Hedy Lamarr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hedy Lamarr
Hedy Lamarr in The Conspirators.jpg
Lamarr i The Conspirators (1944)
Født Hedwig Eva Maria Kiesler
9. november 1914
Wien i Østerrike-Ungarn
Død 19. januar 2000 (86 år)
Orlando i Florida i USA
Ektefelle Fritz Mandl (1933–1937) (skilt)
Gene Markey (1939–1941) (skilt) 1 barn
John Loder (1943–1947) (skilt) 2 barn
Teddy Stauffer (1951–1952) (skilt)
W. Howard Lee (1953–1960) (skilt)
Lewis J. Boies (1963–1965) (skilt)
Nasjonalitet Østerrike, USA
Utmerkelser EFF Pioneer Award
Aktive år 1930–1958
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Hedy Lamarr

Hedy Lamarr (født Hedwig Eva Maria Kiesler 9. november 1914 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 19. januar 2000 i Orlando i Florida) var en østerriksfødt amerikansk skuespiller og oppfinner. Selv om hun er mest kjent for sin filmkarriere hadde hun også en bemerkelsesværdig karriere som forsker og oppfinner: Hun var blant annet medutvikler av en tidlig form for spread-spectrum-kommunikasjon, en forløper for moderne trådløs kommunikasjon brugt i Wi-Fi-nettverk og trådløs telefoni.[1] Lamarr er også kjent som for å ha funnet opp bruken av frekvenshopping for å hemmeliggjøre radiokommunikasjon, sammen med komponistvennen George Antheil.[2]

Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lamarr ble født Hedwig Maria Eva Kiesler i en jødisk familie i Wien i Østerrike-Ungarn. Hennes far var Emil Kiesler, en bankier fra Lemberg. Hennes mor Gertrud født Lichtwitz, var en pianist fra Budapest.[3][4] Som barn studerte Hedy ballet og klaver. Da hun arbeidet med Max Reinhardt i Berlin, omtalte han henne som den vakreste kvinne i Europa.

Skuespillerinne[rediger | rediger kilde]

Som tenåring fikk hun flere store filmroller i tyske filmer, der hun spilte sammen med stjerner som Heinz Rühmann og Hans Moser.

I begynnelsen av 1933 medvirket hun i Gustav Machatýs beryktede film Ekstase; en tsjekkoslovakisk film laget i Praha, der hun spilte en uoppmerksom og likeglad gammel manns kjærlighetshungrende unge hustru. En kjærlighetsscene som vises ved næropptak av hennes opphissede ansikt og et langt opptak av henne, mens hun bader naken i en innsjø i skogen og løper naken gjennom skogen, gjorde filmen berømt.

Ekteskap med Friedrich Mandl[rediger | rediger kilde]

Den 10. august 1933 giftet hun seg med den 13 år eldre våpenfabrikant Friedrich Mandl fra Wien. Senere beskrev hun ham i sin selvbiografi Ecstasy and Me som en dominerende og sjalu mann som forbød henne å spille i filmer og til tider holdt henne innesperret i deres palé. Han oppkjøpte alle de kopier av filmen Ekstase han kunne få fatt på, ettersom han ikke likte hennes opptreden og ansiktsuttrykk i den. (Lamarr hevdet at hennes lidenskapelige ansiktsuttrykk skyldtes at instruktøren stakk henne med en nål).[5]

Mandl forhindret henne fra å fortsette sin skuespillerkarriere, og tok henne i stedet med til møter med teknikere og forretningspartnere. På disse møter fikk den matematisk begavede Lamarr førstehåndsinnsikt i avansert militærteknologi. Ellers var hun tvunget til å være på slottet Schwarzenau. Hun fortalte senere at Mandl til tross for sine jødiske røtter omgikkes nazistiske forretningsfolk, noe som gjorde henne rasende. I Ecstasy and Me skrev Lamarr at både Benito Mussolini og Adolf Hitler deltok i Mandls store fester. Hun fortalte først at hun slapp fri ved å kle seg ut som tjenestepike og flykte til Paris, der hun fikk skilsmisse og deretter flyttet videre til London. I en annen versjon overtalte Lamarr sin mann til å gå med på at hun deltok på en fest iført alle sine kostbare smykker. Senere bedøvet hun og en tjenestepike ham, og hun unnslapp landet med sine smykker.

Filmkarriere i Hollywood[rediger | rediger kilde]

Fra filmen Lady of the Tropics

I London møtte hun Louis B. Mayer. Hun skiftet på hans oppfordring navn til Hedy Lamarr – etternavnet som en hyldest til den vakre stumfilmsskuespillerinnen Barbara La Marr[5] som døde i 1926 av en overdose.

I Hollywood ble hun ofte sett i glamorøse og forførende roller. Hennes Hollywood-debut var i filmen Algiers (1938). Andre filmer var Boom Town (1940), White Cargo (1942), og så Tortilla Flat, basert på en roman av John Steinbeck. I 1941 ble hun og to andre Hollywoodskjønnheter - Lana Turner og Judy Garland - castet i det musikalske overflødighetshorn Ziegfeld Girl.

