Onkogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Illustration of how a normal cell is converted to a cancer cell, when an oncogene becomes activated

Et onkogen er et gen som potensielt kan forårsake kreft.[1] I kreftceller i disse ofte muterte eller uttrykt unormalt høyt.[2]

De fleste normale celler vil foreta en programmert form for celledød (apoptose) når kritiske cellefunksjoner blir forandret. Aktive onkogener kan forårsake at disse cellene som normalt ville død nå overlever og deler seg.[3]  Faktorer som mutasjoner i andre gener eller miljøfaktorer, som for eksempel en virusinfeksjon, er nødvendig for at de fleste onkogen kan forårsake kreft. Siden 1970-tallet har en mengde onkogen blitt identifisert som årsaker til kreft. Mange medisiner som brukes i kreftbehandling har proteiner kodet av onkogener som mål.[2][4][5][6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Termen "onkogen" (Oncogene) ble først brukt i 1969 av George Todaro og Robert Heubner ved det amerikanske Nasjonale kreftinstituttet .[7]

Det første bekreftede onkogenet ble oppdaget i 1970 og ble navngitt Src (uttalt sarc som i sarcoma). Src ble oppdaget som et onkogen i et retrovirus hos kylling. Eksperimenter utført av Dr. G. Steve Martin ved Universitetet i California, Berkeley bekreftet at Src originerte fra viruset.[8] Den første nukleotide-sekvensen av v-Src ble sekvensert i 1980 A.P. Czernilofsky et al.[9]

I 1976 ble det demonstrert av doktorer ved Universitetet i California, San Francisco, at onkogener var aktiverte proto-onkogener som finnes i mange organismer, inkludert mennesker. For denne oppdagelsen og bekreftelsen av Todaro og Heubners "onkogen-teori" ble de belønnet med Nobelprisen i medisin 1989.[10]
Onkoproteiner er alle proteiner som blir kodet av et onkogen og de spiller viktige roller i syntese av proteiner knyttet til kreftrelatert cellevekst. Noen onkoproteiner blir brukt som kreftmarkører for å påvise kreft hos en organisme. 

Proto-onkogen[rediger | rediger kilde]

Et proto-onkogen er et normalt gen som potensielt kan bli et onkogen gjennom mutasjoner eller unormalt høyt uttrykk. Proteinet produsert av et onkogen er kalt et onkoprotein.[11]  Proto-onkogener koder for proteiner som bidrar til regulering av cellevekst og differensiering. Proto-onkogener er ofte involert i signalisering og utføring av mitogene signaler, ofte gjennom deres proteinprodukt. Ved aktivering vil et proto-onkogen (eller dets genprodukt) bli en kreft-induserende årsak, et onkogen.[12] 

Eksempler på proto-onkogener inkluderer RAZ, WNT, MYC, ERK og TRK. Myc-genet er involvert i kreftformen Burkitts Lymfom, som starter når en kromosal translokalisering flytter en enhancer-sekvens til regionen som inneholder Myc-genet. Myc-genet koder for transkripsjonsfaktorer som er involvert i flere prosesser. Når en enhancer-sekvens blir feilplassert på denne måten fører dette til et høyere uttrykk av disse transkripsjonsfaktorene. Et annet eksempel Bcr-Abl-genet som finnes på Philadelphia-kromosomet, som er en misdannelse forårsaket av feilaktig translokering mellom kromosom 9 og 22. Bcr-Abl koder for en reseptor tyrosin-kinase som nå blir vedvarende uttrykt og fører til ukontrollert celledeling. Dette onkogenet er kjent for å forårsake Kronisk myelogen leukemi. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wilbur, Beth, editor.
  2. ^ a b Kimball's Biology Pages.
  3. ^ The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2002.
  4. ^ Croce CM (januar 2008). «Oncogenes and cancer». N Engl J Med. 358 (5): 502–11. PMID 18234754. doi:10.1056/NEJMra072367. 
  5. ^ Yokota J (mars 2000). «Tumor progression and metastasis». Carcinogenesis. 21 (3): 497–503. PMID 10688870. doi:10.1093/carcin/21.3.497. 
  6. ^ The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1989 to J.
  7. ^ The Emperor of All Maladies, Siddhartha Mukherjee, 2011, p. 363, endnote.
  8. ^ The Hunting of the Src, G.
  9. ^ (A.
  10. ^ Nobel Prize in Physiology or Medicine for 1989 jointly to J.
  11. ^ Chapter 20 - NEOPLASMS OF THE THYROID - in: Mitchell, Richard Sheppard; Kumar, Vinay; Abbas, Abul K.; Fausto, Nelson. Robbins Basic Pathology. Philadelphia: Saunders. ISBN 1-4160-2973-7. 
  12. ^ Todd R, Wong DT; Wong (1999). «Oncogenes». Anticancer Res. 19 (6A): 4729–46. PMID 10697588.