasiteten fra 12 til 16 skudd for .45 ACP, fra 14 til 19 skudd for .40 S&W og fra 17 til 21 skudd for 9x19 mm. En vanlig oppfatning er at major scoring med .40 S&W vil gi bedre resultater for de fleste skyttere over 9x19 mm, men på bekostning av dyrere ammunisjon.

Standard-divisjonen ble formelt vedtatt på General Assembly etter EM i Barcelona i 1992, og ble en offisiell divisjon fra januar 1993.[7] En av de opprinnelige intensjonene med standard-divisjonen var å lage en egen divisjon for «fabrikkvåpen» siden det opp til da hadde vært få restriksjoner på utstyr, og sporten hadde begynt å bli dominert av dyre og spesialbygde race-pistoler med kompensatorer og rødpunktsikter. Imidlertid har også standard-divisjonen senere blitt kritisert for å ha blitt en «race-divisjon» dominert av dyrt og spesialbygd utstyr. Major kaliberet .40 S&W dominerer grunnet scoring-fordelen, men er dyrere enn vanlig 9x19 minor ammunisjon (priser varierer, men vanligvis 50-60% dyrere). Rent praktisk kan .40 S&W også være vanskelig å få tak i ved reise på internasjonale stevner, mens 9x19 mm er veldig utbredt og relativt rimelig over stort sett hele verden. Dette banet veien for production-divisjonen som ble introdusert i 2000 med kun minor scoring, få tillatte modifikasjoner og en felles magasinbegrensning på 15 skudd.

Production
En kvinnelig production-skytter under et stevne i Canada.

Production-divisjonen er per 2016 den mest populære pistol-divisjonen. Divisjonen er begrenset til tjenestepistoler og typiske «hyllevare-pistoler» som eksplisitt må stå på listen over godkjente våpen (IPSC Production Division List). Svært få modifikasjoner er tillatt. Våpenet må ha et double-action eller striker-avtrekk, og første avtrekk må være et double-action avtrekk på minst 2,27 kg (5 pund). Maksimal løpslengde er 127 mm (5 tommer). Production er den eneste divisjonen som kun har minor scoring, som betyr at alle kan være konkurransedyktige med relativt rimelig og lett tilgjengelig 9x19 mm fabrikkammunisjon, og slipper å tenke på hjemmelading for å oppnå major scoring. Sammen med (generelt) rimelige våpen gjør dette production til en populær divisjon. Forskjellige modeller har varierende magasinkapasitet, men dette blir jevnet ut ved at alle deltakerne begrenses til å lade magasinene med maksimalt 15 skudd (15 i hvert magasin pluss ett i kammeret).

Tillatte modifikasjonener er begrenset til griptape på enkelte områder rundt grepet, bytte av sikter som ikke krever børsemakerarbeid (f.eks. er maskinering av sleiden ikke tillatt) samt kun bytting av komponenter som er tilgjengelig til våpenet fra den originale produsenten. Unntak fra kravet om originaldeler er gjort for ettermarkeds-magasiner og -grep som i form ligner på de originale. Uunngåelig polering og tilpassning av deler er tillatt.

Production-divisjonen ble introdusert på General Assembly etter World Shoot i Cebu, Filippinene i 1999,[9] og ble en offisiell divisjon fra januar 2000.

Production Optics

Production Optics er en prøvedivisjon som skal evalueres i en toårsperiode fra 2018 til 2020.[10] Divisjonen er basert på Production-reglene, med hovedforskjell at det er tillatt med optiske siktemidler. Divisjonen arrangeres etter lignende regelverk i flere regioner, men med noen små forskjeller. I de fleste regionene må sikter monteres på umodifisert sleide,[11] mens i de nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige og Finland) kan siktet monteres enten på umodifisert sleide eller ramme.[12] Tyskland hadde i starten en vektgrense på 1000 gram og tillot maskinering av sleiden for å feste optisk sikte,[13] men disse reglene ble tatt bort i en oppdatering i desember 2017.[14] Tyskland har nå innført forskjellige avtrekksvekter for forskjellige våpen [14] ved at striker pistoler må ha en avtrekksvekt på minst 1.36 kg for hvert avtrekk, mens DA/SA pistoler må ha en minimum avtrekksvekt på 2.27 kg for første skudd som før. Det optiske siktet og montasjen kan ikke ha form som en ladehendel («slide racker») eller ha andre deler som stikker ut (f.eks. bordstøtte). Vanlige Production pistoler uten optiske sikter kan også delta i denne divisjonen.

