Nils Klim-prisen
| Nils Klim-prisen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utdeler | Kunnskapsdepartementet | ||
| Oppkalt etter | Nils Klim | ||
| Innstiftet | 2004 | ||
| Pris(beløp) | 500 000 NOK | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Frekvens | Årlig | ||
Nils Klim-prisen er en forskningspris som tildeles yngre, nordiske forskere under 35 år innen humaniora, samfunnsvitenskaper, juss og teologi. Vinneren skal ha utmerket seg med «fremragende bidrag, enten innenfor ett av prisens fagområder eller av tverrfaglig karakter».[1] Prisen kunngjøres årlig samtidig med Holbergprisen. Ved tildelingen legges det særlig vekt på «forskerens selvstendighet og evne til nyskaping». Prisen har en verdi på 500 000 norske kroner.[2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Nils Klim-prisen ble etablert som en del av Holbergprisens aktiviteter i 2003 og ble utdelt for første gang i 2004. Bakgrunnen for prisen er fastlagt i tredje paragraf av Holbergprisens statutter, hvor det slås fast at Holbergprisen også skal dele ut en «nordisk pris for yngre forskere». Prisen har i likhet med Holbergprisen som hovedformål å bidra til økt sosial bevissthet om ånds- og sosialvitenskapenes betydning.[1] Som en del av Holberguken i Bergen, arrangeres Nils Klim-seminaret hvert år der prisvinneren presenterer egen forskning på et åpent seminar.
Nils Klim-prisen har fått sitt navn etter hovedpersonen i Ludvig Holbergs roman Nils Klims reise til den underjordiske verden fra 1741.
Organisering[rediger | rediger kilde]
Nils-Klim prisen finansieres over statsbudsjettet, og administreres av Universitetet i Bergen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Universitetet i Bergen utnevner Holbergstyret, som velger vinneren av Nils Klim-prisen etter innstilling fra Nils Klim-komitéen.[3]
Nils Klim-komiteen består av nordiske forskere som arbeider innenfor prisens fagområder. Komitémedlemmene skal være fra hvert av de nordiske landene. I 2020 består Nils Klim-komitéen av Ástráður Eysteinsson (komiteleder, Islands universitet), Andreas Føllesdal (Universitet i Oslo), Xavier Groussot (Lunds universitet), Dorthe Staunæs (Aarhus Universitet), Susanna Paasonen (University of Turku) og Sara Stendahl (Handelshøyskolen, Göteborgs universitet). [4]
Tidligere komitémedlemmer er blant andre Frans Gregersen (Københavns Universitet), Martti Nissinen (Helsingfors universitet), Kirsti Strøm Bull (Universitetet i Oslo) og Björn Wittrock (Uppsala universitet).
Vitenskapelig ansatte ved universiteter, akademier og andre forskningsinstitusjoner kan nominere kandidater til Nils Klim-prisen. Prisvinneren må være under 35 år ved nominasjonsfristen. Det er ikke mulig å nominere seg selv.
Prisvinnere[rediger | rediger kilde]
| År | Vinnere | Bilder | Fagfelt | Institusjon | Land | Begrunnelse |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2004 | Claes de Vreese | - | Medievitenskap | Universitetet i Amsterdam | Danmark | «For forskning i skjæringsfelt mellom statsvitenskap, kommunikasjonsforskning og medievitenskap.»[5] |
| 2005 | Dag Haug |  |
Lingvistikk | Universitetet i Oslo | Norge | «For tradisjonell historisk språkvitenskap og moderne lingvistikk anvendt på klassiske språk.»[6] |
| 2006 | Linda Wedlin | - | Bedriftsøkonomi | Uppsala universitet | Sverige | «For å kombinere kommunikasjonsforskning, pedagogisk forskning og organisasjonsteori i studiet av hvordan undervisningsinstitusjoner påvirkes.»[7] |
| 2007 | Carina Keskitalo |  |
Samfunnsvitenskap | Umeå universitet | Sverige | «For forskning på arktisk identitet»[8] |
| 2008 | Anne Birgitta Pessi |  |
Religionssosiologi | Finlands Akademi | Finland | «For forskning på altruisme, rettferdighet i velferdsstaten, frivillighet og urban religion belyst gjennom kvantitative undersøkelser og hermeneutikk.»[9] |
| 2009 | David Bloch |  |
Filologi | Københavns Universitet | Danmark | «For sin forskning på Aristoteles og middelalderens omfattende aristoteliske tradisjon. Især for hans kritiske utgave av Aristoteles' De Memoria et Reminiscentia og nytolkning av Aristoteles’ teori om hukommelsen og en analyse av hvordan denne teorien ble mottatt av muslimske og kristne forfattere i middelalderen.»[10] |
| 2010 | Johan Östling |  |
Historie | Lunds universitet | Sverige | «For sin forskning på hvordan kunnskapene om nazismens grusomheter under andre verdenskrig endret påvirket Sverige i etterkrigsteiden og førte til nyorientering mot den anglosaksiske verden og bort fra tysk kultur.»[11] |
| 2011 | Jørn R. T. Jacobsen |  |
Rettsvitenskap | Universitetet i Bergen | Norge | «For sine analyser av grunnprinsipper for strafferett.»[12] |
| 2012 | Sara Hobolt |  |
Samfunnsvitenskap | London School of Economics | Danmark | «For sin forskning på sammenlignende politikk, herunder europeisk integrasjon, valg og referendum, men også samspillet mellom media, meningsdanningsprosesser og de politiske eliters og partisystemers mottakelighet og ansvarlighet.»[13] |
| 2013 | Ingvild Almås |  |
Samfunnsøkonomi | Norges Handelshøyskole | Norge | «Blant annet for sin forskning om inntektsulikhet og bruk av eksprimenter i økonomiforskningen»[14] |
| 2014 | Terje Lohndal |  |
