Maldiskusjon:Kraftverk Møre og Romsdal
Inndeling i vassdrag[rediger kilde]
Takk til BjørnN for oppretting og utbedring av kraftverksmaler. Jeg synes imidlertid den tidligere inndelingen i vassdrag er bedre. Rauma, Eira/Aura og Driva hører sammen fordi vann fra Aura overføres til Sunndalsøra, mens vann fra Mardøla (Eira-vassdraget det også) overføres til Rauma gjennom Grytten kraftverk. I selve Rauma er bare Verma regulert, resten av elven er ikke bygget ut. Såvidt jeg kan forstå er ikke Surna og Bøvre knyttet til Sunndalen. Så selv om Sunndalen er på Nordmøre og utnytter vann fra Sør-Trøndelag også, hører det sammen med Eikesdalen og Romsdalen. Jeg foreslår derfor at vi bruker følgende gruppering for de store verkene i fylket:
- Surna og Bøvra
- Driva-Aura-Rauma-systemet samt mindre kraftverk som Verma og Dokkelva
- Tafjordvassdraget
--Erik den yngre (diskusjon) 7. jul. 2015 kl. 22:49 (CEST)
- Da jeg ordnet malen nord-syd flyttet jeg Driva til de andre elvene på Nordmøre fordi det virket forvirrende at den var lagt sammen med et romsdalsvassdrag. Jeg tror imidlertid at en hovedinndeling på grunnlag av vassdragsområdene, slik som i de andre malene, er mer hensiktsmessig enn inndelingen Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Jeg hadde tenkt å ta det etter at de manglende malene nord for Sør-Trøndelag har blitt opprettet. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. jul. 2015 kl. 10:08 (CEST)
- Ja jeg har eksperimentert litt med dette. Organisering etter vassdrag tror jeg generelt er det beste. For Østlandet og Trøndelag med sine lange elver som dekker store områder fungerer dette godt. Vestlandet har også en del store elver og kraftverksystemer som Aura, Tafjord, Jostedalen, men også en mengde mindre elver som går rett i fjorden (Dyrkorn f.eks), det er også en del små kraftverk i vassdrag som forøvrig ikke er bygget ut (Verma er et eks). For store deler av Vestlandet tror jeg derfor vi bør bruke f.eks. kommuner eller område (Nordmøre, Nordfjord) som sortering. Grensene mellom disse områdene følger stort sett vannskillene. Disse tingene oppdaget jeg da jeg laget mal for S&F. I Breimsvassdraget er det mange kraftverk, de fleste i Gloppen men noen i Jølster kommune (SUnnfjord). I tillegg er det mange andre mindre kraftverk i Gloppen og i Nordfjord ellers, så det var vanskelig å finn en god inndeling. --Erik den yngre (diskusjon) 8. jul. 2015 kl. 11:13 (CEST)
- PS. Jeg hadde også en baktanke om å antyde hva som er de store verkene/systmene slik at det ikke bare blir en veldig lang liste med mikrokraftverk på 0,1 MW og kjempeverk på 1000 MW om en annen. Aura-Driva-Grytten systemet er feks et av de store, mens Heina er heller lite. Tafjord er et annet stort system, men med en blanding av store og små stasjoner. Tilsvarende i Sogn der en håndfull verk står for mesteparten av produksjonen: Høyanger, Aurland, Jostedal og Vik. --Erik den yngre (diskusjon) 8. jul. 2015 kl. 11:28 (CEST)
Aura kraftverk har utløp ved Sunndalsfjorden, ved Litledalselvas munning. Så det er korrekt å ikke relatere dette til Driva slik jeg opprinnelig gjorde. --Erik den yngre (diskusjon) 16. jul. 2015 kl. 16:26 (CEST)
Eira vs Aura[rediger kilde]
Grytten kraftverk tar vann fra Mardøla, som har naturlig avløp til Eikesdalsvatnet. Mardøla inngår i Eira, men ikke i Aura (Aura inngår i Eira-vassdraget). Dokkelva/Kanndalselva har felles utos med Eira i fjorden, men regnes av NVE som separate vassdrag. --Erik den yngre (diskusjon) 5. aug. 2015 kl. 16:14 (CEST)