Classic

Classic-divisjonen ble introdusert i 2011 og er basert på USPSA Single Stack-divisjonen, som er begrenset til pistoler med utseende som 1911-pistolen. Som for standard-divisjonen må pistolen med hvilket som helst av magasinene satt i kunne passe i IPSC-boksen. Utøveren kan velge mellom maks 8 skudd i magasinene for major scoring eller maks 10 skudd i magasinene for minor scoring. Minor scoring kan oppnås med et 9 mm prosjektil ladet til en power factor på 125 kgr·ft/s, mens major scoring krever et 10 mm eller større prosjektil ladet til en power factor på 170 kgr·ft/s.[2]

Pistolen må ha en metallramme i ett stykke, sleide med «stirrup»-kutt og støvdeksel (med eller uten Picatinny-rail) med makslengde 75 mm målt fra fremste del av støvdekselet til bakerste del av sleidestopp-pinnen. Magasinbrønnen kan ikke ha større utvendig bredde enn 35 mm. Eksempel på tillatte modifikasjoner er formede sleider (f.eks. flatopp), formet avtrekksbøyle (f.eks. firkantet), eksterne utdragere, spesialbygde magasinutløsere, bytte av avtrekk, hammere, sikringer og hvilke som helst jernsikter. Kosmetiske modifikasjoner er også tillatt. Eksempler på forbudte modifikasjoner er letting av sleide, tommelstøtter og sleidespaker.

Revolver

I revolver-divisjonen er det tillatt med double action revolvere i kaliber 9x19mm eller større. Munningsbremser og optiske sikter er ikke tillatte. En skytter kan erklære major med en 9 mm (.355") kule ladet til en power factor på 170.[2] Fra 2017 er det ingen begrensning på maksimalt antall skudd avfyrt før omladning kreves, men revolvere med en kapasitet på 7 skudd eller mer vil automatisk bli scoret som minor power factor. Det er vanlig å bruke «moon clips» for raskere omladning. Revolver-divisjonen ble vedtatt på General Assembly etter World Shoot i 1999 i Cebu, Filippinene, og ble en offisiell divisjon fra januar 2000.

Modified

Modified er en tidligere divisjon som utstyrsmessig lå mellom open og standard. Håndvåpen kunne ha kompensator og optiske sikter så lenge de passet i IPSC-boksen med alle magasiner. Modified-divisjonen ble vedtatt på General Assembly etter EM i Barelona i 1992, og ble en offisiell division fra januar 1993.[7] Divisjonen hadde generelt lite deltakelse, og ble vedtatt fjernet etter World Shoot i Hellas 2011. Skyttere som fremdeles hadde modified-pistoler kunne deretter konkurrere i open.

Rifle[rediger | rediger kilde]

Viktige elementer i rifle inkluderer skytestillingene liggende, frihånd og med støtte på barrikade. Startposisjonen er vanligvis med kolben på hoften. Kjennskap til ballistikk er et nøkkelelement for å lykkes ved skyting på lengre hold.[15] Den anbefalte balansen for skyteavstander er at 30 prosent av skivene er plassert nærere enn 60 meter, 50 prosent av skivene mellom 60 og 150 meter og 20 prosent av skivene mellom 150 og 300 meter. De fleste skyter inn siktene sine på 200 meter.

Det er ingen krav til minste kaliber, men ammunisjonen må minimum ha en power factor på 150 kgr·ft/s for minor eller 320 kgr·ft/s for major scoring (tidligere 340 kgr·ft/s). Siden det normalt kreves to treff per skive dominerer rifler i minor kalibre på kortere hold grunnet mindre rekyl og kortere rekylimpuls. Major ammunisjon har mer rekyl og lengre rekylimpuls, men har fordelen av bedre ballistikk på lengre hold. Major scoring er mer konkurransedyktig i de manuelle divisjonene ettersom det vanligvis bare kreves ett treff per skive, og viktigheten av kort rekylimpuls er dermed mindre.

