Hopp til innhold

Slavoj Žižek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slavoj Žižek
Født21. mars 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Ljubljana (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Den sosialistiske republikk Slovenia)[5][6]
BeskjeftigelseFilosof, kulturviter, sosiolog, universitetslærer, essayist, psykoanalytiker, kulturkritiker, politiker, teolog, kommentator, skuespiller, manusforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (1986) (studieretning: filosofi, doktorgradsveileder: Jacques-Alain Miller, utdannet ved: Université Paris-VIII)[7]
Utdannet vedBežigrad gymnas (studieretning: secondary education)
Universitetet i Ljubljana (studieretning: filosofi, akademisk grad: bachelorgrad, Master of Arts, Doctor of Arts)
Université Paris-VIII (–1986) (studieretning: filosofi, doktorgradsveileder: Jacques-Alain Miller, akademisk grad: Doktorgrad)[7]
Doktorgrads-
veileder
Jacques-Alain Miller[7]
EktefelleRenata Salecl[6]
Jela Krečič (2013–)
PartiSlovenias kommunistforbund (–1988)
Liberalna demokracija Slovenije (1990)
NasjonalitetSlovenia (1991–)[6]
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (–1991)
Medlem avSlovenias akademi for vitenskap og kunst
UtmerkelserSlovenias vitenskapsambassadør
Medalla de Oro del Círculo de Bellas Artes (2018)

Slavoj Žižek [ˈʒiʒɛk] (født 21. mars 1949) er en slovensk filosof, sosiolog og kulturkritiker. Han er professor ved European Graduate School, seniorforsker ved Institute for Sociology and Philosophy ved Universitetet i Ljubljana, og en av verdens mest kjente offentlige intellektuelle.

Žižek er særlig kjent for sin bruk av Jacques Lacans psykoanalyse i marxistisk teori og kulturkritikk, ofte med analyser av populærkultur, politikk og film. Han kombinerer et bredt spekter av teoretiske tradisjoner, inkludert tysk idealisme, psykoanalyse, strukturalisme, postmarxisme og kritisk teori.

Utdanning og akademisk bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Žižek studerte filosofi ved Universitetet i Ljubljana, hvor han tok sin doktorgrad i 1981. Han videreførte sine studier i psykoanalyse ved Université Paris VIII, der han kom i kontakt med Jacques-Alain Miller, svigersønnen og etterfølgeren til Jacques Lacan. Lacans tenkning skulle få avgjørende betydning for Žižeks videre arbeid.

Politisk engasjement

[rediger | rediger kilde]

Under overgangen fra sosialisme til demokrati i Slovenia på slutten av 1980-tallet, var Žižek aktiv i offentligheten og stilte i 1990 som presidentkandidat for Det liberaldemokratiske parti. Han tapte, men beholdt rollen som en skarp kommentator og kritiker av både høyre- og venstresiden i politikken.

Filosofi og tenkning

[rediger | rediger kilde]

Lacan og ideologi

[rediger | rediger kilde]

Žižeks mest markante bidrag er knyttet til hans kreative anvendelse av Lacans begreper på samfunn, politikk og kultur. Han hevder at ideologi ikke først og fremst opererer gjennom overbevisning, men gjennom det ubevisste og symbolske strukturer som subjektet er fanget i.

I hans gjennombruddsbok The Sublime Object of Ideology (1989) introduserer han begrepet om den ideologiske «fantasien» som nødvendig for å strukturere virkelighetsforståelsen. Žižek hevder at ideologi fungerer ved å skjule sin egen karakter av konstruksjon og presentere seg som naturgitt.

Bruk av populærkultur og film

[rediger | rediger kilde]

Et særtrekk ved Žižeks stil er hans bruk av eksempler fra populærkultur, særlig Hollywood-filmer som The Matrix, Fight Club, og Alfred Hitchcocks filmer. Han bruker disse for å illustrere og levendegjøre komplekse teorier fra Lacan, Hegel og Marx.

Kritikk av liberalisme og kapitalisme

[rediger | rediger kilde]

Žižek har vært en skarp kritiker av både nyliberal kapitalisme og det han kaller «liberal moralitet». Han hevder at liberalismen ofte skjuler sin egen ideologiske vold gjennom et skinn av toleranse og nøytralitet. Han har også kritisert «identitetspolitikk» for å avlede oppmerksomheten fra økonomiske og strukturelle forhold.

Hovedverk

[rediger | rediger kilde]
  • The Sublime Object of Ideology (1989)
  • Looking Awry: An Introduction to Jacques Lacan through Popular Culture (1991)
  • Enjoy Your Symptom! (1992)
  • The Ticklish Subject (1999)
  • Welcome to the Desert of the Real (2002)
  • Living in the End Times (2010)
  • Less Than Nothing: Hegel and the Shadow of Dialectical Materialism (2012)

Stil og resepsjon

[rediger | rediger kilde]

Žižek er kjent for sin muntlige stil – ofte assosiativ, humoristisk og provokativ. Hans taler og intervjuer er preget av rask tankesprang og uventede koblinger, og han har vært en populær foredragsholder på tvers av kontinenter.

Han har fått både beundring og kritikk for sin stil: noen anklager ham for å være overfladisk eller spekulativ, mens andre ser ham som en fornyer av radikal filosofi. Han har også blitt kritisert for manglende presisjon og for å bruke psykoanalytiske begreper på kreative, men noen ganger uklare måter.

Žižek i norsk sammenheng

[rediger | rediger kilde]

Flere av Žižeks bøker er oversatt til norsk, blant annet Ideologiens sublime objekt (2001) og Virkelighetens ørken. Han er også fast skribent i den norske utgaven av Le Monde diplomatique, hvor han kommenterer internasjonale hendelser med sin særegne blanding av psykoanalyse og politikk.

Kritikk og kontroverser

[rediger | rediger kilde]

Žižek har vært involvert i flere akademiske kontroverser, blant annet anklager om gjenbruk av egne tekster og uklare kildehenvisninger. Han har også blitt kritisert for visse utsagn om innvandring og politisk vold, som noen mener er polariserende eller flørtende med autoritære impulser – selv om han selv omtaler seg som radikal venstre.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Slavoj Zizek, Munzinger IBA 00000023315, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 87361, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, oppført som Slavoj Zizek, Babelio forfatter-ID 13615[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 104308281, besøkt 16. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 043787738[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]