Hun spilte i 18 filmer fra 1940 til 1949 til tross for at hun fikk barn i 1945 og 1947. Hun forlot MGM i 1945 og fikk sin største suksess som filmskuespillerinne i Cecil DeMilles Samson and Delilah, den høyest inntjenende film i 1949. Men etter et forsøk på komikk med Bob Hope i My Favorite Spy gikk det nedforbakke med hennes karriere, og etter 1950 opptrådte hun kun sporadisk i film. En av hennes siste roller var som Jeanne d'Arc i Irwin Allens episke verk The Story of Mankind (1957).

Oppfinner[rediger | rediger kilde]

Hedy Lamarr, 1940

Hedy Lamarr, som var innbitt motstander av nasjonalsosialismen, utviklet en i 1942 patentert radiofjernstyring for torpedoer.[6] Dette var en innretning som ved selvstendig vekslende frekvenser var vanskelig å peile og derfor i det vesentlige sikret mot forstyrrelsessignaler. Hun hadde fått tenken til oppfinnelsen mens hun og komponisten George Antheil synkroniserte 16 pianolas fra hans Ballet Mécanique med en film. Dette fikk de til ved hjelp av synkront avspilte klaverruller (hullstrimler).

Problemet med radiofjernstyringen løste de ved hjelp av identiske hullstrimler i sender og mottaker. Slik kunne frekvensskiftene skje samtidig. Lamarr dro her nytte av at hun som hustru til våpenfabrikanten Fritz Mandl hadde fått tilgang til og innsikt i radioteknikk.[7] Lamarr og Antheil arbeidet i noen måneder med ideen innen de presenterte den for Det nasjonale oppfinnelsesråd (National Inventors Council) i desember 1940. Formann for rådet var Charles Kettering, forskningsdirektør for General Motors. Kettering foreslo for Lamarr og Antheil at de patenterte ideen. Med støtte fra en professor i elektroteknikk ved California Institute of Technology forberedte de patentsøknaden. Den 11. august 1942 ble den innvilget. Patentet ble imidlertid ikke benyttet av det amerikanske forsvar, slik at metoden aldri kom til krigstidsanvendelse.[8] Men metoden ligger i bunn for den samtidige frekvensveksling (frekvenshopping) som senere ble benyttet i kommunikasjonsteknikken som for eksempel ved Bluetooth-forbindelser og i GSM-teknikk.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Fra filmen Lady of the Tropics

I 1960-årene ble hun anklaget for butikktyveri og året etter utkom hennes selvbiografi Ecstasy and Me (1967). Samtidig kom Andy Warhols kortfilm Hedy (1966), også kjent som The Shoplifter (Butikstyven). Polemikken omkring butikktyveriet falt sammen med et forgjeves forsøk på å komme tilbake til filmen i Picture Mommy Dead (1966). Det endte med at Zsa Zsa Gabor fikk rollen. Hendelsen er begynnelsen av hennes selvbiografi:

Sitat En nylig aften, sittende alene hjemme lidende og rugende over min behandling på en politistasjon på grunn av en hendelse i et stormagasin, og etter å ha vært erstattet av Zsa Zsa Gabor (forestill deg hvordan det påvirket mitt ego!) regnet jeg ut at jeg hadde tjent og brukt omkring tredve millioner dollars. Allikevel hadde jeg tidligere samme dag ikke kunnet betale for en sandwich hos Schwabs. Sitat

I de neste år trakk Lamarr seg tilbake fra det offentlige liv og bosatte seg i Florida. Hun vendte kortvarig tilbake til overskriftene i 1991, da den 78-årige tidligere skuespillerinne igjen ble beskyldt for butikktyveri. Beskyldningen ble avvist.

Lamarr ble amerikansk statsborger den 10. april 1953.

Hun fikk en æresstjerne på Hollywood Walk of Fame, nummer 6.247.[9]

Hun var gift seks ganger: Med Fritz Mandl, Gene Markey, Sir John Loder, Teddy Stauffer, W. Howard Lee og Lewis J. Boles. Hun hadde tre barn.

Hedy Lamarr døde i Altamonte Springs, i nærheten av Orlando den 19. januar 2000. Hennes sønn Anthony Loder spredte hennes aske i Wienerwald i overensstemmelse med hennes ønske.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://archive.is/20120730020619/www.eff.org/awards/pioneer/1997.php Movie Legend Hedy Lamarr to be Given Special Award at EFF's Sixth Annual Pioneer Awards], Electronic Frontier Foundation, 11. mars 1997
  2. ^ «Vi kan takke gammel filmstjerne for sentral teleteknologi». digi.no. Besøkt 10. november 2015. 
  3. ^ Article: HIGH CLASS WHORE.(actress Hedy Lamarr)
  4. ^ HEDY LAMARR, SCREEN BEAUTY AND CELLULAR PHONE INNOVATOR
  5. ^ a b The ecstasy, The Independent, 30. januar 2005
  6. ^ US-Patent Nr. 2,292,387 Secret Communication System.
  7. ^ Eliza Schmidkunz: Player Pianos, Sex Appeal, and Patent #2,292,387. I: Inside GNSS, September 2006.
  8. ^ Hans-Joachim Braun: Advanced Weaponry of the Stars.
  9. ^ Hollywood Walk of Fame directory, Hollywood Chamber of Commerce
  10. ^ Calling Hedy Lamarr, Mischief Films

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]