I starten konkurrerte alle mot hverandre uavhengig av utstyr, og mens våpentypene stort sett har vært uforandret så har siktesystemer endret seg mye. En stund konkurrerte rifler med jernsikter og optiske sikter side om side, men ble så separert i egne divisjoner med open-divisjonen for optiske sikter og standard-divisjonen for jernsikter. Etter en stund ble også manuelle rifler tatt ut i egne divisjoner.

Selvladende rifler brukes i Semi Auto Open og Semi Auto Standard, mens manuell-divisjonene er begrenset til manuelle mekanismer som pumpe, bolt og rettrekkere.

Semi Auto Open (SAO)

Open er den mest populære rifle-divisjonen. I Semi Auto Open er det tillatt med optiske sikter, toføtter og munningsbrems av valgfri størrelse.[3] AR-plattformen er utbredt grunnet bra tilgang på konkurranserettede deler, og mange toppskyttere bruker lengre 46 cm (18 tommer) løp fordi det lange gassystemet gir mykere rekylimpuls. Justerbare gassblokker, lettede sluttstykker og buffere er vanlige modifikasjoner, men kan føre til funksjonsfeil hvis ikke justert korrekt.

Kikkertsikter med justerbar forstørrelse som starter på 1 og går opp til 4, 6 eller 8 i forstørrelse er populære, og viktige egenskaper er stort synsfelt, stor utgangspupill og opplyst retikkel. Når holdene varierer under en stage velger noen å skru på siktene, mens andre forlegger enten ved hjelp av retikkel eller ved å endre siktepunkt på skiven. Med tanke på vind er det mest vanlig å forlegge sikte inn mot vinden, men noen skrur også her.

For å slippe å justere forstørrelsen på kikkerten opp og ned flere ganger dersom det er mange varierende avstander iløpet av en stage velger noen å montere et lite rødpunktsikte 45 grader på siden av hovedsiktet, men effektiviteten av et slikt oppsett er debattert og det finnes enkelte toppskyttere (f.eks. Raine Peltokoski) som skyter med kun ett optisk sikte og i slike situasjoner bruker en teknikk kalt «okkludert sikting» (engelsk: Occluded Eye Aiming) som går ut på at man blokkerer objektivet (f.eks. med et linsedeksel eller en hånd) slik at man bare ser lysprikken med det ene øyet og skiven med det andre.[16] Kikkerten brukes da som et rødpunkt.

Rifler med andre siktetyper kan også delta i open. For eksempel er rødpunktsikter svært konkurransedyktige på korte hold, men mangelen på forstørrelse er en stor ulempe ved skyting på lengre hold.

Semi Auto Standard (SAS)
Tabell over forskjellige kornbredder i mil og på hvilke avstander hele bredden av skyteskiven dekkes. Et korn som ser bredere ut enn blinken kan være vanskelig å sikte med, men kan løses ved at man skrur siktet opp og sikter under skiven («rullende sikte»).

Standard-divisjonen er begrenset til jernsikter, toføtter er ikke tillatt og kompensatorer må være innenfor en maksstørrelse på 30x90 mm.[3] Lang sikteradius er ettertraktet primært ettersom det hjelper for å jevne ut dybdeskarpheten mellom skivene og forsiktet, og standard-rifler har derfor ofte lengre løp (46–51 cm, 18-20") med forsiktet festet langt fremme på løpet. Type jernsikter er valgfrie, og flere ulike typer er i bruk av forskjellige toppskyttere. De fleste toppskytterne i Europa bruker dioptersikter med et svært tynt korn satt inn i forsiktet.

Manual Action Open (MAO)

I manual action open-divisjonen er det tillatt med optiske sikter, toføtter og kompensator.[3]

Manual Action Standard (MAS)

Manual action standard er begrenset til kun jernsikter, og ingen toføtter eller kompensator er tillatt. Magasinkapasitet er begrenset til 6 skudd (5 i magasinet pluss ett i kammeret).[3] Mellom 2012 og 2017 var Manual Action Standard 10 (MAS10) en egen prøvedivisjon som tillot jernsikter, magasinkapasitet på 11 skudd (10 i magasinet pluss ett i kammeret) og kun originale kompensatorer montert fra fabrikk.[3]

Hagle[rediger | rediger kilde]

Minste kaliber for hagler er kaliber 20 (15.63 mm), og startposisjonen er vanligvis med haglen i en hånd og kolben i hoftehøyde. Det er bare en power factor på 480 kgr·ft/s og alle skiver blir scoret som major. Skytteren kan ut ifra stagen velge mellom forskjellige ammunisjonstyper og trangboringer (engelsk: choke). Alle divisjoner har begrensninger på antall skudd som kan være ladet før start, men etter startsignalet fjernes begrensningene. For eksempel valger mange å bruke 10 eller 11 skudds magasinrør i standard-divisjonen som er begrenset til 8+1 skudd før startsignalet. For tiden arrangeres ikke konkurranser i Norge, men man kan reise til utlandet for å konkurrere.

