Bertil av Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bertil av Sverige
Prins Bertil 1934.jpg
Prins Bertil, 1934
Født28. februar 1912[1][2]
Stockholm
Død5. januar 1997 (84 år)
Stockholm
Gravlagt Kungliga begravningsplatsen
Ektefelle Lilian av Sverige
Far Gustav VI Adolf av Sverige
Mor Margaret av Connaught
Søsken Ingrid av Danmark, Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten, Carl Johan av Sverige, Sigvard av Sverige
Beskjeftigelse Militær, skøyteløper
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Krigsvetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelser
13 oppføringer
Storkors av St. Olavs Orden, Serafimerordenen, Republikken Østerrikes fortjenstorden, Terra Mariana-korsets orden, Elefantordenen, storkors av Kristusordenen[3], storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1966), Illis quorum, storkors av Den islandske falkeorden, storkors av Vasaordenen, Kongens medalje, Keiser Menelik IIs orden, storkorset av Karl IIIs orden

Bertil av Sverige eller Bertil Gustaf Oscar Carl Eugén (født 28. februar 1912 i Stockholm, død 5. januar 1997 samme sted) var prins av Sverige og hertug av Halland. Prins Bertil hadde stor interesse for biler og var også ivrig tilhenger og utøver i en rekke idretter, blant annet tennis.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Prins Bertil var sønn av kong Gustav VI Adolf av Sverige og hans første hustru, prinsesse Margaret av Connaught. Hans eldste bror, arveprins Gustav Adolf av Sverige, døde i 1947, og etterlot seg en ett år gammel sønn, samtidig som alle de andre arvingene til tronen hadde mistet sine rettigheter som følge av sine ekteskap.

Ekteskap, arvefølge[rediger | rediger kilde]

Dermed var sjansene svært store for at Bertil en dag ville bli regent. Som følge av dette valgte prins Bertil å ikke gifte seg med walisiske Lilian Davies, ettersom dette ville ta fra ham arveretten.

Uansett, hans far levde lenge nok til at Bertils nevø Karl XVI Gustav ble myndig, og den nye kongen ga Bertil tillatelse til å gifte seg med Lilian Davies. Bryllupet fant sted 7. desember 1976. Inntil kronprins Carl Philips fødsel i 1979 var prins Bertil fortsatt først i arverekken.

Da arveloven ble endret i 1980 ble arverett til tronen innskrenket til bare å gjelde etterkommerne av Karl XVI Gustav, men det ble likevel gjort en unntak for prins Bertil, slik at han fortsatt var i arverekken etter kongens barn.[trenger referanse]

Prins Bertil med sin far, daværende Kronprins Gustav (VI) Adolf og Kong Gustav V i 1943

Sjøoffiser[rediger | rediger kilde]

Bertil var en stor del av sitt liv aktiv sjøoffiser. Han praktiserte ombord på torpedokrysseren «Örnen» i 1928 og jageren «Nordenskjöld» i 1929. Innskrivning som sjøökadett ved Kungliga Sjökrigsskolan fant sted 25. juni 1931 med kadettnummer 1. I løpet av sin utdannelse til sjøoffiser foretok prinsen sjøekspedisjoner ombord på orlogsbriggen «Falken» i 1931, panserkrysseren «Fylgia» og torpedokrysseren «Psilander» 1931-1932, samt panserskipet «Oscar II» og torpedokrysseren Örnen 1934. Sjøoffiserseksamen fulgte den 4. oktober 1934.[4]

Årene 1935-1937 var Bertil assisterende marineattaché i Paris[4].

Etter andre verdenskrigs utbrudd var Bertil torpedooffiser ombord på jageren «Malmö».[5] Fra 1940 tjenestegjorde prinsen på motortorpedobåt ved Gålöbasen i Stockholms skjærgård, blant annet som fartøysjef på motortorpedobåtene T4 (1940) og T15 (1941). I 1941 var Bertil flåtens prøvetursjef for fire motortorpedobåter (T15-T18), som ble bygd av Kockums og hadde italienske motorer fra Isotta Fraschini.[6]

1942-1945 tjenestegjorde Bertil som assisterende marineattaché i London.[7]

Bertil var første æresmedlem i Kungliga Örlogsmannasällskapet (innvalgt 2. april 1941)[8] og Kungliga Krigsvetenskapsakademien (fra 1952) samt æresmedlem i Svenska flottans reservofficersförbund (fra 1950)[9].

Interesser[rediger | rediger kilde]

Bertil i en Porsche 356 Speedster (1955)

Bertil var kjent som «motorprinsen» på grunn av sin interesse for biler, som han samlet på. Han var også idrettsinteressert og ble dermed også kalt «idrottsprinsen». Andra populære kallenavn var «skridskoprinsen», «hopparprinsen», «flygarprinsen», «Mc-prinsen», «golfprinsen» og «bouleprinsen».[10] I mange år var han leder for Riksidrottsförbundet og i ett år på 1940-tallet dessuten for Svenska Golfförbundet.

Sannsynligvis var det Bertils motorinteresse som førte til at han fikk innvie Sveriges første motorvei (den 11 kilometer lange strekningen mellom Malmö og Lund) i 1953.[11] Han klippet ikke bare innvielsesbåndet, men var også den første å kjøre på denne motorveien.

Bertil ble i 1952 tildelt storkors av St. Olavs Orden, i 1953 med kjede.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Prinz Bertil von Schweden, 00000007236
  2. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Bertil of Sweden, 8824978
  3. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  4. ^ a b Hafström, Georg, red. (1942). Kungliga Sjökrigsskolan 1867-1942. Eskilstuna. s. 431. 
  5. ^ Ekegren, Lars, red. (1983). Prins Bertil berättar. Svenska Dagbladets förlag AB och Bra Böcker. s. 72. ISBN 91-7738-013-4. 
  6. ^ Motortorpedbåt. Vimmerby. 1994. ISBN 91-8622402-6. 
  7. ^ Ekegren, Lars, red. (1983). Prins Bertil berättar. Svenska Dagbladets förlag AB och Bra Böcker. s. 77ff. ISBN 91-7738-013-4. 
  8. ^ Kungliga Örlogsmannasällskapet 1771-1971. Östervåla: Tofters tryckeri AB. 1971. s. 308. 
  9. ^ Matrikel för Svenska Flottans reservofficersförbund 2002. Stockholm: Elanders Gotab tryckeri. 2002. s. 12. 
  10. ^ Luthander, Per (1991-11-23): "Per Luthander möter Prins Bertil: Livsnjutare som inte gillar att hålla tal". dn.se. Lest 27. mai 2015.
  11. ^ Topelius, Christer, red. (1968). Tidsspegeln 1900-1967. s. 1953/9.