Harald Klakk

Harald Klakk
Født		Jylland
Død		844 Walcheren
Beskjeftigelse		Monark (812–813), monark (819–823), monark (826–827)
Embete		Danmarks monark (812–813) Danmarks monark (819–823) Danmarks monark (826–827) greve (Rüstringen, 827–)
Ektefelle		N.N. (Danish Queen 826-827)
Far		Halfdan
Søsken		Hemming Reginfred Anulo
Barn		Godfrid Haraldsson Gisla (?)
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Harald Klakk på Commons

Harald Klakk Halvdansson (ca. 800 – 846) var en dansk småkonge i Jylland sannsynligvis i tiden 812-815, og fra 819-826.

Dynastisk forbindelse

Harald Klakk oppgis noen steder i sagalitteraturen å være far til Tyra Danebod som ble gift med Gorm den gamle.^{[trenger referanse]} Gorm var den første kjente danske konge.

Hans datter Ingeborg kan ha vært gift med Sigurd Hjort, en småkonge på Ringerike i Norge.^{[trenger referanse]} Sigurd Hjorts mulige datter Ragnhild kan ha vært gift med Halvdan Svarte.^{[trenger referanse]} Disse forbindelsene er svært tvilsomme, og om de har levd er usikkert. Ólafía Einarsdóttir mener at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var moren, ble skrevet fordi kong Håkon Håkonsson av storpolitiske, internasjonale grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten. Hun hevder også at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av en konge i Sogn. Dette vil i så fall innebære at han arvet makten i Sogn via sin mor. Diktet Nóregs konungatal fra 1100-tallet slår fast at Harald var en Sognekonge.

Harald Klakk blir nevnt i Þáttr af Ragnars sonum (Tåtten om Ragnarssønnene) og Snorre Sturlasons Halvdan Svartes saga i Heimskringla, hvor Snorre kaller ham for «Klakk-Harald».

I Roskildekrøniken blandes Klakk-Harald sammen med Harald Blåtann. Sven Aggesens krønike (Brevis Historia Regum Dacie, som delvis antas å bygge på Roskildekrøniken) oppgir Klakk-Harald som far til Gorm den gamle, noe som etter all sannsynlighet er feil..

Etymologi

Tilnavnet «Klakk» var neppe positivt ment. Norrøne «klakk» betyr (fugle)kvitter. Den opprinnelige betydning av ordet var «å lyde» eller «smelle» (fra urgermansk klakan). Via betydningen «noe som brister med et smell» kom klakk til å bety «svak» eller «kraftløs». Denne betydning gjenfinnes i svensk dialekt og gjenfinnes også i det beslektede norrøne ordet kløkkr som betyr «bløt» eller «ettergivende».

Underkastet frankerkongen

I løpet av styret til frankerkongen Ludvig den fromme (Ludvig I av det tysk-romerske rike) hadde det tysk-romerske riket ingen effektiv flåte, og det gjorde kysten av Friesland sårbart for angrep fra sporadiske danske vikingangrep. I 826 innledet kong Ludvig forhandlinger med Harald Klakk og tilbød å gi denne deler av Friesland som len ved at Harald til gjengjeld forsvarte den frisiske kysten mot framtidige vikingangrep. Harald tok imot og senteret for lenet var lokalisert i nordvestlige Tyskland, vest for Oldenburg.

Ifølge danske kilder skal Harald Klakk ha vært en bror av en Anulo Halvdansson som ble kåret til samkonge med en annen bror Reginfred Halvdansson i 812 inntil de ble fordrevet av sønnene til kong Gudrød Sigfredsson Veidekonge to år senere. I disse kampene ble Reginfred drept. Det var derfor i Haralds fordel å søke støtte hos den mektige kong Ludvig den fromme, ikke minst ved at denne var sønn av den berømte Karl den store. I 815 går han inn i Jylland med frankisk hær og Gudrødsønnene trekker seg tilbake til Fyn. Frankerhæren returnerer derimot sørover etter å ha tapt styrker i et bakhold.

Kristnet

I 826 er Harald Klakk i et møte i det kongelige palasset i Ingelheim am Rhein hvor frankerkongen uttrykker sin bekymring for urolighetene i grenseområdene i nord. Det sies at Harald og hans følge mottatt med stor prakt, og som gjenytelse lar den danske småkongen seg døpe i et kirkemøte den 24. juni 826, noe som må ses som både en symbolsk som direkte underkastelse for kong Ludvig den fromme.

Når han drar deretter tilbake til Danmark, sannsynligvis til Hedeby, sammen med to munker, Ansgar og Aubert, for å spre kristendommen i det hedenske nord. Med tiden ble munkene fordrevet av Eirik Barn (også nevnt som Hårik, Rørek, Horik, Horik av Dorestad eller Hårik den gamle), en av sønnene til Gudrød Sigfredsson Veidekonge

Harald Klakk døde i Rüstringen i år 846.

Det er en kilde som nevner at en landflyktig kong Harald dukker opp i Normandie med 60 skip. Det er for tidlig for at det kan være Harald Blåtann, og man har spekulert på om det isteden kan ha være Harald Klakk, men dette kan ikke verifiseres.