Open

I open-divisjonen er det tillatt med optiske sikter, kompensatorer og avtagbare magasiner. Maksimal totallengde på haglen målt parallelt med løpet er 1320 mm (omtrent 52 tommer).[4] Avtagbare magasiner kan ikke inneholde mer enn 10 skudd før startsignalet, mens hagler med faste magasiner kan inneholde 14 skudd før startsignalet. Etter startsignalet kan avtagbare magasiner lades med opptil 12 skudd, mens det er ingen begrensning for faste magasiner.

Modified

Modified-divisjonen tillater kompensator og optiske sikter, men er begrenset til faste rørmagasiner. Maksimal totallengde for haglen er 1320 mm.[4] Modifikasjon av laderampen for å lette lading er tillatt, gitt at modifikasjonen ikke er er lengre enn 75 mm eller stikker ut fra rammen mer enn 32 mm i hvilken som helst retning. Maksimalt 14 skudd kan lades i haglen på startsignalet (13+1, 13 i magasinet pluss ett i kammeret), men flere skudd kan lades etter startsignalet. Inntil 2017 var divisjonen begrenset til jernsikter, men fra 2018 ble optiske sikter tillatt.[17][18]

Standard

Standard er den mest populære hagle-divisjonen.[19] Divisjonen er begrenset til jernsikter, og kompensatorer er ikke tillatt. Fabrikken må ha produsert minst 500 enheter av haglen.[4] Maksimalt 9 skudd kan være i haglen på startsignalet (8+1, 8 i magasinet pluss ett i kammeret), men flere skudd kan lades etter startsignalet.

Standard Manual

Standard manual-division er begrenset til manuelle mekanismer som pumpehagler. Kun jernsikter er tillatt, og kompensator er ikke tillatt. Fabrikken må ha produsert minst 500 enheter av haglen.[4] Maksimalt 9 skudd kan være i haglen på startsignalet (8+1, 8 i magasinet pluss ett i kammeret), men flere skudd kan lades etter startsignalet.

Andre[rediger | rediger kilde]

  • Tournament er en match som kan inkludere en kombinasjon av de tre disiplinene håndvåpen, rifle og hagle i samme match, og blir ofte kalt 2-Gun eller 3-Gun. Regelverket gir forslag til Tournament-divisjoner, men arrangøren kan også lage sine egne spesifikke Tournament-divisjoner. Mens Tournament er en enkelt match bestående av flere disipliner, er Grand Tournament flere selvstendige matcher for de ulike disiplinene med premiering både for de selvstendige matchene og sammenlagt.

I tillegg til hoveddisiplinene (håndvåpen, rifle og hagle) er det også et par tilleggsdisipliner:

  • Minirifle er for rifler i salongkaliber (kun .22 Long Rifle), og konkurranser holdes for det meste innendørs i vinterhalvåret som trening utenfor sesongen.
  • Action Air er IPSC for airsoft-pistoler, og er utbredt i land hvor sivilt eierskap av våpen er strengt begrenset. Action air brukes også i andre land som et treningsverktøy utenfor sesong. Det er et billig og lett tilgjengelig treningsverktøy ettersom det ikke er krav om skytebane (treninger og konkurranser kan for eksempel holdes i en vanlig gymsal).

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Vernebriller and hørselvern er påkrevd for både skyttere og tilskuere.

