Julian Assange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Julian Assange
Julian Assange i 2014
FødtJulian Paul Hawkins
3. juli 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
Townsville[5]
BeskjeftigelseInternettaktivist, datasnok, programmerer, informatiker, fjernsynsprodusent, TV-regissør, skribent, journalist, arrangementvert, forretningsdrivende, varsler Rediger på Wikidata
Utdannet vedCentral Queensland University
University of Melbourne[6]
Townsville State High School
EktefelleStella Assange (2022–)[7]
FarJohn Shipton
MorChristine Ann Assange
PartiWikiLeaks Party (2012–2015)
partiløs (2015–)
NasjonalitetAustralia[8]
Ecuador (2017–2019)[9][10][11][12]
Medlem avMedia, Entertainment and Arts Alliance (2007–)[13]
Utmerkelser
11 oppføringer
Sam Adams Award (2010)[14]
Courage Award for the Arts (2013)[15]
Gold medal for Peace with Justice (2011)[16]
Index Award (2008)[17]
Martha Gellhorn Prize for Journalism (2011)[18]
Stuttgart Peace Prize (2020)[19][20]
Sydneys fredspris (2011)[21]
Walkley Awards (2011)[22]
Günter-Wallraff-Preis für Journalismuskritik (2022)
Serena Shim Award
Ossietzkyprisen (2023)[23]
Signatur
Julian Assanges signatur
Julian Assange på Commons

Julian Paul Assange (født 1971) er en australsk[24] redaktør, sakprosaforfatter, dataprogrammerer, internettaktivist og hacker. Han er mest kjent som talsmann for nettstedet WikiLeaks, som har som mål å offentliggjøre hemmeligstemplede dokumenter.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Julian Assange ble født den 3. juli 1971 i Australia og har australsk statsborgerskap. Han studerte fysikk ved Universitetet i Melbourne.[25] Siden da har han levd og arbeidet i Kina, Iran, Australia, USA og Storbritannia.[26] Assange ble i 2008 tildelt prisen Economist Index on Censorship Award[26] og i 2009 Amnesty International Media Award (New Media)[27] for å ha rapportert om henrettelser uten rettssak.

Fra 1994 bodde Assange i Melbourne og arbeidet som programmerer og utvikler av fri programvare.[28] I 1995 programmerte han «Strobe», den første fri portskanneren som var basert på åpen kildekode.[29]

I april 2012 ble programmet World Tomorrow lansert på Russia Today.[30] Programmet ble ledet av Assange som inviterte gjester til å diskutere kontroversielle temaer. Blant gjestene var Hassan Nasrallah, Slavoj Zizek og David Horowitz.[31][32]

Den 2. juni 2013 stiftet han og WikiLeaks formelt et politisk parti, som de kalte WikiLeaks Party. Partiet skulle etter planene være med i det australske senatsvalget i 2013.

Engasjement i WikiLeaks[rediger | rediger kilde]

Julian Assange og Daniel Domscheit-Berg i Berlin, 2009

Assange er medlem av WikiLeaks styre som består av ni medlemmer, og er en framtredende talsmann i mediene. Trolig er han også redaktør for organisasjonen,[33] og han har også blitt beskrevet som grunnlegger av WikiLeaks.[34] Selv om han ikke benytter den sistnevnte betegnelsen om seg selv,[35] har han innrømmet at han avgjør om et dokument skal bli offentliggjort på nettstedet eller ikke.[36] Akkurat som alle andre involvert i WikiLeaks, mottar ikke Assange lønn fra organisasjonen, men jobber som frivillig.[35]

Talsmenn for de amerikanske myndighetene har anmodet andre lands myndigheter undersøke i hvilken grad lekkasjene strider mot deres lovgivning for sikkerhet og hemmelighetsstempling.[37]

Sommeren 2010 inngikk Assange et samarbeid med den svenske kveldsavisen Aftonbladet hvor han ble spaltist.[38] Han har uttalt at «du kan ikke publisere en avhandling i fysikk uten alle eksperimentelle data og resultater; det samme burde også være målet for journalistikken.»[39]

Anklager, arrestasjon og fengsling[rediger | rediger kilde]

