Anton Niklas Sundberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anton Niklas Sundberg
Portrait of swedish arch bishop anton niklas sundberg.jpg
Født27. mai 1818
Uddevalla
Død2. februar 1900 (81 år)
Uppsala
Gravlagt Uppsala gamle kirkegård
Beskjeftigelse Prest, teolog, universitetslærer, politiker, historiker
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Svenska Akademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelse Serafimerordenen

Anton Niklas Sundberg (født 27. mai 1818 i Uddevalla, død 2. februar 1900 i Uppsala) var en svensk teolog, politiker og luthersk biskop.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anton Niklas Sundberg var sønn av hattemakeren Sven Sundberg og hans hustru Sara Katarina Lund. Han mente selv at det skulle være å kokettere å snakke om barndommen som små omstendigheter.

Han ble student ved Uppsala universitet 18 år gammel og filosofie kandidat der i 1841.[1] Året etter, i 1842, ble han filosofie doktor og teologie kandidat og dosent i Symbolikk og kirkehistorie i 1845 og dosent i teologiska prenotioner i 1846.[1]

Prest i Svenska kyrkan[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i 1845. Senere ble han juris hedersdoktor ved Københavns universitet i 1879. Den akademiske løpebane ble innledet med at han ble adjunkt i teologi ved Lunds universitet i 1849 og årene 1852–1856 professor i dogmatikk og moralteologi.[1] Årene 1856–1864 var han professor i kirkehistorie og symbolikk ved universitetet. Året 1861 ble han utnevnt til domprost i Lund.

Biskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]

I 1864 ble han biskop i Karlstad og i 1870 erkebiskop i Uppsala og prokansler ved Uppsala Universitet.

Både på kirkens, skolevesenets, teologiens og politikkens område spilte Sundberg en stor rolle. Han kjempet for statskirkens interesser både overfor de frikirkelige og overfor de ikke-kirkelige.

Årene 1865-72 var han medlem av Riksdagens Annet Kammer og i samme tidsrom formann for det, og etter 1876 var han medlem av Første Kammer. Et par ganger ble han oppfordret til å overta kirkeministerporteføljen og i 1888 ønsket man ham endog som sjef for et nytt ministerium, men disse anmodninger avslo han for bedre å kunne tjene kirken.

Som etterfølger til Ludvig Manderström ble han i 1874 medlem av det svenske Akademi. Av hans skrifter kan fremheves Jakob Ulfsson (1877) og Om den kyrkliga bekännelsens vigt och betydelse (1880).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]