Holbergprisen

Må ikke forveksles med den danske Holberg-medaljen som deles ut av Dansk Forfatterforening

Holbergprisen
Utdeler		Universitetet i Bergen
Oppkalt etter		Ludvig Holberg
Innstiftet		2003
Pris(beløp)		6 000 000 NOK
Nasjonalitet		Norge
Frekvens		Årlig
Nettsted		Offisielt nettsted (norsk; engelsk)

Holbergprisen (tidligere Ludvig Holbergs internasjonale minnepris) er en internasjonal vitenskapspris som deles ut for fremragende forskning innenfor fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskapene, juss og teologi. Prisen er oppkalt etter den dansk-norske forfatteren og vitenskapsmannen Ludvig Holberg (1684-1754) og prisbeløpet er 6 millioner kroner..

Holbergprisen ble opprettet av det norske Stortinget i 2003. Prisen finansieres over statsbudsjettet, og administreres av Universitetet i Bergen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prisen ble for første gang utdelt i 2004. Prisvinneren kunngjøres i mars, og prisen deles ut under en seremoni i Universitetsaulaen i Bergen i juni hvert år.

Historie

Holbergprisen og Nils Klim-prisen deles ut i Universitetesaulaen i Bergen.

Holbergprisen har fått sitt navn etter den norsk-danske akademikeren og forfatteren Ludvig Holberg. Som forfatter og vitenskapsmann spilte Ludvig Holberg en viktig rolle ved å bringe opplysningstiden til de nordiske landene. Han er også kjent sitt bidrag til moderniseringen av flere akademiske disipliner og undervisningsmetoder. I 2003 ble Holbergprisen opprettet av det norske Stortinget. Ambisjonen var å skape en internasjonal forskningspris innenfor de fagfeltene som ikke ble dekket av Nobelprisen. Holbergprisen har sin parallell i Abelprisen i matematikk.  

Utvelgelse av prisvinnere

Vinneren av Holbergprisen skal "på en avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området, for eksempel ved utvikling av ny teori, ny bruk av eksisterende teorier eller ved metodene som benyttes."

Vitenskapelig ansatte ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner kan nominere kandidater til Holbergprisen. Det er ikke mulig å nominere seg selv. Nominasjonsfristen er 15. juni hvert år. Holbergprisens fagkomité velger først ut en kortliste basert på de innkomne nominasjonene. Det blir deretter hentet inn uavhengige vurderinger av aktuelle kandidater, som danner grunnlaget for Holbergkomitéens videre arbeid. Styret i Holbergprisen velger prisvinner etter innstilling fra Holbergkomitéen.

Organisering

Prisen finansieres over statsbudsjettet, og administreres av Universitetet i Bergen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Universitetet i Bergen utnevner Holbergstyret, som består av en styreleder og fem styremedlemmer. Minst en av styremedlemmene skal til enhver tid skal ha sin institusjonelle forankring utenfor universitets- og høgskolesektoren. Styreleder og styremedlemmer velges for en periode på fire år og kan gjenvelges en gang. Holbergstyret består av Jørgen Magnus Sejersted (styreleder, Universitetet i Bergen), Knut Olav Åmås (Fritt Ord), Lise Rye (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Hans Petter Graver (Universitetet i Oslo), Siv Ellen Kraft (Universitetet i Tromsø) og Torkild Hovde Lyngstad (Universitetet i Oslo).

Styret er ansvarlig for alle arrangementer og aktiviteter som gjennomføres i regi av Holbergprisen og Nils Klim-prisen, og velger medlemmer til prisenes fagkomitéer. Styret velger også prisvinnere for Holbergprisen og Nils Klim-prisen i februar hvert år, etter innstilling fra fagkomiteene.

Holbergkomitéen består per 2024 av fungerende leder, Heike Krieger (Freie Universität Berlin), Ann Phoenix, (University College London), Jean Grondin (University of Montreal), David Nirenberg (University of Chicago), Cui Zhiyuan (Tsinghua University), Sari Hanafi (American University of Beirut) og Ryan Nefdt (University of Cape Town)

Tidligere komitémedlemmene er blant andre Mary Jacobus (University of Cambridge), Helga Nowotny (ETH Zurich), Kwame Anthony Appiah (New York University), Toril Moi (Duke University), Stein Kuhnle (Det Norske Videnskaps-Akademi), og Johan P. Olsen (Universitetet i Bergen).