Under et besøk i Sverige i august 2010 ble Assange anklaget for voldtekt, ulovlig tvang og seksuell trakassering av to kvinner.[40] Han ble avhørt, men saken ble avsluttet og han kunne reise tilbake til Storbritannia. I november ble saken gjenåpnet og Assange ble innkalt til forhør. Han avviste beskyldningene og sa seg villig til å svare på spørsmål mens han befant seg i Storbritannia.[41] 20. november ble han etterlyst gjennom Interpol, og den svenske statsadvokat Marianne Ny begrunnet arrestordren med et behov for «å avhøre Assange» i forbindelse med etterforskningen av anklagene mot ham.[42] Selv uttalte Assange at han ikke hadde gjort noe galt. Han hevder at siktelsen mot ham er resultatet av en svertekampanje, arrangert av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.[42]

Assange fryktet at dersom han skulle utleveres til Sverige ville han bli utlevert videre til USA, som hadde begjært han utlevert etter justisdepartementet tiltalte han for brudd på spionasjeloven.[43] 7. desember 2010 ble Julian Assange anholdt av britisk politi etter at han frivillig meldte seg ved en politistasjon i London.[44] Han ble løslatt mot kausjon 16. desember.

Etter at britiske domstoler kom fram til at Assange skulle utleveres til Sverige på bakgrunn av anklagene mot ham, tok han dekning i Ecuadors ambassade i London. Han fikk innvilget diplomatisk asyl av Ecuador, en type asyl som Storbritannia ikke anerkjenner,[45] og fortsatte å oppholde seg i ambassaden under trussel om arrestasjon og utlevering til Sverige frem til 11. april 2019. Han fortsatte å arbeide med WikiLeaks fra ambassaden.

Den svenske påtalemyndigheten reiste imidlertid ikke tiltale og henla saken på grunn av manglende tiltalegrunnlag 19. mai 2017.[46]

Sveriges riksadvokat utstedte en ny arrestasjonsordre og utleveringsbegjæring den 20. mai 2019.[47][48] Den svenske påtalemyndigheten henla på nytt saken 19. november 2019 på grunn av at forholdene ble foreldet.[49]

Ecuador trakk 11. april 2019 tilbake tillatelsen for Assange til å oppholde seg i ambassaden i London, blant annet med begrunnelsen at han hadde brutt betingelsene for sitt opphold flere ganger. Han ble straks arrestert av britisk politi.[50] Assange hadde da oppholdt seg syv år i bygget.[51][52] 1. mai 2019 ble han dømt til en 50 ukers fengselsstraff for å ha brutt vilkårene for løslatelsen mot kausjon syv år tidligere.[53] Assange har siden arrestasjonen sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh i London.[54]

En britisk dommer bestemte 4. januar 2021 at han ikke skal utleveres til USA på grunn av sin mentale helsetilstand.[55] Amerikanske myndigheter anket dommen, og han fikk derfor ikke muligheten til å bli løslatt mot kausjon før ankesaken var ferdig.[56] Ankedomstolen tok 10. desember 2021 anken til følge og bestemte at Assange kunne utleveres til USA. Storbritannias høyesterett tillot ikke Assange å fremme anke over dette spørsmålet i mars 2022.

17. juni 2022 besluttet Storbritannias innenriksminister Priti Patel å godkjenne en utlevering til USA.[57]

Debatt i Norge[rediger | rediger kilde]

Aage Storm Borchgrevink argumenterte i 2022 i Morgenbladet for flere negative sider ved Assanges virksomhet. Ifølge Borchgrevink var det Assanges eget valg å ikke samarbeide med svensk og britisk påtalemakt slik at han havnet i asyl i ambassaden. Borchgrevink er kritisk til at Assange har opptrådt på RT (Russia Today), en regimelojal russisk fjernsynskanal.[58] Han ble imøtegått av professor i allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes[59][60] som er en kjent støttespiller for Assange.[61] Borchgrevink kritiserte Assange og Wikileaks for uten saklig grunn å ha offentliggjort sensitive og personlige opplysninger. Han understreket at Assange ikke er en spion og bør settes fri fra fengsel.[62] Frilansjournalisten Tori Aarseth kritiserte i 2021 Wikileaks for å bryte journalistisk prinsipper når stort materiale offentliggjøres uten å vaske ut navngitte personer som ikke er offentlige. Ifølge Aarseth la Assange opp til en martyrkultur med krav om lojalitet.[63]