Lingvistikk | NTNU | Norge | «For originale bidrag i Chomskiansk lingvistikk, både i fagfeltet formal syntaks og i semantikk»[15] |
| 2015 | Rebecca Adler-Nissen |  |
Statsvitenskap | Københavns Universitet | Danmark | «[F]or å kombinere antropologiske feltarbeidsmetoder og intervjuer i studien av diplomater som arbeider innenfor det europeiske systemet med grundig analyse av deres politiske forhandlinger og for å integrere perspektiver fra Goffman og Bourdieu i studiet av internasjonal politikk.»[16] |
| 2016 | Sanja Bogojević |  |
Rettsvitenskap | Lunds Universitet | Sverige | «For sin særegne tilnærming til en sentral problematikk innenfor EUs miljølovgivning, hvor hun fokuserer på handelen med utslipp.»[17] |
| 2017 | Katrine Vellesen Løken |  |
Økonomi | Universitetet i Bergen | Norge | «For sin forskning på de nordiske velferdsstatene.»[18] |
| 2018 | Francesca Jensenius |  |
Statsvitenskap | Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) | Norge | «For sin fremragende forskning på valg, utvikling, og likestillingsspørsmål i India og andre land.»[19] |
| 2019 | Finnur Dellsén |  |
Filosofi | Islandsk-svensk | «for sin forskning innen erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi»[20] | |
| 2020 | Fredrik Poulsen | Teologi | Københavns Universitet | Danmark | «for hans betydelige bidrag til forskning på Det gamle testamentet»[21] | |
| 2021 | Daria Gritsenko | Statsvitenskap/ Humaniora | Helsingfors universitetet | Finland | for hennes betydelige forskningsbidrag i krysningsfeltet mellom statsvitenskap, miljøstudier og digital humaniora. [22] | |
| 2022 | Elisa Katariina Uusimäki | Teologi | Aarhus Universitet | Danmark | for hennes betydelige forskningsbidrag innen studier av den antikke jødedoms litteratur og kultur. [23] | |
| 2023 | Simona Zetterberg-Nielsen | Litteratur | Aarhus Universitetet | Danmark | for hennes forskning på romanens historie, narratologi og fiksjonalitet.[24] | |
| 2024 | Siddarth Sareen | Samfunnsvitenskap | Universitetet i Stavanger | Norge | for hans forskning innen samfunnsvitenskaplige klima- og bærekraftsstudier. |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Longva, Hjørdis Maria (18. februar 2010). «Om Nils Klim-prisen». Holbergprisen. Besøkt 22. oktober 2018.
- ^ «Nils Klim-prisen». Holbergprisen. 10. mars 2015. Arkivert fra originalen 15. oktober 2018. Besøkt 15. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2015). «Nils Klim-komitéen». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 8. oktober 2018. Besøkt 15. oktober 2018.
- ^ «Nils Klim-komitéen». Holbergprisen. Besøkt 19. mars 2024.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Claes de Vreese». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 9. oktober 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (20. august 2009). «Dag Trygve Truslew Haug». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 26. juni 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Linda Wedlin». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 26. juni 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Carina Keskitalo». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 9. oktober 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (25. august 2009). «Anne Birgitta Pessi». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 9. oktober 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (25. august 2009). «David Bloch». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 9. oktober 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (16. mars 2010). «Johan Östling». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 9. oktober 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Schroeder, Pål (15. mars 2011). «Jørn Jacobsen». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 26. juni 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (14. mars 2012). «Sara Hobolt». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 24. juni 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Schroeder, Pål (12. mars 2013). «Ingvild Almås». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 26. juni 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2014). «Terje Lohndal». Holbergprisen. Arkivert fra originalen 26. juni 2018. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Anonym (12. mars 2015). «Rebecca Adler-Nissen». Holbergprisen.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2016). «Sanja Bogojević». Holbergprisen.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2017). «Katrine Vellesen Løken». Holbergprisen.
- ^ Longva, Hjørdis Maria (13. mars 2018). «Francesca Refsum Jensenius». Holbergprisen. Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Sandmo, Ole (13. mars 2019). «Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2019 er kunngjort». Holbergprisen. Besøkt 14. mars 2019.
- ^ «Holbergprisen til grunnlegger av feministisk kunsthistorie». Regjeringen.no. 5. mars 2020. Arkivert fra originalen 10. august 2020. Besøkt 19. juni 2021.
- ^ «Daria Gritsenko». Holbergprisen. 5. mars 2021. Besøkt 19. mars 2024.
- ^ «Elisa Katariina Uusimäki». Holbergprisen. 14. mars 2022. Besøkt 19. mars 2024.
- ^ «Simona Zetterberg-Nielsen». Holbergprisen. 14. mars 2023. Besøkt 19. mars 2024.