Siddhartha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Siddhartha (tysk: Siddhartha. Eine indische Dichtung) er en allegorisk dannelsesroman av den tysk-sveitsiske forfatteren Hermann Hesse. Det var Hesses niende roman og ble publisert i 1922 av S. Fischer Verlag.

Romanen handler om den unge brahminen Siddhartha som levde på samme tid som Gautama Buddha. Siddhartha var også Buddhas navn før sin opplysning og betyr «den som har oppnådd sine mål», av siddha (oppnådd) + artha (det som søkes etter). I boken blir Buddha kalt Gotama.

Siddhartha oppgir både familien og presteskapet for å forme sin egen livsoppfatning. Gjennom refleksjoner følger vi hans tankegang fra at den unge brahminen drar hjemmefra, og søker seg til et hardt asketisk liv. Videre lever han en hedensk og hedonistisk livsførsel i byen, før han bosetter seg ved en hellig elv. Romanen inneholder viktige innsikter i forholdet mellom den profane verden og den guddommelige, som Siddhartha søker.

Hesse skrev romanen i årene 1919 til 1922. I USA ble romanen utgitt i 1951 og ble svært innflytelsesrik på 1960-tallet. Den utkom første gang på norsk i 1972, og ble i 1976 utgitt som en del av Gyldendahls lanternebøker (nr 314).