Prisvinnere

År	Vinnere	Bilde	Institusjon	Land	Begrunnelse
2004	Kristeva, JuliaJulia Kristeva		Paris Diderot University	Frankrike	"Julia Kristevas nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur har hatt vesentlig betydning for feministisk teori og stor internasjonal innflytelse i mange fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap."
2005	Habermas, JürgenJürgen Habermas		University of Frankfurt	Tyskland	"Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett."
2006	Shmuel N. Eisenstadt		Hebrew University of Jerusalem	Israel	"Shmuel N. Eisenstadt har med enestående kvalitet og originalitet utviklet komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering og om sammenhenger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske institusjoner."
2007	Dworkin, RonaldRonald Dworkin		New York University / University College London	USA	"Ronald Dworkin har utviklet en original og svært innflytelsesrik rettsteori der retten bygges på etiske prinsipper. Hans arbeid kjennetegnes av en unik evne til å knytte sammen abstrakte filosofiske ideer og argumenter med konkrete dagligdagse anliggender innenfor jus, moral og politikk."
2008	Jameson, FredricFredric Jameson		Duke University	USA	"Fredric R. Jameson tildeles prisen for sitt fremragende bidrag til forståelsen av forholdet mellom sosiale formasjoner og kulturelle former i et prosjekt han selv beskriver som "sosiale formers poetikk"."
2009	Hacking, IanIan Hacking		University of Toronto	Canada	"Ian Hacking er en fremragende filosof og vitenskapshistoriker. Hans kombinasjon av stringent filosofisk og historisk analyse har fundamentalt endret vår forståelse av hvordan sentrale begrep oppstår gjennom vitenskapelig praksis og i bestemte sosiale og institusjonelle sammenhenger."
2010	Zemon Davis, NatalieNatalie Zemon Davis		University of Toronto / Princeton University	Canada	"Natalie Zemon Davis er en av dagens mest kreative historikere. Hun er en intellektuell som ikke er bundet til noen spesiell skoleretning. Hennes forfatterskap er nyansert, komplekst og preget av grundig dokumentasjon."
2011	Kocka, JürgenJürgen Kocka		Free University of Berlin	Tyskland	”Jürgen Kocka er en fremragende historiker som på avgjørende vis medvirket til et paradigmeskifte i tysk historiografi ved å åpne den opp for beslektede samfunnsvitenskapelige fag og ved å etablere betydningen av en transnasjonal, komparativ tilnærming."
2012	Castells, ManuelManuel Castells		University of Southern California	Spania	"Manuel Castells er den fremste sosiologen innen forskning om byer og urbanisering, om ny informasjons- og medieteknologi. Hans ideer og arbeider har formet vår forståelse av den politiske dynamikken i nettverkssamfunnets urbane og globale økonomier."
2013	Latour, BrunoBruno Latour		Sciences Po	Frankrike	"[Bruno] Latour har foretatt en ambisiøs analyse og refortolkning av modernitet, og har utfordret fundamentale begreper som distinksjonen mellom moderne og før-moderne, natur og samfunn, menneske og ikke-menneske."
2014	Michael Cook		Princeton University	Storbritannia	"[Michael Cooks] bidrag til studiet av Islam, fra religionens opprinnelse og frem til i dag, viser at han til fulle behersker tekstlige, økonomiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til feltet."
2015	Warner, MarinaMarina Warner		Birkbeck, University of London	Storbritannia	"[Marina Warners] akademiske bidrag representerer en stadig undersøkelse av hvordan myter, fortellinger, bilder, gjenstander og symboler gjennomsyrer historien til den menneskelige forestillingsevnen."
2016	Greenblatt, StephenStephen Greenblatt		Harvard University	USA	"[Stephen Greenblatt] har utviklet nye metoder for å anskueliggjøre og forstå forholdet mellom ordene og verden, tekst og kontekst. Greenblatt er en av de mest betydningsfulle Shakespeare-forskerne i sin generasjon."
2017	O'Neill, OnoraOnora O'Neill		University of Cambridge	Storbritannia	"Onora O’Neill er en av de mest fremstående og innflytelsesrike filosofer i sin generasjon. Hennes modige, vitenskapelige og dypt engasjerte arbeid har kastet lys over noen av de mest presserende intellektuelle og praktiske utfordringer i vår tid."
2018	Sunstein, CassCass Sunstein		Harvard University	USA	"[Cass Sunsteins] vitenskapelige arbeider har redefinert flere forskningsfelt, og den praktiske implementeringen av hans forskning har hatt stor betydning for politikk-utforming."
2019	Gilroy, PaulPaul Gilroy		King’s College	Storbritannia	for «kritiske rasestudier og postkolonialisme»
2020	Griselda Pollock		University of Leeds	Storbritannia	«for forskning innen femnistisk kunsthistorie og kulturstudier»
2021	Martha C. Nussbaum		University of Chicago	USA	for banebrytende forskning innen filosofi og rettsvitenskap.
2022	Sheila Jasanoff		John F. Kennedy School of Government	USA	for fremragende forskning innen vitenskaps- og teknologistudier
2023	Joan Martinez-Alier		Universitat Autònoma de Barcelona	Spania	for hans forskning innen økonomi, politisk økologi og miljørelatert urettferdighet.
2024	Achille Mbembe		University of the Witwatersrand	Kamerun	for banebrytende arbeid innen historie og politisk teori.