Sikkerheten til alle utøvere, funksjonærer og tilskuere er alltid av høyeste prioritet. Vernebriller og hørselvern er påkrevd for alle. Alle våpen holdes uladd inntil den enkelte utøveren blir bedt av en skyteleder om å gå frem til standplass og gjøre seg klar til å skyte. Våpen håndteres i utgangspunktet kun når utøveren er under direkte kommando av en standplassleder, med unntak av i egne sikkerhetsområder hvor utøveren kan håndtere våpenet på egen hånd. Et sikkerhetsområde skal ha en trygg pekeretning med voll som bakgrunn og er til for at utøverne kan håndtere uladde våpen med tanke på opp- og nedpakking, hylstring, tørrtrening (med tomme magasiner), rengjøring og reparasjoner. Håndtering av ammunisjon er uttrykkelig forbudt innenfor sikkerhetsområdet (forbudet inkluderer også klikkpatroner). Utenfor sikkerhetsområdet kan derimot ammunisjon fritt håndteres til å lade magasiner, mens våpen bare kan håndteres under direkte kommando av en skyteleder. Den strenge separasjonen av våpen og ammunisjon er med på å forebygge uhell som vådeskudd (som også kalles AD, fra engelsk: Accidental Discharge). Brudd på sikkerhetsreglene medfører alltid diskvalifikasjon fra konkurransen.

Konkurranser[rediger | rediger kilde]

Løypetyper[rediger | rediger kilde]

En match består av en blanding av korte (få skiver), middels og lange løyper (mange skiver), på engelsk kalt short, medium og long courses. Den godkjente balansen for en match har et forhold på 3 short courses per 2 medium courses per 1 long course (for eksempel 6 korte, 4 medium og 2 lange løyper for en level 3 match). Siden antall skiver bestemmer hvor mange poeng som er tilgjengelig på en stage kan en long course ha svært mye å si på det totale resultatet. Short courses har færre poeng tilgjengelig, og en dårlig gjennomføring der er dermed ikke like utslagsgivende for det totale matchresultatet. Short courses inneholder ofte mer tekniske øvelser, flere løsningsmuligheter, utfordrende elementer som start med tomt kammer eller tom magasinbrønn, eller ikke-fristil elementer som skyting med kun sterk- eller svakhånd. Medium courses er noe imellom, mens long courses har flest antall skudd og som regel mer rett frem med tanke på løsningsmuligheter. Skytingen er likevel ikke enkel, og en match kan vinnes eller tapes på en long course siden det er så mange poeng tilgjengelig.

Disiplin Short course Medium course Long course
Håndvåpen, kan kreve opp til minimum 12 skudd 24 skudd 32 skudd
Rifle, kan kreve opp til minimum 10 skudd
(5 for manuell)
20 skudd
(10 for manuell)
40 skudd
(20 for manuell)
Hagle, kan kreve opp til minimum 8 skudd,
maks 12 scoringtreff
16 skudd,
maks 24 scoringtreff
28 skudd,
maks 32 scoringtreff

Konkurransenivåer[rediger | rediger kilde]

Håvard Østgaard ble i 2017 historisk da han tok første gullmedalje i IPSC Rifle World Shoot.

Konkurranser holdes på alle nivåer fra klubbmatcher og opp til verdensmesterskapene.[20] Level 3 matcher og oppover krever forhåndsgodkjent offisiell sanksjonering av IPSC med tanke på løyper, IROA-skyteledere osv.

  • Level 1: Klubbmatcher
  • Level 2: Matcher åpne for deltakere fra andre klubber
  • Level 3: Regionale matcher, f.eks. nasjonale mesterskap
  • Level 4: Kontinentale mesterskap, f.eks. europeisk mesterskap
  • Level 5: Verdensmesterskapene

Verdensmesterskapene, kalt World Shoots, er det høyeste nivået av konkurranser innen IPSC, og består av flere dager hvor de beste IPSC-skytterne fra hele verden konkurrerer om tittelen som verdensmester. Det første verdensmesterskapet ble holdt i 1975.[21] Norge har flere toppskyttere som har tatt medaljer i IPSC-verdensmesterskapene. I 1976 tok Jan Foss gull i pistol VM. Hilde Nakling tok første norske gullmedalje for kvinner i VM standard pistol 2014, og tok bronsemedalje i VM i 2017. I 2017 ble også Håvard Østgaard historisk da han tok første VM gull standard rifle.