Rune Ottosen har ledet Assange-komiteen i Norsk Pen. Ottosen mener at saken mot Assange bør anses som en politisk prosess. Ifølge Ottosen unnlot president Barack Obama å sikte Assange for spionasje fordi New York Times og andre som publiserte materialet da også måtte tiltales.[64]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028368, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Julian_Assange[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id assange-julian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.smh.com.au[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.forbes.com, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Julian Assange: Wikileaks founder gets married in Belmarsh prison», utgitt 23. mars 2022, besøkt 31. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 21. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Ecuador bürgert WikiLeaks-Gründer Assange ein», besøkt 11. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Julián Assange, fundador de WikiLeaks, tiene número de identidad ecuatoriano», besøkt 11. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.theguardian.com, besøkt 11. april 2019, «the country’s foreign minister José Valencia said Assange’s Ecuadorean citizenship had been suspended due to the “innumerable problems, breaches of international accords” and his “interference in external matters”»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.abc.net.au, besøkt 11. april 2019, «Ecuador's Foreign Minister José Valencia also confirmed the country had stripped Assange of his Ecuadorian citizenship.»[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.meaa.org, besøkt 15. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Julian Assange - Sam Adams Associates for Integrity in Intelligence», besøkt 15. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Yoko Ono Lennon Presents 2013 Courage Award to Julian Assange (in absentia) in New York City – IMAGINE PEACE», besøkt 15. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Sydney Peace Medal: Julian Assange | Sydney Peace Foundation», besøkt 15. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Awards 2008 - Index on Censorship Index on Censorship», besøkt 15. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Previous Winners», besøkt 15. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.die-anstifter.de[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.pressenza.com[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.guardian.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.walkleys.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.journalisten.no[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Sarah Jeong (11. januar 2018). «Ecuador grants Julian Assange citizenship». The Verge (engelsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  25. ^ Khatchadourian, Raffi (7. juni 2010): «No secrets; Julian Assange’s mission for total transparency», The New Yorker.
  26. ^ a b «Julian Assange» Arkivert 21. april 2012 hos Wayback Machine., The Centre for Investigative Journalism.
  27. ^ «Amnesty Media Awards Shortlist 2009», Amnesty.org.uk 11. juni 2009.
  28. ^ Lagan, Bernard (10. april 2010): «International man of mystery», The Sydney Morning Herald.
  29. ^ «Strobe-1.06: A super optimised TCP port surveyor», The Porting And Archive Centre for HP-UX.
  30. ^ «The World Tomorrow», Youtube-kanal RussiaToday.
  31. ^ RussiaToday (17. april 2012). «RussiaToday – Julian Assange's The World Tomorrow - Hassan Nasrallah (Episode 1)». RussiaToday – Julian Assange. RT/ YouTube. Besøkt 11. april 2019. 
  32. ^ RussiaToday (28. april 2012). «RussiaToday - Julian Assange's The World Tomorrow Slavoj Zizek & David Horowitz (Episode 2)». Besøkt 30. april 2012. 
  33. ^ McGreal, Chris (5. april 2010): «WikiLeaks reveals video showing US air crew shooting down Iraqi civilians», The Guardian.
  34. ^ Richard Guilliat (30. mai 2009): «Rudd Government blacklist hacker monitors police», The Australian.
  35. ^ a b ”Leak-o-nomy: The Economy of WikiLeaks” Arkivert 24. mai 2010 hos Wayback Machine.
