Erling Lorentzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erling Sven Lorentzen
Erling Lorentzen.jpg
Erling Lorentzen
Født 28. januar 1923 (93 år)
Norge Oslo
Ektefelle Ragnhild, fru Lorentzen
Far Øivind Lorentzen
Barn Haakon Lorentzen, Ragnhild Lorentzen
Nasjonalitet Norge
Medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Kompani Linge
Utmerkelser kommandør av St. Olavs Orden, St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehusets 100-årsmedalje, Sydkorsordenen, Haakon VIIs 70-årsmedalje
Troskap Norge Norge
Tjenestetid 19441945
Rang Fenrik[1]
Enhet Kompani Linge
Militære slag Andre verdenskrig
Senere arbeid Forretningsmann

Erling Sven Lorentzen (født 28. januar 1923 i Oslo) er en norsk skipsreder og industrigründer. Han er tidligere motstandsmann og offiser i Kompani Linge. Han er enkemann etter prinsesse Ragnhild av Norge, eldste datter av kong Olav V.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Lorentzen er yngste sønn av skipsreder Øivind Lorentzen og Ragna Nilsen (datter av Peder Nilsen).

Han kommer opprinnelig fra Huseby i Oslo.

Andre verdenskrig og livvakttjeneste fra 1945[rediger | rediger kilde]

Da tyskerne angrep Norge i 1940 meldte 17 år gamle Erling Lorentzen seg som frivillig i Gudbrandsdalen. Etter å ha tatt examen artium tok han seg over til Storbritannia hvor han gjennomgikk trening i Skottland som del av militæravdelingen, Kompani Linge. I 1944 ble han militær områdesjef i Hallingdal (på vegne av Norges regjering - i eksil).[2][3]

Under andre verdenskrig samarbeidet han blant annet med motstandsmannen Gunnar Sønsteby.[4]

Han var livvakt for kongefamilien, fra båten kom til kai i Oslo den 7. juni 1945. Det var slik han møtte sin tilkommende kone, Ragnhild - kronprins Olavs eldste datter. Prinsessen og Lorentzen skrev brev til hverandre mens Lorentzen gikk på skole i USA.[5]

Lorentzen er utdannet Master of Business Administration ved Harvard Business School i 1948.

Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]

«Gradvis seilte han opp som en beiler for kongsdatteren. Han fikk høre at han ville bli et problem for kongefamilien. [Lorentzen:] «Jeg visste jo at en kongelig ikke skulle gifte seg med en plebeier som meg. Det var uhørt, hadde ikke skjedd i Norge på 600 år.» Lorentzen valgte å snakke med kongen selv. [Lorentzen:] «Vi hadde en åpen samtale. Han ga meg ingen velsignelse. Jeg forsto senere at han hadde tatt det opp med statsministeren og stortingspresidenten», skrev Vårt Land.[5]

15. mai 1953 giftet de seg i Asker kirke. På vei til alteret ble Lorentzens tilkommende kone ledsaget av sin far kronprins Olav, som var iført admirals gallauniform.[6]

Paret bosatte seg i Brasil etter bryllupet. Planen var at de skulle være der i ett år, men de ble der for godt. De fikk tre barn, Haakon Lorentzen (født 23. august 1954), Ingeborg Lorentzen (født 27. februar 1957) og Ragnhild Lorentzen (født 8. mai 1968).

Forretningsmann[rediger | rediger kilde]

I 1968 grunnla Lorentzen industriforetaket Aracruz Celulose, som etter hvert ble et milliardkonsern.

Han etablerte virksomheter i Sør-Amerika. Fra 1958 til 2008 drev Lorentzen stort innenfor rederivirksomhet samt brasiliansk tømmer. Han grunnla Aracruz Celulose, som ble verdens største produsent av bleket kortfibret cellulose, i 1968. Dette selskapet solgte familien i 2008 videre til medaksjonær Votorantim for flere milliarder kroner.[7]

Han har støttet «Norges forsvarsevne»-kampanjen med en million kroner (per 2015).[8]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin krigsinnsats mottok han St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje. I 1977 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Lorentzen ble i 2005 tildelt Kongehusets 100-årsmedalje[9] og i 2016 ble han tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016[10]. Han er også innehaver av Den brasilianske Sydkorsordenens storkors.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjems-Onstad. Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. s. 202
  2. ^ «Erling Lorentzen», fra Norsk biografisk leksikon
  3. ^ SIGURD BJØRNESTAD (2. januar 2011). «Erling Lorentzen satser på kraft i Afrika». Aftenposten. Besøkt 2. januar 2011. 
  4. ^ Sønsteby, Gunnar (1996). Rapport fra nr. 24. Orion. s. 48, 50, 51, 95, 96. 
  5. ^ a b «Ragnhild var en meget tapper kvinne», fra Vår land, 23. mai 2014
  6. ^ «Enkemann Erling Lorentzen snakker ut om tapet av prinsesse Ragnhild», Dagbladet 16. oktober 2014
  7. ^ «Erling S. Lorentzen MBA 1948». Harvard Business School. Besøkt 19. november 2016. 
  8. ^ Simen Tallaksen, Lars Unar Larsen Vegstein (7. juli 2015). «Blar opp for opprustning». Klassekampen. Besøkt 19. november 2016. «I tillegg til Horn har også forretningsmennene Christen Sveaas og Erling Lorentzen spyttet inn én million kroner hver.» 
  9. ^ Det Kongelige Hoff, Årsberetning 2005, s. 48.
  10. ^ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehuset

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]