Personell[rediger | rediger kilde]

International Range Officers Association (IROA) er delen av IPSC som har ansvaret for å utdanne og godkjenne egne skyteledere som er ansvarlige for at matcher blir avholdt på en trygg og rettferdig måte i henhold til reglene. I tillegg har hver av IPSC-regionene sine egne nasjonale skytelederinstitutt (National Range Officers Institute, NROI) underlagt IROA. I en match kan personell fra IROA og NROI jobbe sammen i gradene:

  • Range Officer (RO) - Range Officer gir utøverne en beskrivelse av stagen, gir kommandoer og følger utøveren i gjennomføringen av stagen for å ta tiden, notere treff og sikre trygg våpenhåndtering.
  • Chief Range Officer (CRO) - Dersom det er flere skyteledere på ett sted vil en av dem få rang som Chief Range Officer, og har dermed overordnet autoritet over de andre skytelederne i den eller de aktuelle løypene. Ellers sørger CRO-en på samme måte som RO-en for rettferdig dømming.
  • Range Master (RM) - Range Master har overordnet autoritet for gjennomføringen av matchen, inkludert det andre RO-personellet, og har overordnet ansvar for sikkerheten.

Match Director (MD) har ansvar for alt utenom selve skytingen både før, under og etter matchen, som for eksemepel registrering, planlegging av tidsskjema og konstruksjon av løypene. MD samarbeider tett med RM. Match direktøren trenger ikke være utdannet av NROI eller IROA. Stats Officer (SO) er en annen viktig rolle som har ansvar for å samle inn, registrere og verifisere resultatene underveis i matchen.

Rangering av utøvere[rediger | rediger kilde]

Seks ganger verdensmester i IPSC håndvåpen Eric Grauffel fra Frankrike, her under EM i 2007 i Cheval-Blanc i Frankrike.
Tre ganger IPSC revolver verdensmester Ricardo López Tugendhat fra Ecuador.

Det offisielle klassifiseringsystemet ICS (IPSC Classification System) gir deltakerne mulighet til å bli rangert både nasjonalt og internasjonalt basert på tidligere prestasjoner. Utøvere rangeres fra topp til bunn som enten Grand Master, Master, A, B, C eller D-klasse.[22] På denne måten kan skyttere se egen fremgang, og kan sammenligne seg selv med andre skyttere av samme klassifisering på resultatlistene. En klassifisering er divisjons-spesifikk, og en utøver kan derfor ha forskjellige klassifiseringer i forskjellige divisjoner.

For å bli klassifisert må man først registrere et ICS-alias som må brukes ved påmelding til stevner o.l. En utøver blir så klassifisert innen en divisjon etter sine 4 første klassifiserings-resultater. Et klassifiserings-resultat kan oppnås på tre måter:

  • Ved å skyte en standardisert CLS-stage (Classifier Stage), f.eks. satt opp på en klubbtrening.
  • Ved å delta i en match som inneholder en standardisert CLS-stage.
  • Ved å delta på en egen «klassifiserings-match», som vil si en level 3 match med minst 10 deltakere innen divisjonen, samt at minst 30% av deltakerne i divisjonen allerede er klassifiserte. (En klassifiserings-match trenger ikke å inneholde CLS-stager.)

Når første klassifisering er oppnådd vil den oppdateres basert på gjennomsnittet av de 4 beste av de 8 siste resultatene. ICS-systemet er dynamisk, og kan endre seg basert på resultatene som blir rapportert inn. For eksempel vil et resultat fra en CLS-stage til enhver tid kalkuleres ut ifra den høyeste hit factoren som noensinne har blitt skutt for den spesielle CLS-stagen. For å vedlikeholde en klassifisering må utøveren iløpet av hvert kalenderår minst oppnå resultat i enten én klassifiserings-match eller to CLS-stager.

Klasse Prosent
Grand Master 95-100%
Master 85-94,9%
A 75-84,9%
B 60-74,9%
C 40-59,9%
D 2-40%

IPSC Rating.com er en tredjeparts rankingtjeneste basert på faktiske resultater oppnådd i konkurranser og en proprietær ratingalgoritme. Resultater fra IPSC level 3, 4 og 5 matcher samt en del store USPSA matcher blir prosessert, med det siste IPSC World Shoot som det mest betrodde og representative kilden.[23] Poengene til utøverne i andre matcher blir sammenlignet til kjente «nøkkelskyttere» som allerede har blitt ratet, og dermed kan alle utøverne gis en rating sammenlignet med den beste skytteren. For å bli rangert må en skytter minst ha deltatt i to level 3 matcher, og gamle resultater forsvinner med mindre resultat fra nye matcher blir tilført.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]