Holberguken

I forbindelse med at vinnerne av Holbergprisen og Nils Klim-prisen ankommer Bergen, arrangeres Holberguken i juni hvert år. I løpet av Holberguken blir det arrangert fagsamtaler og diskusjoner med prisvinnerne og andre prestisjetunge internasjonale gjester innenfor akademia. På programmet står blant annet Holbersymposiet, Nils Klim-seminaret, og Holbergforedraget. Alle arrangementene i løpet av Holberguken, med unntak av prisutdelingen og regjeringsbanketten, er åpne for alle og har gratis inngang.

Holbergdebatten

Holbergdebatten er et årlig arrangement i regi av Holbergprisen. Debatten er en markering av Ludvig Holbergs opplysningstanke og søker å finne svar på sentrale samfunnsspørsmål. Holbergdebatten ble arrangert første gang i 2016 og har siden da blitt avholdt årlig, på den første lørdagen i desember. Formålet er å sette sentrale samfunnsspørsmål under debatt og å synliggjøre relevansen av de fagfelt Holbergprisen omfatter: humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Holbergdebatten henvender seg derfor både til universitetsmiljøene og til allmennheten for øvrig, og det legges vekt på å invitere kjente samfunnsdebattanter, både med bakgrunn fra akademia og fra andre områder.

Tidligere deltakere i Holbergdebatten er Slavoj Žižek, Timothy Garton Ash, Jostein Gripsrud, Kari Steen-Johnsen, Jonathan Heawood, John Pilger, og Julian Assange.

Holbergprisen i media

Samfunnsforskeren Jon Elster spilte i 2006 en sentral rolle i en debatt i norske akademiske miljøer om prisen. I en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift samt i en kronikk i Aftenposten i 2006 beskrev han tildelingen av prisen til Julia Kristeva som «skandaløs» og var også kritisk til tildelingen til Shmuel N. Eisenstadt. Elster hevdet at tildelingene skyldtes at medlemmer av priskomitéen sto prisvinnerne nær. I 2013 fulgte Elster opp med ny kritikk av Holberg-prisen. Denne gang kritiserte han utdelingen av prisen til franskmannen Bruno Latour. I korte trekk mente Elster at utdelingen representerte et lavmål for Holberg-prisen, fordi Latour «...så eksplisitt (skjønt han er aldri helt eksplisitt om noe) forkaster tanken om at forskningen søker kunnskap og sannhet». Selv mente Latour at kritikken fra Elster var «...ganske tullete». I 2016 kritiserte Gresk-professor Gjert Vestrheim tildelingen av Holbergprisen til den amerikanske litteraturforskeren og historikeren Stephen Greenblatt. Vestrheim mente at tildelingen ikke var rettmessig grunnet den faglige kritikken som var rettet mot ett av Greenblatts større verk.

Andre priser tilknyttet Holbergprisen

Som en del av formidlingsarbeidet knyttet til Holbergprisen for anerkjenne banebrytende vitenskapelig arbeid innenfor humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og teologiske fag, samt å bidra til å heve disse fagenes status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i fagene, blir det også delt ut to andre priser:

• Nils Klim-prisen deles årlig ut til en nordisk forsker under 35 år, som har utmerket seg innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi.
• Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen innenfor fagfeltene samfunnsfag, humaniora, juss og teologi.

Eksterne lenker

• holbergprisen.no