  36. ^ «Inside WikiLeaks’ Leak Factory». Mother Jones (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  37. ^ Shenon, Philip (10. august 2010): «U.S. Urges Allies to Crack Down on WikiLeaks», The Daily Beast.com.
  38. ^ «Swedes Protect WikiLeaks, Hire Assange as Columnist» Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine., Mathaba.
  39. ^ Sitatet på engelsk: «You can’t publish a paper on physics without the full experimental data and results; that should be the standard in journalism»
  40. ^ «Sexbrottsmisstankarna en världsnyhet», Dagens Nyheter 21. august 2010.
  41. ^ Nick Davies (17. desember 2010). «10 days in Sweden: the full allegations against Julian Assange». The Guardian (engelsk). Besøkt 15. mars 2020. 
  42. ^ a b «Internasjonal arrestordre mot Julian Assange». Aftenposten. 1. desember 2010. Besøkt 15. mars 2020. 
  43. ^ «Svenske myndigheter henlegger voldtektssaken mot Julian Assange». VG. Besøkt 19. november 2019. 
  44. ^ Karin Thurfjell (7. desember 2010). «Assange gripen i Storbritannien»Betalt abonnement kreves. Svenska Dagbladet (svensk). Besøkt 15. mars 2020. 
  45. ^ Hagvaag, Einar (17. august 2012). «– Å trenge seg med makt inn i en ambassade er et helt «ekstremt» virkemiddel». Dagbladet. Besøkt 11. april 2019. 
  46. ^ «Svensk påtalemyndighet opphever arrestordren mot Julian Assange». Aftenposten. NTB. Besøkt 11. april 2019. 
  47. ^ «Julian Assange begärs häktad vid svensk domstol». Svenska Dagbladet (svensk). 20. mai 2019. Besøkt 20. mai 2019. 
  48. ^ jpz; dpa (20. mai 2019). «Schwedische Staatsanwaltschaft beantragt Haftbefehl gegen Assange». Der Spiegel (tysk). Besøkt 20. mai 2019. 
  49. ^ «Svenske myndigheter henlegger voldtektssaken mot Julian Assange». VG. Besøkt 19. november 2019. 
  50. ^ «Julian Assange pågrepet av britisk politi». ABC Nyheter. 11. april 2019. Besøkt 11. april 2019. 
  51. ^ Pérez-Peña, Richard (11. april 2019). «Julian Assange, WikiLeaks Founder, Is Arrested in London». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. april 2019. «Julian Assange, the WikiLeaks founder who released reams of secret documents that embarrassed the United States government, was arrested by the British police on Thursday at the Ecuadorean Embassy in London, where he had lived for years, after Ecuador withdrew the asylum it had granted him seven years ago.» 
  52. ^ Angelica Hagen (11. april 2019). «Julian Assange er arrestert i London». Dagbladet. Besøkt 11. april 2019. 
  53. ^ «Julian Assange dømt til fengsel». VG. Besøkt 1. mai 2019. 
  54. ^ «Julian Assange: Wikileaks co-founder jailed over bail breach». BBC News (engelsk). 1. mai 2019. Besøkt 15. mars 2020. 
  55. ^ Rebaza, Claudia; Fox, Kara. «UK judge denies US request to extradite Julian Assange». CNN. Besøkt 4. januar 2021. 
  56. ^ Jentoft, Morten (6. januar 2021). «Julian Assange blir ikke løslatt mot kausjon». NRK. Besøkt 17. januar 2021. 
  57. ^ «Priti Patel approves Julian Assange’s extradition to US». 17. juni 2022. Besøkt 17. juni 2022. 
  58. ^ «Dyrkingen av Julian Assange viser venstresidens begjær etter falske profeter, skriver Aage Borchgrevink». www.morgenbladet.no. 5. januar 2022. Besøkt 16. januar 2022. 
  59. ^ «Morgenbladets spaltist burde ikke fått lov til å påstå at Assange har vært en brikke i russernes spill». www.morgenbladet.no. 7. januar 2022. Besøkt 16. januar 2022. 
  60. ^ «Teorien om en sammensvergelse mot Assange savner grunnlag». www.morgenbladet.no. 16. januar 2022. Besøkt 16. januar 2022. 
  61. ^ «– Hvis publisering av lekket materiale er spionasje, innebærer det en kriminalisering av journalistikken». Utrop (engelsk). 19. mai 2022. Besøkt 7. november 2022. 
  62. ^ Borchgrevink, Av Aage; forfatter, Kritiker og; Helsingforskomiteen, seniorrådgiver i; Spaltist, Fast. «Teorien om en sammensvergelse mot Assange savner grunnlag». Morgenbladet (norsk). Besøkt 7. november 2022. 
  63. ^ Aarseth, Tori (22. desember 2021). «Tilfellet Assange: The good, the bad and the ugly». m24.no. Besøkt 7. november 2022. 
  64. ^ «Tiden er i ferd med å renne ut for Assange». www.aftenposten.no. Besøkt 2. november 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julian_Assange&oldid=24238552»